Damad Ferid Pasja
| Damad Ferid Pasja | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1853[1] İstanbul | ||
| Død | 6. okt. 1923 Nice | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Mediha Sultan | ||
| Parti | Frihets- og samarbeidspartiet | ||
| Nasjonalitet | Det osmanske rike | ||
Damad Mehmed Adil Ferid Pasja (født 1853 i Istanbul, død 6. oktober 1923 i Nice) var en osmansk statsmann som under den siste osmanske sultanen, Mehmed Vahideddin. Han var storvesir i to perioder; fra 4. mars til 2. oktober 1919 og fra 5. april 1920 til 21. oktober 1920.
Han dannet da fem kabinetter og kan således som femdobbel storvesir. Tittelen Damad (svigersønn) fikk han ved sitt ekteskap med Mediha Sultan, en datter av sultan Abdülmecid I. Derved ble han sultan Mehmed Vahideddins svoger.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Ferid Pasja ble født som sønn av Seyyid Hasan İzzet Efendi, et medlem av statsrådet (Şûrâ-yı Devlet), hvis familie stammet fra landsbyen Potoci nær Pljevlja i det som i dag er Montenegro.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Ferid Pasja arbeidet først i det osmanske utenriksministerium, og ble postert i forskjellige diplomatiske embeder ved ambassadene i Paris, Berlin, Petersburg og London. Likesom sin far ble han i 1884 medlem av Şûrâ-yı Devlet og fikk tittelen vesir. Da han ikke ble approbert som kandidat til ambassadørposten i London av sultan Abdülhamid II, trakk han seg tilbake fra sine offentlige embeder.[trenger referanse]
Det var først i 1908 at han vendte tilbake, da som medlem av senatet (Heyʾet-i Aʿyān).
Han var en av de grunnleggende medlemmer av Frihets- og samarbeidspartiet i 1911, som gikk inn for liberalisme og mer regional autonomi innen riket, i motsetning til ungtyrkernes regjeringsparti.[trenger referanse]
I sin første periode som storvesir ble Izmir hærtatt av greske styrker, og det kom til store uroligheter.
Den 11. juni 1919 vedstod Ferid offentlig at Det osmanske rike hadde begått alvorlige forbrytelser mot rikets armenske mindretall, de hendelser som i dag er kjent som folkemordet på armenerne.[2] Dette var en vesentlig grunn til at det så fulgte et rettsoppgjør i landet. Den 30. september 1919 ble han entlediget, Men etter to kortlevede regjeringer under Ali Rıza Pasja og Hulusi Salih Pasja måtte sultanen på nytt kalle ham til storvisir og la ham danne den regjering som tiltrådte 5. april 1920. Det var hans regjering som i august 1920 undertegnet Sèvres-traktaten. Damad Ferid Pasja forble storvesir til 17. oktober 1920, og dannet i perioden frem til da ytterligere to regjeringer.
I sin annen periode som storvesir var han i det minste nominelt ansvarlig for å sende Mustafa Kemal Pasja (Atatürk) til Anatolia i mai 1919, noe som betød begynnelsen av den tyrkiske frigjøringskrig. Ved å undertegne Sèvres-traktaten, som påtvang fedrelandet svært harde vilkår, pådro han seg en svært skarp kontrovers rundt sin egen person.[trenger referanse] På dette reagerte han ved blant annet å innta en stadig skarpere fiendtlighet overfor Mustafa Kemal Pasjas bevegelse i Ankara, og ved å samarbeide stadig tettere med okkupasjonssmaktene.[trenger referanse] Han initierte Kuva-yi Inzibatiye (Kalifatshæren), og støttet oppstander mot den nasjonale motregjering i Ankara.
Etter at Ankara-regjeringen hadde seiret over grekerne i Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922 flyktet han den 21. september 1922 til Europa. Uavhengighetsdomstolen i Ankara hadde dømt ham til døden for landsforræderi.
Den 6. oktober 1923 døde han i Nice.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 130276111, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gunnar Heinsohn: Lexikon der Völkermorde. 2. Aufl., Rowohlt Taschenbuch, Reinbek bei Hamburg 1998, s. 80.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Damad Ferid Pasha – kategori av bilder, video eller lyd på Commons