Bismer
Bismervekt er et enkelt, flyttbart redskap for veiing. Bismervekten har en vannrett arm med et opphengspunkt. Vekten er ulikearmet med et lodd på den ene siden av opphenget og en skål eller krok for det som skal veies på den andre.
Det finnes to typer bismervekter: På romersk bismervekt er loddet flyttbart langs den lengste, graderte delen av vektarmen. På nordiske bismervekter står loddet fast i den ene enden og objektet henges opp i den andre. Vekten holdes oppe i et forskyvbart oppheng. Opphengets posisjon ved likevekt leses av på den graderte skalaen. En enkel bismere av nordisk type kan være laget av en trestang med lodd i ene enden, en snorløkke til oppheng og objektet hengt opp i den andre enden. Snorløkka flyttes til en finner likevekt.
På begge typer vil merker langs vektens arm angi hva objektet veier. Vektenheten bismerpund har direkte sammenheng med bismervekten, det samme kan sies om vektenheten mark.
Vektarmen hadde 24 merkestreker hvor ett merke tilsvarte 249 gram. To merker ble kalt pund eller skålpund. Vanligvis hadde en bismervekt kapasitet på ett bismerpund, 5,977 kg, 24 merker. [1]
Bismeren fungerte på samme måte som punderen der sistnevnte kunne veie langt tyngre varer eller gjenstander. Bismeren var vanligvis begrenset til et bismerpund (vel 5 kg), mens punderen kunne veie over 100 kg vare. Bismere og pundere ble brukt til å veie blant annet smør, kjøtt, fisk, korn og mel. Mer verdifulle varer som edelmetall, silketråd og krydder ble veiet på mer nøyaktige skålvekter.[2][3]
Tilsvarende prinsipp er også brukt på vekter med andre kapasiteter og etter hvert også for stasjonære vekter i butikker, handelshus og produksjonsbedrifter.
Navnet bismer har trolig opphav i slaviske språk som i sin tur kan ha lånt ordet fra tyrkisk. På engelsk kalt bismar, på dansk bismer, på tysk besemer (eller desemer) og på gammel svensk bisman. Bismerer har i stor grad blitt laget av tre og det finnes begrenset arkeologisk materiale. Fra rundt 1500 ble bismerene etterhvert laget av jern etter pålegg fra myndighetene.[4]
Forskjellige verdier
[rediger | rediger kilde]år | <1550 | 1550> | 1683 | 1824 | Definisjon |
---|---|---|---|---|---|
Bismerpund | 5,14 kg | 5,6 kg | 5,997 kg | 5,977 | 1 |
Pund | - | - | 499,75 g | 498 g | 1⁄12 |
Merke | 214 g | 233 g | 249,88 g | 249 g | 1⁄24 |
Fra 1683 var 1 bismerpund = 12 pund (= 24 merker) = 5,997 kg. Lov av 28. juli 1824 satte 1 bismerpund =5,977 kg.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Nordisk kultur: samlingsverk. Stockholm: Bonnier. 1936.
- ^ Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid. Oslo: Gyldendal. 1956.
- ^ https://snl.no/punder
- ^ Nordisk kultur: samlingsverk. Stockholm: Bonnier. 1936.
- ^ Byggforskserien, Byggforvaltning, 612.052, Sending 2 - 2002, punkt 75
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Steelyard balances – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Bismer i Bergen byarkiv