Andreas Jacobsen
| Andreas Jacobsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. feb. 1909[1] | ||
| Død | 20. mars 1995 (86 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje Stavanger Aftenblads kulturpris (1973) Stavanger kommunes kulturpris (1983) | ||
Andreas Jacobsen (født 6. februar 1909 i Stavanger, død 20. mars 1995) var en norsk forfatter. Han skrev en rekke fortellinger på stavanger-dialekt og er kjent under kunstnernavnet «Ajax».
Andreas ble født i Vinkelgaten 16, mellom Pedersgata og Fiskepiren i Stavanger.[2] Her bodde han også til han ble fjorten år, da familien flyttet til Våland. Seksten år gammel startet han som bud i Det Stavangerske Dampskibsselskap, og han ble værende i selskapet fram til han gikk av med pensjon i 1976. Da var han personalsjef.
Andreas ville egentlig bli tegner, men det var en umulig levevei i de harde trettiårene. De første artiklene sine illustrerte han selv. Etter hvert ble det tegneren Henry Imsland en ofte brukt illustratør.
Jacobsen møtte ofte de to vennene Gard Paulsen og Michael Håland til et slag sjakk om søndagen. Paulsen var fotograf og hadde blant annet oppdrag for Stavanger Aftenblad. Jacobsen leste et par av de første tekstene sine for vennene, og dette førte til at Paulsen tok med tekster og tegninger til redaksjonssekretær Sven N. Oftedal i Stavanger Aftenblad. Dette ble starten for en lang rekke tekster og fortellinger fra Jacobsens hånd i avisa.[3] Den første teksten sto på trykk 8. september 1934, den siste 9. oktober 1991.
I starten brukte Jacobsen pseudonymet «Ajaks», men endret dette snart til «Ajax». Under dette navnet er han blitt en svært populær forfatter i hjembyen. Gjennom historiene beskrev Jacobsen ulike sider ved bylivet. Ajax skrev på stavanger-dialekt. Spesielt kjente er historiene om Johanna og Broremann: Disse to har fått en egen statue i bunnen av Nygata, laget av Svein Håvarstein.
Stavangerfarsen «Gudlabadne te na mor» skrev Ajax på bestilling fra teatersjef Bjørn Endreson, og stykket hadde urpremiere 2. juledag 1957.[2] Det er siden blitt vist en rekke ganger på Rogaland Teater, med stor suksess.
Ajax laget også visetekster, blant annet «Det e sjynt å kjøra buss», «Hyttå på Bersagel» og «And i Breiavann».
Jacobsen mottok en rekke priser, blant annet Stavanger kommunes kulturpris i 1983. I 1985 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull.
Bokutgivelser
[rediger | rediger kilde]- Ongane i gadå (1943)
- Slage' på «Parra» (1943)
- Han Marton og di (1952)
- Live e' herligt (1968)
- Ajax (1956). Beint te Breiavatnet. Stabenfeldt. ISBN 978-82-53-20166-5.
- Ajax (1974). Hestalort og mannskor. Dreyer bok. ISBN 978-82-70-96131-3.
- Ajax (1983). Heia Gundersen. Dreyer bok. ISBN 978-82-70-96120-7.
- Ajax (1984). Sengaplass te adle. Dreyer bok. ISBN 978-82-70-96139-9.
- Ajax (1984). Midt i blant oss. Dreyer bok. ISBN 978-82-70-96134-4.
- Ajax (1988). Sokkaseg og hjertelag. Dreyer bok. ISBN 978-82-70-96130-6.
- Ajax (1988). Johanna, Broremann og Frk. Sørensen. Dreyer bok. ISBN 978-82-70-96211-2.
- Ajax (1988). Far og mor te an Marton. Dreyer bok. ISBN 978-82-70-96212-9.
- Ajax (2007). Ajax den store. Oslo: Kulturhuset forlag. ISBN 978-82-92-57904-6.
- Ajax (2009). Ajax i hondre, Kulturhuset Forlag
- Ajax (2013) Ajax: Ongane i gadå 1. CD. Dreyer Bok As
- Ajax (2013). Ajax - femti utvalgte, Dreyer Bok As
- Ajax (2014) Ajax: Ongane i gadå 2. CD Dreyer Bok As
- Ajax (2016). Vår alles kjære Ajax. Dreyer Bok As. ISBN 9788293193791
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ oppført som “Ajax”, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.erlingjensen.net Arkivert 29. desember 2010 hos Wayback Machine. Andreas Jacobsen (Ajax). Besøkt 23. september 2012
- ^ *Ajax (1956). Slaget på Parra. Dreyer Bok Stavanger. ISBN 82-7096-065-9. [Forord av Torleiv Kvalvik]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Andreas Jacobsen hos Sceneweb