Arthur Evans
 | Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
| Arthur Evans | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Arthur John Evans 8. juli 1851[1][2][3][4]  Nash Mills (Hertfordshire) | ||
| Død | 11. juli 1941[1][2][3][4] (90 år) Youlbury House (Oxfordshire)[5] | ||
| Beskjeftigelse | Antropolog, kunsthistoriker, arkeolog, numismatiker | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktorgrad[6] ph.d. honoris causa (1901) | ||
| Utdannet ved | Brasenose College (1870–)[5] Harrow School[5] | ||
| Far | John Evans[5] | ||
| Søsken | Lewis Evans | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia[7] Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Medlem av | 10 oppføringer
Royal Society
Serbias vitenskaps- og kunstakademi Serbian Learned Society Deutsches Archäologisches Institut Kungliga Vetenskapsakademien Det greske filologiske selskap i Konstantinopel grunnlagt 1861 (1885–) (æresmedlem) Accademia Nazionale dei Lincei Académie des inscriptions et belles-lettres (1939–1941) (foreign member of Académie des Inscriptions et Belles-Lettres)[8] Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society,[9] adlet 1911 | ||
| Arbeidssted | Ashmolean Museum | ||
| Fagfelt | Arkeologi, museumsledelse, journalistikk, statsmannskunst, filantropi | ||
| Kjent for | Utgravninger ved Knossos; utviklingen av konseptet om minoisk kultur | ||
| Påvirket | John Evans Heinrich Schliemann Edward Augustus Freeman William Gladstone | ||
| Influert av | V. Gordon Childe; alle arkeologer og historier av den gamle egeiske regionen | ||
Arthur John Evans (1851–1941) var en britisk arkeolog som er mest kjent for å ha gravd ut palasset Knossos på den Greske øya Kreta og for å ha utviklet av konseptet om minoisk kultur fra strukturer og funn som er funnet der og andre steder i det østre middelhavet. Evans var den først som definerte de etokretiske skriptene Linear A og Linear B, i tillegg til tidligere piktografiske skrifter.
Evans var sammen med Heinrich Schliemann en pioner innen studiet av den egeisk kulturen i bronsealderen. De to mennene kjente hverandre. Evans besøkte Schliemanns utgravninger. Schliemann hadde planlagt å utføre utgravninger ved Knossos, men døde før han kunne fullføre denne drømmen. Evans kjøpte lokaliteten og steppet inn for å ta kontroll over prosjektet, som fortsatt var i startgropa. Han fortsatte Schliemanns konsept av mykensk kultur, men fant snarlig ut av han trengte å skille ut dette som en egen sivilisasjon, den egeiske.[10]
I tillegg til sine arkeologiske bidrag, oppfylte Evans en rolle i Det britiske imperiet som det ikke er et riktig ord i formell engelsk. Selv om han ikke var en profesjonell statsmann eller soldat, og var trolig aldri en betalt agent for regjeringen, han likevel forhandlet eller spilte en rolle i å forhandle uoffisielt med fremmede makter i Midtøsten. Det osmanske rike, og senere Den tyrkiske republikk, anerkjente denne rollen, ifølge ham, uformelt status som ambassadør. Han var på anmodning fra de revolusjonære folkebevegelsene på Balkan, en betydelig aktør i dannelsen av nasjonen Jugoslavia. Nasjonen sendte representanter til hans begravelsen i 1941. Denne rollen var ett av resultatene av det uformelle nettverk av bekjentskaper som ble opprettet som et resultat av det 19. århundres britiske utdanningssystemet, som Evans var en del av, så å si et grunleggende medlem.
Evans var Fellow of the Royal Society.[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Arthur Evans, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Arthur-Evans, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 18688, oppført som Arthur John Evans[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Arthur John Evans, Proleksis enciklopedija-ID 20225[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 33032[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI hftwwwd10lkpz8r, utgitt 4. juni 2007, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b J. L. Myres (1941). «Obituary - Arthur John Evans, 1851-1941». The Royal Society. 3 (10). doi:10.1098/rsbm.1941.0044.
- ^ Evans 1921, s. 1.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Arthur Evans – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Arthur Evans – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- «Arthur Evans, Archaeologist». Brasenose College. Arkivert fra originalen 28. september 2013. Arkivert 28. september 2013 hos Wayback Machine.
- «Knossos: Ancient Village / Settlement / Misc. Earthwork». The Modern Antiquarian. Julian Cope presents Head Heritage.
- «Sir Arthur Evans». Encyclopædia Britannica Online. Besøkt 28. mars 2012.
- «Evans, Arthur John, Sir». Dictionary of Art Historians. Arkivert fra originalen 15. april 2012. Besøkt 28. mars 2012. Arkivert 15. april 2012 hos Wayback Machine.
- «Sir Arthur John Evans». Heraklion Crete org online. Besøkt 28. mars 2012.