Den fjerde statsmakt

Den fjerde statsmakt er en betegnelse som brukes i Norge og Danmark om pressen og andre massemedier, særlig om dens rolle som kritiker og overvåker. De virkelige statsmaktene er den utøvende (i Norge: Kongen (ved regjeringen)), den lovgivende (i Norge: Stortinget) og den dømmende (domstolene).

Begrepsbruken kan skyldes en noe feilaktig oversettelse av det engelske begrep the fourth estate (den fjerde stand).^[1] I Sverige kalles pressen den tredje statsmakten og domstolene omtales ikke som en statsmakt.^[2]

Sigurd Allern mener at «den fjerde statsmakt» har et samfunnsoppdrag i å påtale overgrep mot enkeltmennesker, som blir begått av de tre andre statsmaktene.^[3]

Referanser

^ Allern, Sigurd: Kildenes makt. Ytringsfrihetens politiske økonomi, Oslo, Pax forlag (2. utgave, 1996) side 40–42.
^ Se Smith, Eivind: «Sverige som konstitusjonelt demokrati» i Stat og rett. Artikler i utvalg 1980–2001 (Universitetsforlaget, 2002) på side 51–53.
^ Christin Røisland (April 2007). «Selvjustis i norsk presse - en innholdsanalyse av uttalelsene avgitt av Pressen Faglige Utvalg for perioden 1995-2005» (PDF). Universitetet i Oslo, Institutt for Statsvitenskap. s. 4. Besøkt 1. mai 2023.

Autoritetsdata

[1] Allern, Sigurd: Kildenes makt. Ytringsfrihetens politiske økonomi, Oslo, Pax forlag (2. utgave, 1996) side 40–42.

[2] Se Smith, Eivind: «Sverige som konstitusjonelt demokrati» i Stat og rett. Artikler i utvalg 1980–2001 (Universitetsforlaget, 2002) på side 51–53.

[3] Christin Røisland (April 2007). «Selvjustis i norsk presse - en innholdsanalyse av uttalelsene avgitt av Pressen Faglige Utvalg for perioden 1995-2005» (PDF). Universitetet i Oslo, Institutt for Statsvitenskap. s. 4. Besøkt 1. mai 2023.

[1]

[2]

[3]