Hopp til innhold

Begerblad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Firetallig blomst hos Ludwigia octovalvis hvor begerblader (sepal) og kronblader (petal) er godt synlige.

Et begerblad (sepal, fra latin separatus, «atskilt», og gresk petalon, «blad») er en del av en blomsten hos blomsterplantene. Begerbladene er hos de fleste planter grønne og beliggende under de ofte mer fargerike kronbladene (petalene). Hvis begerblad og kronblad er ganske like hverandre av utseende, brukes en tredje betegnelse: tepal. Når blomsten er i knopp, omslutter og beskytter som regel begerbladene de mer sårbare indre delene av blomsten. Morfologisk er begerbladene omdannede blader. Samlet kan begerbladene betegnes som begeret (calyx) og utgjør sammen med krona (corolla) blomsterdekket (periant). Blomsterdekket utgjør de ytre kretsene av sterile blomsterdeler i blomsten.

Antallet begerblad utgjør plantens «tallighet» (merositet). Dette tallet er et konservativt trekk i blomsterplantenes evolusjon og er felles for store evolusjonære grupper: Tofrøbladete har som regel fire eller fem, mens enfrøbladete bare unntaksvis har noe annet enn tre (eller multiplum av tre).

Begerbladenes form varierer mye mellom plantefamilier. De kan være svært redusert, som hos grasfamilien eller korgplantefamilien. Hos noen familier er begerbladene sammenvokst, helt eller delvis, og danner et begerrør, som hos flere arter i nøkleblomstfamilien.