Arthur Berg
| Arthur Berg | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 8. apr. 1916[1][2] Brunlanes (Vestfold) | ||
| Død | 20. juli 1998[1][2] (82 år) Bergen | ||
| Beskjeftigelse | Prest, oversetter, redaktør | ||
| Utdannet ved | MF vitenskapelig høyskole | ||
| Barn | Bjarne Berg | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Arthur Bjarne Berg (1916–1998) var en norsk avisredaktør, nynorskmann og samfunnsdebattant. Berg hadde et kristenkonservativt ståsted og markerte dette gjennom flere saker, blant annet i motstanden mot kvinnelige prester, selvbestemt abort og EU, kampen for kristne friskoler og forsvaret for Israel.[3][4][5]
Liv og arbeid
[rediger | rediger kilde]Arthur Berg tok artium i 1934. Han ble etter en periode som ateist kristen etter å ha møtt vekkelsespredikanten Ernst Hallen i Kristiansand.[6]
Krigen
[rediger | rediger kilde]Berg avbrøt studiene ved Menighetsfakultetet i Oslo grunnet det pasifistiske synet som rådet blant samtidens studenter.[7] Han tok befalsskolen og ble uteksaminert som sersjant 8. april 1940. Teologistudiet ble fullført i 1941.[8]
Berg tok aktivt del i forsvaret av Norge under kampene i 1940 og under frigjøringen av Finnmark i 1944–1945. I 1944 flyktet han til Sverige hvor han ble ordinert til feltprest for de norske styrkene.[9]
Under andre verdenskrig hjalp Artur Berge, Per Faye-Hansen og Hans Chr. Mamen jøder med å flykte til Sverige.[10]
Redaktør
[rediger | rediger kilde]I etterkrigsårene ble han forkynner og senere redaktør i Norges Samemisjon før han i 1955 ble sjefredaktør i avisen Dagen i Bergen.[11]
Berg var redaktør for Dagen i 30 år til han i 1985 gikk av for aldersgrensen. Den kristne avisen ble under Berg preget av en sterk kampprofil mot avkristningen av landet og til forsvar for bibelsk kristentro.[trenger referanse] Berg var overbevist om at ateismen ikke kunne stå seg mot bibeltro kristendom.[trenger referanse]
Berg ble også aktiv abortmotstander[12] og en støttespiller for biskop Per Lønning som i 1975 gikk av i protest mot innføringen av fri abort. Senere forsvarte Berg sokneprest Børre Knudsen og Strandebarm Prosti under ledelse av sokneprest Per Kørner.[trenger referanse]
Berg var engasjert i kampen mot medlemskap i EEC (senere EF og EU).[12] Han var på 1970-tallet en av grunnleggerne av Folkebevegelsen mot EEC.[13] Motstanden var ifølge Svein Brurås begrunnet i forsvar av Norges frihet og selvstendighet.[14] Senere benyttet han også bibeltolkning og mente EU representerte antikrist, som beskrevet i Johannes' åpenbaring.[15] [16] [17] Dette kom tydelig til uttrykk i på starten av 1990-tallet i forkant av den andre folkeavstemningen i 1994.
Berg kjempet for staten Israel og sionismen.[12] Han forsvarte Israel gjennom mange lederartikler i Dagen og utgav også ei bok kalt Med Israel i kamp for fred (1979).[3]
Arthur Berg var far til journalist og forretningsmann Bjarne Berg.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Norsk Bibel, sammen med Carl Fredrik Wisløff og Thoralf Gilbrant, 1988
- Berg, Arthur (1979). Med Israel i kamp for fred. Oslo: Lunde. ISBN 8252036503.
- Nei til EEC. Oslo: Gyldendal. 1971. ISBN 8205000743.
- Berg, Arthur (1969). I stridens hete. Oslo: Lutherstiftelsen.
- Bort med statskirken?. [Oslo]: Epoke. 1967.
- Berg, Arthur (1966). Contra Houm. Oslo: Credo.
- Berg, Arthur (1953). Vi er alle prestar. Oslo: Indremisjonsforlaget.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Arthur_Berg[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Arthur Bjarne Berg, Norsk biografisk leksikon ID Arthur_Berg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Aftenposten Morgen - Ukens Navn: Arthur Berg (11.9.1982, s.7)
- ^ Aftenposten Morgen - Arthur Berg er død (21.7.1998, s.15)
- ^ NorgeIDag - Avis og folkebevegelse for det bibeltro legfolket (11.5.2010) Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine. «Arthur Bergs viktige kampsaker var friskolene og Nei til EU (50- og 60-tallet), kampen mot fosterdrapet (70- og 80-tallet) og Israel hele tiden.»
- ^ Brurås, Svein: Arthur Berg, Oslo: Nye Luther, 1987, s. 30 og 34–35. ISBN 8253142064. Fulltekstutgave fra Nasjonalbiblioteket.
- ^ Brurås, 1987, s. 37–38.
- ^ Brurås, 1987, s. 45.
- ^ Brurås, 1987, s. 40f og 52.
- ^ Jødar på flukt. Oslo: Samlaget. 1995. s. 196. ISBN 8252145817.
- ^ Brurås, 1987, s. 54 og 58.
- ^ a b c «Arthur Berg», Norsk biografisk leksikon.
- ^ Bjørklund, Tor: Mot strømmen: kampen mot EF 1961-1972, Oslo: Universitetsforlaget, 1982, s. 119–120. ISBN 8200063380. Fulltekstutgave fra Nasjonalbiblioteket.
- ^ Brurås, 1987, s. 89. Sitat: «Selv hadde Arthur Berg ett overordnet argument i den ti år lange debatten: Det var Norges frihet og selvstendighet det stod om.»
- ^ «Vil fortsatt kalle EF for "antikrist"». Aftenposten Morgen. 3. januar 1992. s. 6. Metadebatt, referansen dekker ikke påstanden utover oppslagets tittel, en svak henvisning til en tidligere artikkel, og at Berg støttet seg på tolking av Bibelen.
- ^ «Antenne Ti». NRK. 7. januar 1992. Arthur Berg deltar i debatten.
- ^ «Hissig om Dyret». Aftenposten Morgen. 8. januar 1992. s. 5. Metadebatt, referansen dekker kun at Berg støttet seg på tolking av Bibelen, foregående referanse dekker Bergs meninger.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Arthur Berg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Arthur Berg i Antenne Ti (NRK, 1992)