Hopp til innhold

Animisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Animisme (fra latin anima, sjel)[1] er en religiøs og filosofisk oppfatning om at alle ting i naturen har en sjel eller ånd. Dette inkluderer ikke bare mennesker og dyr, men også planter, steiner, fjell, elver og andre naturfenomener. Hvert element i naturen anses å være besjelet og å ha en bevissthet eller livskraft.

Historie og utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Animisme er en av de eldste trosretningene i menneskehetens historie og har røtter i førhistorisk tid. Den er særlig utbredt i tradisjonelle samfunn og urfolk over hele verden, inkludert i Afrika, Asia, Amerika og Oseania. Mange av disse kulturene har utviklet komplekse systemer av ritualer og mytologi basert på animistiske prinsipper.

Begrepet "animisme" ble først introdusert av den britiske antropologen Edward Burnett Tylor i sin bok Primitive Culture fra 1871.[2] Tylor brukte termen for å beskrive det han mente var den mest grunnleggende formen for religion, basert på troen på ånder og sjeler.

Grunnleggende prinsipper

[rediger | rediger kilde]

Animismen ser verden som gjennomsyret av ånder og krefter som kan påvirke menneskers liv. Disse åndene kan være velvillige, nøytrale eller ondsinnede, og de må ofte blidgjøres gjennom ofringer, bønner eller ritualer. Sentrale konsepter innen animisme inkluderer:

  • Besjeling av naturen: Alle naturfenomener har en sjel eller ånd.
  • Forfedrekult: Forfedre anses ofte for å fortsette å eksistere som ånder som kan påvirke de levendes verden.
  • Åndeverden: En parallell verden befolket av ånder som kan kommunisere med menneskene.
  • Shamanisme: Bruk av sjamaner eller åndemedium som mellomledd mellom den materielle verden og åndeverdenen.

Animisme i moderne tid

[rediger | rediger kilde]

Selv om animisme tradisjonelt er knyttet til førmoderne samfunn, har interessen for animistiske tanker økt i moderne tid, spesielt innen nyreligiøse bevegelser, økospiritualitet og nyhedendom. Noen moderne miljøfilosofier har også hentet inspirasjon fra animistiske syn på naturen som levende og besjelet.

Forhold til andre religioner og filosofier

[rediger | rediger kilde]

Animisme er nært beslektet med panteisme, som hevder at guddommen er tilstede i alt som eksisterer. Den skiller seg imidlertid ved å tilskrive individuelle ånder til enkeltobjekter eller fenomener, snarere enn å se alt som en del av en enhetlig guddom.

I mange kulturer er animistiske tradisjoner blitt synkretisert med større verdensreligioner som buddhisme, hinduismen, kristendom og islam, noe som har resultert i unike lokale trosformer.

Kritikk og debatt

[rediger | rediger kilde]

Noen forskere har kritisert bruken av begrepet "animisme" som et etnosentrisk konsept som ble brukt til å beskrive ikke-vestlige trosformer fra et vestlig perspektiv. Det er også debatt om hvorvidt animisme bør betraktes som en egen religion eller som et sett av praksiser og overbevisninger innenfor ulike religiøse systemer.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «animisme», NAOB
  2. ^ Tylor, E.B. (1871). Primitive Culture. London: John Murray. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Harvey, Graham (2006). Animism: Respecting the Living World. Columbia University Press.
  • Bird-David, Nurit (1999). "“Animism” Revisited: Personhood, Environment, and Relational Epistemology". Current Anthropology 40(S1): S67–S91.