Bastar (fyrstestat)
| Bastar | ||||
| Fyrstestat | ||||
| ||||
|---|---|---|---|---|
 | ||||
| Hovedstad | Jagdalpur | |||
| Religion | Hinduisme | |||
| Styreform | Monarki | |||
| Historisk periode | Mogulriket Kolonitidens India | |||
| - Grunnlagt | 1300-tallet | |||
| - Opphørte | 1948 | |||
| Areal | ||||
| - 1921 | 33 830 km² | |||
| Innbyggere | ||||
| - 1921 est. | 464 407 | |||
| Befolkningstetthet | 13,7 /km² | |||
| I dag en del av | Delstaten Chhattisgarh i India | |||
Bastar var en fyrstestat i det som nå er delstaten Chhattisgarh i India. Staten var styrt av en fyrste, som ble vasall under britene. Bastar ble innlemmet i India i 1948.
Geografi
[rediger | rediger kilde]Bastar grenset til fyrestaten Kanker i nord, presidentskapet Madras i øst, fyrstestaten Hyderabad i sør og provinsen Central Provinces og Berar i vest.[1]
De midtre og nordvestre delene av landet var fjellrike, mens landet var lavere i sørvest. I øst dominerte et platå på omkring 610 meter over havet. Elven Godavari dannet i sør et kort stykke grense mot staten Hyderabad. Høyeste punkt var toppen Bailadila med 1 219 moh i den midtre, sørlige delen av landet. Det fantes rike jernforekomster i Bastar.
Samfunns- og næringsforhold
[rediger | rediger kilde]Tre firedeler av arealet var dekket av skog og gras. Skogene i sørvest hadde en god del teak, mens sal (Shorea robusta) var viktigere for skogsdriften i nord og øst. I fjellene fantes det også bambus. Av den dyrkbare jorda ble 25% faktisk benyttet til landbruk. Det ble dyrket ris, hirse, bønner og erter.[1]
Bastar hadde et areal på 33 830 km². Ved folketellingen i 1921 hadde staten 464 407 innbyggere.[2] To tredeler av befolkningen besto av gonder og Bastar hadde også en betydelig befolkning av bisonhornmariaer, muriaer, abuhujmariaer, halbaaer, bhatraer og dhurvaaer.[3]
Hovedstaden var Jagdalpur, ved elven Indravati øst i landet. Den hadde i 1901 4 762 innbyggere.[1]
På begynnelsen av 1900-tallet hadde landet 502 kilometer veg. Det fantes 51 skoler, inkludert fem middelskoler, den ene med undervisning på engelsk. Elevtallet var på omkring 3 000. Lesekyndigheten blant den mannlige del av befolkningen var på 1,2%. Landet hadde seks apotek.
Politikk og forvaltning
[rediger | rediger kilde]Fyrsten hadde tittel av raja, senere maharaja. Dynastiet stammet fra Warangal og ble fortrengt derfra på 1300-tallet.[1] Staten var stadig i krig med Jeypore i øst.
I 1886 ble det oppnevnt en diwan for å ivareta statsadministrasjonen, som var ansett å ha vært dårlig ivaretatt av rajaen. Da raja Bhairon Dea døde i 1891, var hans sønn og etterfølger mindreårig og regjeringen i Britisk India ivaretok en tid styret, først ved hjelp av europeiske tjenestemenn. Raja Rudra Pratap Deo ble innsatt med fulle regjeringsfullmakter ved fylte 20 år i 1905.[1] Fra 1921 til 1936 hadde Bastar kvinnelig hersker, rani Prafulla Kumari Devi. Også den siste herskeren var mindreårig da han arvet tronen.
Staten var inndelt i fem tashiler.
Bastar var ikke blant saluttstatene. Da det i 1921 ble opprettet et fellesorgan for herskerne i de indiske fyrstestatene, fikk herskeren av Bastar direkte representasjon i Fyrstekammeret.[4]
Etter at India ble selvstendig i 1947 gikk Bastar 1. januar 1948 inn i delstaten Central Provinces og Berar. Denne delstaten ble i Indias grunnlov av 1950 til Madhya Pradesh. Den 1. november 2000 ble Bastar en del av den nye delstaten Chhattisgarh, der distriktet Bastar finnes.
Herskere
[rediger | rediger kilde]Herskerdynastiet hevdet rajputavstamning. Fyrstene av Bastar hadde tittelen raja og senere maharaja. Fra første halvdel av 1800-tallet hersket disse over Bastar:[5]
- Bhopal Deo (1830–1853)
- Bhairam Deo (1853–1891)
- Rudra Pratap Deo (1891–1921)
- Prafulla Kumari Devi (1921–1936)
- Pravir Chandra Deo (1936–1948)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e «Bastar», Imperial Gazetteer of India, bind 7, 1908, s. 121ff.
- ^ Census of India, 1921. Volume I. India. Part II. Tables, Calcutta, 1923, s. 4.
- ^ P. K. Mohanty: Encyclopaedia Of Scheduled Tribes in India. Vol. 4 – East, Delhi: Isha Books, 2006,84ff.
- ^ R. P. Bhargava: The Chamber of Princes, New Delhi: Northern Book Centre, 1991 (gjenutgivelse av doktorgradsavhandling fra 1943), s. 62.
- ^ David Henige: Princely States of India: A Guide to Chronology and Rulers, Bangkok: Orchid Press, 2004, s. 27.
