Hopp til innhold

Antonín Eltschkner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Antonín Eltschkner
Født4. jan. 1880Rediger på Wikidata
Polička
Død22. feb. 1961[1]Rediger på Wikidata (81 år)
Brno
BeskjeftigelseTeolog, esperantist, katolsk prest (1905–), katolsk biskop (1933–) Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetTsjekkoslovakia
GravlagtBřevnov cemetery[2]
Våpenskjold
Antonín Eltschkners våpenskjold

Antonin Eltschkner (født 4. januar 1880 i Polička i Böhmen i Østerrike-Ungarn, død 22. februar 1961 i Brno i Tsjekkoslovakia) var prelat og biskop i den katolske kirke i Tsjekkoslovakia. Han var en ledende esperantist i Tsjekkoslovakia.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Antonin Eltschkner gikk på barneskolen i hjembyen og deretter på gymnasium i Litomyšl. Etter dette dro han til Roma for å studere, først i oktober 1890 til Collegium Bohemicum, derfra for å studere filosofi og teologi ved Urbaniana og ved Angelicum.

Han tok doktorgraden og ble ordinert til prest 18. mars 1905 i Roma. Hjemme ble han inkardinert i presteskapet i Hradec Kralové. Han var kapellan og religionslærer i Hradec Kralové Königgrätz og ble så professor i Praha i 1926, der han underviste i religion og tysk. Fra 1922 til 1925 var han president for ligaen for de katolske esperantistene i Tsjekkoslovakia.[3]

Den 16. september 1926 utnevnte erkebiskop František Kordač ham til Prahas metropolitankapittel. I 1927 ble han den første direktør for «Katolsk Aksjon», hvis oppgave vaar å gi økonomisk støtte til de katolske misjonee i verden, til Collegium Nepomucenum i Roma, og til bygging av kirker i Prahas forsteder.

Den 10. februar 1933 ble han utnevnt av pave Pius XI til hjelpebiskop i Praha og samtidig titulærbiskop av Zephyrium. Han ble bispeviet den 19. mars 1933 av erkebiskopen av Praha, Karel Boromejský Kašpar. Medkonsekratorer var Mořic Pícha, biskop av Hradec Králové, og Johannes Nepomuk Remiger, hjelpebiskop i Praha.[4]

1940 utnevnte pave Pius XII Antonín Eltschkner som biskop av České Budějovice; nasjonalsosialistene forsøkte å forhindre dette ved å foreslå den tyske hjelpebiskop i Praha, Johannes Nepomuk Remiger. Dette ble avvist av Den hellige stol med den begrunnelse at de tyske protektoratsherrer ikke hadde noe å si i forbindelse med utnevnelse av biskoper; så bispesetet forble ledig. Selv om Tyskland måtte innrømme at det siste argumentet var gyldig (tsjekkerne var ikke offisielt dets territorium, men et protektorat), anså de likevel en utnevnelse av en tsjekkisktalende som en fiendtlig handling. Vatikanet bestemte seg til slutt for ikke å offentliggjøre utnevnelsen (ettersom Eltschkner egentlig aldri ville kunne tiltre) og å overlate ledelsen av bispedømmet til generalvikaren. Imidlertid utførte Eltschkner veelsignelser og konfirmasjoner i bispedømmet České Budějovice.

Etter at bispedømmet ble gjenopprettet innen sine gamle grenser i 1946, utnevnte ikke Roma Eltschkner til biskop, men ThDr. og professor i pastoralteologi Josef Hlouch som den niende biskop av bispedømmet České Budějovice.

Utrustet med hemmelige fullmakter fra Den hellige stol, ordinerte biskop Eltschkner Kajetán Matoušek, den første hemmelige biskopen av den tsjekkiske katakombekirken, den 17. september 1949, til tross for forbudene innført av den tsjekkoslovakiske kommunistregjeringen.[5]

Fra midten av 1950-tallet levde Eltschkner under konstant tilsyn fra statssikkerhetstjenesten, først i Mikulov og senere i Brno, hvor han nesten blind døde av alvorlig syk i en alder av over åtti år. Med samtykke fra statsmyndighetene ble han levninger overført til Praha og gravlagt der på St. Margaret-kirkegården ved Břevnov-klosteret i Praha-distriktet med samme navn.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator kpwa550, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ BillionGraves, BillionGraves grave ID 44749439[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ esperanto.cs
  4. ^ Revue des Ordinations Épiscopales, Issue 1933, Number 10
  5. ^ Stanislav Balík, Jiří Hanuš: Katolická církev v Československu 1945-1989; Centrum pro studium, Brno 2007, ISBN 978-80-7325-130-7 (s. 82)
  6. ^ elts, lest 16. mai 2022