Hopp til innhold

Bots- og bededag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bededagsforordningen fra 1686.

Bots- og bededag eller bots- og bønnedag er siste søndagen i oktober.

Bots- og bededagene ble avskaffet ved reformasjonen, men gjeninnført litt etter litt.

I 1626 fikk Christian IV innført en ukentlig bededag, i byene om fredagen og på landet om onsdagene. Tanken var å holde befolkningen i stramme tøyler mens Danmark-Norge deltok i trettiårskrigen. Ved freden i Lübeck i 1629 ble bededagene delvis opphevet, men gjeninnført i 1631.[1] Da bad prestene i kirkene for fred, og man fastet.

Disse ble slått sammen til store bededag av biskop Hans Bagger i mars 1686. I løpet av sine første år som biskop i Roskilde fikk han innført tre faste- og bededager. Den midterste av dem ble lovfestet ved kongelig forordning 27. mars 1686 og plassert på fjerde fredag etter påske. På denne måten kunne Christian V rekke å holde bededag i København før han drog ut på sine årlige reiser.

Ved lov 28. mai 1915[2] ble den i Norge vedtatt flyttet, og dernest vedtatt lagt til fredag før allehelgenssøndag (første søndag i november) ved kongelig anordning 12. mai 1916.[3] Ved lov 22. desember 1950 (etter stortingsvedtak 8. desember 1950) flyttet til søndag før allehelgensdag.[4] Dagen heter nå bots- og bønnedag.[5]

Den store bededagen var en «ekstraordinær, alminnelig bededag» og ble varslet kvelden før ved at man ringte i kirkens største klokke, stormklokken. Det var et signal om at skjenkesteder skulle lukke, og det var ikke lenger tillatt å drive handel. På den måten håpet man å få folk til kirke både i rett tid og at de var edru. Man skulle faste til gudstjenesten var over, og man måtte avholde seg fra arbeid, reiser, lek, spill og annen «verdslig forfengelighet» til man var ferdig med dagens kirkelige handlinger – gudstjeneste, høymesse, «tolvpreken» (middagspreken kl 12)[6] og aftensang. Helligdagspåbudet gjorde at bakerne ikke kunne levere nystekt brød neste dag. I stedet laget de tvebakker (= kavringer, jfr tvebaksbudding) som folk fikk til dagen etter, og som eventuelt kunne varmes opp.[7]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Viken, Øystein Lydik Idsø; Store norske leksikon (2005-07): «bots- og bønnedag» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 25. juli 2023 fra [1]
  2. ^ Norsk Lovtidende. 1. afdeling. 1915. 1915. s. 303. 
  3. ^ Norsk Lovtidende. 1. afdeling. 1916. 1916. s. 283. 
  4. ^ Norsk Lovtidende. 1. avdeling. 1950. s. 1196. 
  5. ^ «Bots- og bønnedag», Den norske kirke
  6. ^ Reformasjonsjubileet i 1736: «tolvpreken», UiB
  7. ^ Helle Bastrup: «Store bededag», Folkekirken.dk, arkivert hos Wayback Machine

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]