DS «Quest»
 «Quest» i 1921 | |||
| Generell info | |||
|---|---|---|---|
| Andre navn | 1917–1921: «Foca I» | ||
| Bygget | 1917 | ||
| Status | Forlist 5. mai 1962 utenfor Newfoundland | ||
| Tekniske data[a] | |||
| Tonnasje | 204 tonn | ||
| a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
DS «Quest» var ei norsk polarskute som ble bygget i Risør i 1917. Hun ble benyttet på Ernest Shackletons ekspedisjon til Antarktis i 1921–1922, kalt Quest-ekspedisjonen eller Shackleton–Rowett-ekspedisjonen.
«Quest» forliste utenfor Newfoundland i 1962, men hele besetningen ble berget. Frammuseet kunngjorde i juni 2024 at vraket av «Quest» hadde blitt funnet på 390 meters dyp utenfor Labrador.[1]
Historie
[rediger | rediger kilde]Skuta ble bygget i 1917 ved Erik Lindstøls båtbyggeri i Risør for hvalfanger Morten Andreas Ingebrigtsen fra Høvik/Aukra (K-13-K). Den var på 204 bruttoregistertonn og het fra starten «Foca I». Den drev med fangst av hval og sel, og ble også utleid til Store Norske Spitsbergen Kulkompani på Svalbard.
Ernest Shackleton kjøpte inn «Foca I» i 1921 for bruk som ekspedisjonsskip på Shackleton–Rowett-ekspedisjonen til Antarktis. Fartøyet ble ombygget i Southampton under ledelse av Frank Worsley og omdøpt til «Quest» av Lady Shackleton. «Quest» seilte fra London 17. september 1921 og nådde Grytviken på Sør-Georgia 4. januar 1922. Dagen etter døde Shackleton av hjerteproblemer om bord i skuta. Ekspedisjonen fortsatte med Frank Wild som leder, men «Quest» viste seg dårlig egnet i det antarktiske farvannet og var ikke i stand til å trenge gjennom pakkisen.
I 1924 kjøpte Schjelderups Sælfangstrederi A/S i Bodin «Quest» (N-94-BN), og hun ble ført av den berømte skipper Ludolf Schjeldrup etter at båtbygger Johan Drage hadde fjernet Shackletons kabin. Året etter lette den etter «Anni I» og «Teddy» ved Grønland, i 1928 etter Umberto Nobiles savnede nordpolsekspedisjon med luftskipet Italia. Mellom 1925 og 1930 hadde den avtale med Bennett Reisebyrå om årlige cruise til Frans Josefs land, Spitsbergen og Øst-Grønland. Hun fortsatte som ekpsedisjonsskip, først for British Arctic Air Route Expedition ledet av Gino Watkins, senere for greven Gaston Micard som lå på Øst-Grønland 1932–36.
I 1939 ble hun innkjøpt av Ivar Austad i Tromsø (T-24-T) og gikk prompte til Newfoundland skipper var Johan Odin Leonard Olsen fra Tamok, der hun gjorde en stor fangst sammen med DS «Selis». Under andre verdenskrig gikk hun i flere konvoier for Nortraship over Atlanterhavet, og opererte sågar minesveiper. I juni 1942 skulle hun delta i Operasjon Fritham II, men dette oppdraget ble avblåst. Eierne fikk den tilbake sommeren 1946.[2] Skipper nå var Ingvard Johanessen frem til 1958, da Ludolf Schjeldrup igjen overtok.[3] Hun ble ombygd ved Gravdal Skipsbyggeri i Sunnhordland (252 brt, 120 fot, 660 hk Deutz i 1956). Med Ingvard Johanessens sønn Olav som skipper forliste den med 5 200 skinn utenfor Newfoundland den 5. mai 1962 i posisjon 53°10′N 54°27′V. Hele besetningen ble berget av «Polarfart».
Shackletons kabin er utstilt i Saltdal. Skipet er avbildet på frimerker fra Sør-Georgia, Ascension og Tristan da Cunha, for alles vedkommende i forbindelse med 50-årsminnet for Shackleton–Rowett-ekspedisjonen i 1972.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ John (12. juni 2024). «NÅ: Shackletons siste skip, den norske selfangstskuta Quest funnet utenfor Labrador». FRAM. Besøkt 13. juni 2024.
- ^ «M/S Quest».
- ^ Tore W. Topp (2003). «Ishavsrederiet på Skånland» (PDF). Isflaket. Ishavsmuseet Aarvaks venner (3).[død lenke]
- ^ Torbjørn Larsson-Fedde. «Norsk selfangst på frimerker» Filatelistisk årbok 1992
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Podcastepisode om polarskuta Quest, produsert av Aust-Agder museum og arkiv, 2021