Darwinisme

Darwins teorier var omstridte, noe denne satiretegningen av Darwin som ape fra 1871 viser.

Darwinisme betegner den forklaringen på evolusjon som går tilbake på Charles Darwins teorier. I dag er den darwinistiske evolusjonsteorien med visse modifikasjoner (se nydarwinisme) bredt akseptert blant fagfolk. Darwinismen ble først introdusert i Norge av eventyrsamleren Peter Christen Asbjørnsen, som skrev en artikkel om emnet i bladet Budstikken i 1861.

Darwinismens innhold

Darwinismens startskudd falt med utgivelsen av Darwins bok Artenes opprinnelse i 1859. I dette verket argumenterte Darwin grundig og kritisk for et syn på evolusjon som fortsatt gjelder i dag. Teorien hans inneholdt flere elementer, som med fordel kan betraktes hver for seg:

1. Det har funnet sted og finner sted evolusjon, dvs. arter er foranderlige.
2. Dagens arter har utviklet seg fra en felles stamform.
3. Dette er mulig fordi arter kan dele seg i to.
4. Evolusjonen skjer gradvis, ikke ved sprang.
5. Den drivende kraften i denne evolusjonen er naturlig seleksjon.
6. En annen viktig evolusjonsfaktor er seksuell seleksjon.

Darwin var ikke den eneste og ikke engang den første som hadde tenkt disse tankene. Han var imidlertid den første som satte dem i sammenheng, som underbygget dem med grundig dokumentasjon, og som skjønte at de samlet bygget opp om en teori som kunne forklare tilblivelsen av det biologiske mangfoldet. Darwin snakket riktignok ikke om evolusjon, men om «nedstamning med modifikasjon». Termen evolusjon er kommet til i ettertid.

Darwinisme kontra lamarckisme

Man ser ofte at Darwins evolusjonsteori settes opp mot Lamarcks evolusjonsteori. Dette er i en viss grad korrekt: Lamarck trodde også på evolusjon, men ikke på et felles opphav for artene. Artene kunne endre seg over tid, men de kunne ikke gi opphav til nye arter. Dessuten var Lamarck fremmed for tanken om at det fant sted et naturlig utvalg. Til slutt trodde Lamarck på at ervervede egenskaper kunne gå i arv (se lamarckisme), men på dette punktet skilte han seg faktisk ikke fra Darwin: Også Darwin mente nedarving av ervervede egenskaper fant sted. Men Darwin la vekt på at naturlige seleksjon virket forsterkende på de nedarvede ervervede trekkene som han mente ble forårsaket av bruk og manglende bruk og miljøets direkte innvirkning, slik at naturlig seleksjon dermed ble den viktigste evolusjonsfaktoren.

Darwinismens mottagelse

I fagkretser fikk Darwins teori forholdsvis fort en stor tilhengerskare, spesielt i England og Tyskland. Grunnen til dette var sannsynligvis at evolusjonstanken i seg selv ikke var så radikal lenger: Tegnene på at evolusjon hadde foregått, ble mer og mer tydelige for de fleste fagfolk. Det som manglet var en teori som kunne forklare dette fenomenet.

Mottagelsen av teorien blant biologiske legfolk var mer blandet. Spesielt støtende var åpenbart forestillingen om å være i nær slekt med aper, selv om Carl von Linné allerede 100 år tidligere hadde sammenfattet mennesket og aper til herredyr.

Det er interessant at gjenoppdagelsen av Gregor Mendels skrifter i 1900 betød en svekkelse av darwinismen. Dette er ikke lett å forstå i dag siden vi er blitt vant til å formulere naturlig seleksjon i vendinger som «overlevelsen av de beste genene». Da man skjønte genenes betydning i begynnelsen av 1900-tallet, trodde man imidlertid først at evolusjon kunne forklares ved mutasjoner alene, uten hjelp av naturlig seleksjon. Det var så sent som i løpet av 1930- og 40-tallet, at man klarte å forene genetikkens funn med darwinismen. Resultatet av denne «moderne syntesen», som den ble omtalt som, var nydarwinismen. Nydarwinismen er en modifisert form av darwinismen, og ofte ser man at «darwinisme» brukes også om den nydarwinistiske teorien. Dette viser ikke minst betydningen av Darwins innsikter: Selv om han ikke visste hva gener var og hans arvelighetsteori var feil, var evolusjonsteorien hans fullt forenlig med funnene og utviklingene som har blitt gjort siden.

Se også

• artikkelen om Artenes opprinnelse for en beskrivelse av de idéhistoriske og filosofiske omveltningene som boken forårsaket,
• artikkelen om evolusjonsteori for en mer utførlig beskrivelse av teoriens innhold.

Litteratur

• Charles Darwin: On the Origin of Species. Faksimile der Erstausgabe. Harvard University Press, Cambridge, MA 1964; 2003, ISBN 0-674-63752-6 (englisch).
• Ernst Mayr: One Long Argument. Charles Darwin and the Genesis of Modern Evolutionary Thought. Harvard University Press, Cambridge, MA 1991, ISBN 0-674-63906-5).
• Franz Wuketits: Darwin und der Darwinismus (= Beck’sche Reihe, Band 2381: C. H. Beck Wissen). Beck, München 2005, ISBN 3-406-50881-2.
• Günter Altner (utg.): Der Darwinismus, Geschichte einer Theorie (= Wege der Forschung, Band 449). WBG Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 1981, ISBN 3-534-06738-X (Sammlung von historischen, kurzen zentralen Auszügen aus Originalarbeiten (four essays in English), die recht breit als „darwinistisch“ zu bezeichnen sind).
• James Watson: Darwin: The Indelible Stamp, The Evolution of an Idea. Running Press, Philadelphia, PA 2005, ISBN 0-7624-2136-3 (englisch).
• Thomas P. Weber: Darwinismus (= Fischer, Band 15367: Fischer kompakt). Fischer Taschenbuch, Frankfurt am Main 2002, ISBN 978-3-596-15367-1.
• Ulrich Kutschera: Evolutionsbiologie. Ursprung und Stammesentwicklung der Organismen. 4. Auflage. Eugen Ulmer, Stuttgart 2015, ISBN 978-3-8252-8623-1.

Eksterne lenker

• (en) Darwinism – kategori av bilder, video eller lyd på Commons