Hopp til innhold

Carl Szokoll

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carl Szokoll
Født15. okt. 1915[1][2][3]Rediger på Wikidata
Wien[4]
Død25. aug. 2004[1][2][3]Rediger på Wikidata (88 år)
Wien[5]
BeskjeftigelseFilmprodusent, motstandskjemper, filmregissør, manusforfatter Rediger på Wikidata
Utdannet vedTheresianische Militärakademie
NasjonalitetØsterrike
GravlagtWiener Zentralfriedhof
UtmerkelserEhrenring der Stadt Wien
Stor ærestegn i sølv av Ærestegnet for fortjenester
VåpenartWehrmacht
Deltok iAndre verdenskrig, Slaget om Frankrike
IMDbIMDb

Carl Szokoll (født 15. oktober 1915 i Wien, død 25. august 2004 samme sted) var en østerriksk major og motstandsmann som var involvert i 20. juli-attentatet mot Hitler. Etter krigen arbeidet han som forfatter og filmprodusent.

Tidlig liv

[rediger | rediger kilde]

Szokoll ble født i Wien, sønn av en menig soldat i den østerrikske hæren som hadde kjempet i første verdenskrig, og hadde sittet lenge som russisk krigsfange. Han vokste opp i fattige kår i Wien, men fordi han fikk gode karakterer i grunnskolen og videregående skole, ble han senere tatt opp som offiserskandidat i den østerrikske hæren i 1934. I sine år som kadett møtte han sin kone, Christl Kukula, datter av en jødisk industrimann fra Wien. Etter Anschluss i 1938 måtte han avslutte sitt forhold til Kukula på grunn av Nürnberg-lovene som forbød romantisk engasjement med jødene. Til tross for dette, beholdt han i hemmelighet kontakt med henne i løpet av de neste årene, og giftet seg med henne etter krigen i 1946. Sammen fikk de en sønn.

På grunn av sitt forhold til en halvt jødisk kvinne (Halbjüdin som Nürnberg-lovene kalte det), ble han overført til en elite panser-enhet til det ordinære infanteriregiment og kjempet i de første fasene av andre verdenskrig i Nazi-Tysklands angrep på Polen og Frankrike. Fordi han ble såret i kamp, ble han sendt tilbake til Wien for å arbeide i administrasjonen i et distrikt i Wien.

Engasjement i 20. juli-attentatet

[rediger | rediger kilde]

I 1943 ble daværende kaptein Szokoll overført til Berlin, under oberst Claus von Stauffenberg, en av lederne av motstandsbevegelsen i det Tredje Rike, av den østerrikske oberstløytnant Robert Bernardis. Szokoll fikk månedlige besøk av Bernardis i Wien fra februar 1944. Da 20. juli-attentatet så ut til å ha lyktes etter at Stauffenberg plasserte en bombe i Førerhovedkvarteret "Wolfsschanze", var han sammen med oberst Heinrich Kodre, "Chief of Staff" i Wien, en av motstandsmennene til Stauffenberg, som ga ordre om å arrestere de ledende medlemmer av SS og nazi-administrasjonen.

Oberst Kodre og kaptein Szokoll, i motsetning til sine med-konspiratører i Berlin, lyktes i å arrestere nesten alle nazistiske tjenestemenn i Wien. Da attentatlederne innså at Hitler hadde overlevd, ringte Stauffenberg Szokoll på en sikker linje for å fortelle ham at forsøket hadde mislyktes. Selv om Szokoll var en av de siste medsammensvorne som hadde telefonkontakt med Stauffenberg, var han i stand til å overbevise Gestapo om at han bare fulgte ordre og dermed unnslapp han straff, som en av bare en håndfull konspiratører gjorde.

Szokoll "Frelser av Wien"

[rediger | rediger kilde]

Szokoll ble forfremmet til major senere i 1944, og han prøvde å ta alle tiltak som var i hans makt for å redde Wien fra samme skjebne som så mange andre europeiske byer, som ble ødelagt i de harde kampene. I de første månedene av 1945 ble han involvert i den østerrikske motstandsbevegelsen og begynte å opprette et nettverk av ledere for å nærme seg den sovjetiske hæren og erklære Wien en åpen by. Planen begynte tidlig i april 1945. Selv om Hitler hadde beordret Wehrmacht å kjempe til siste mann i å forsvare Wien, hadde Szokolls med-konspiratører iverksatt en plan som ville beordre alle tropper til å trekke seg tilbake fra Wien da russerne nærmet seg byen. Men konspirasjonen ble oppdaget og nazistiske tjenestemenn hengte umiddelbart de ledende konspiratørene og lette etter Szokoll. Igjen klarte han å rømme, og i de neste dagene deltok han i Operasjon Radetzky, planen for den østerrikske motstandsbevegelsen til å ta over Wien og hindre kamper så langt som mulig. På slutten opplevde byen bare moderate kamper, og de indre distriktene opplevde praktisk talt ingen kamper. Szokoll hadde handlet som midlertidig administratør av Wien fra Wehrmacht trakk seg tilbake, men ble nesten tatt til fange av sovjetisk styrker da han ble anklaget for å jobbe for amerikansk etterretning.

Karriere etter krigen

[rediger | rediger kilde]

Szokoll ble hedret av den gjeninnsatte østerrikske regjeringen for hans meritter for å frigjøre Østerrike fra nazistene. Han begynte på en karriere som forfatter og filmprodusent. Blant hans arbeider er manuset til filmen Der Bockerer, produsert av Den siste broen (filmen som gjorde Maria Schell kjent), og hans egen selvbiografi som ble en bestselger. Han døde i Wien i 2004.

Arbeid

[rediger | rediger kilde]
  • Der Bockerer II: Österreich ist frei. Verlag der Apfel, Wien 1997 ISBN 3-85450-128-5
  • Der gebrochene Eid. Europa-Verlag, Wien 1985 ISBN 3-203-50929-6
  • Die Rettung Wiens 1945. Mein Leben, mein Anteil an der Verschwörung gegen Hitler und an der Befreiung Österreichs. Amalthea-Verlag, Wien 2001 ISBN 3-85002-472-5
  • Ludwig Jedlicka: Der zwanzigste Juli i Wien, Herold, Wien 1964

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b filmportal.de, Filmportal-ID 64dc1e08d7ee4a97ac537f205c831033, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 9375152, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Carl_Szokoll&oldid=23367253»