Hopp til innhold

Denis Mukwege

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denis Mukwege Nobels fredspris
FødtDenis Mukwege
1. mars 1955[1][2][3]Rediger på Wikidata (69 år)
Bukavu (Belgisk Kongo)[4]
BeskjeftigelseMenneskerettsaktivist, gynekolog, fødselslege, pastor Rediger på Wikidata
Akademisk gradUniversité d'Angers[5]
Utdannet vedUniversité libre de Bruxelles (2015) (akademisk grad: ph.d., doktorgradsavhandling: Etiologie, classification et traitement des fistules traumatiques uro-génitales et génito-digestives basses dans l’est de la RDC.)
Université d'Angers (akademisk grad: French university master)[6]
Universitetet i Burundi (akademisk grad: dr.med.)
Universitetet i Kinshasa
NasjonalitetKongo[2]
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences[7]
Utmerkelser
21 oppføringer
Olof Palme-prisen (2008)[8][9][10]
Ridder av Æreslegionen (2009)
Sakharovprisen (2014)[11]
Right Livelihood Award (2013)[12]
FNs menneskerettighetspris (2008)[13]
Civil Courage Prize (2013)[14][15][16]
Æresdoktor ved Umeå universitet (2010)[17]
Nobels fredspris (2018) (sammen med: Nadia Murad)[18][19]
Wallenbergmedaljen (2010)[20][21]
Æresdoktor ved Harvard University (2015)[22]
Prix des droits de l'Homme de la République française (2007)
Æresdoktor ved Université catholique de Louvain[23]
Æresdoktor ved Universitetet i Liège (2018)[24]
Honorary doctor of the University of Pennsylvania
Æresdoktor ved nye universitetet i Lisboa (2019)[25]
Æresdoktor ved Universitetet i Montréal (2019)[26]
Four Freedoms Award - Freedom from Want (2018)[27]
Æresdoktor ved Université de Pau et des pays de l'Adour (2022)[28]
Honorary doctorate of the University of Montpellier (2021)[29]
Æresdoktor ved Universitetet i Rennes 2 (2022)[30]
Q126416276 (2018)[31][32]

Denis Mukwege (født 1. mars 1955 i Costermansville i Belgisk Kongo) er en lege fra Den demokratiske republikken Kongo. Han arbeider på Panzi sykehus i Bukavu helt øst i landet, hvor han har spesialisert seg i å behandle kvinner som er blitt voldtatt. Mukwege er blitt en av verdens ledende eksperter på hvordan man kan helbrede indre fysisk skade forårsaket av gruppevoldtekt.

Mukwege ble tildelt Nobels fredspris i 2018.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Mukwege var tredje av ni barn av en pinsepastor og hans kone. Han studerte medisin fordi han ønsket å helbrede de syke som hans far ba for.[33] Fra 1983 arbeidet han på et sykehus i fjellene. Etter å ha sett komplikasjonene som kunne ramme fødende kvinner som ikke hadde tilgang til spesialisttjeneste, reiste han til Frankrike i 1984 for å studere obstetrikk og gynekologi og ble ferdig spesialist i 1989. I 2008 hadde han behandlet ca. 21 000 kvinner i løpet av den 12 år lange krigen i Kongo,[34] noen av dem mer enn én gang. Han kan ha opp til ti operasjoner på én dag i arbeidsdager som varer 18 timer og har fortalt at pasienter noen ganger kommer nakne til sykehuset, ofte blødende og med urin og avføring som lekker fra istykkerrevne vaginaer.[34]

Mukwege ble tildelt Nobels fredspris for 2018, sammen med Nadia Murad for deres kamp mot seksualisert vold brukt som våpen i krig og væpnede konflikter.[35][36]

Den norsk fotballspilleren Mushaga Bakenga er hans nevø.[37][38]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Denis-Mukwege, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b BnFs generelle katalog, BNF-ID 16644939b, catalogue.bnf.fr, besøkt 17. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id mukwege-denis[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1046715771, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ en.wikipedia.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Université d'Angers, «Retour sur la venue de Denis Mukwege», besøkt 15. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ American Academy of Arts and Sciences, www.amacad.org, besøkt 15. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ France Info, Eléonore Abou Ez, «Cinq choses à savoir sur le Dr Mukwege, prix Nobel de la paix», utgitt 5. oktober 2018, besøkt 15. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Courrier international, «Le prix Olof Palme décerné au médecin des femmes violées du Kivu», utgitt 14. januar 2009, besøkt 15. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Jeune Afrique, «Le prix Olof Palme décerné au gynécologue congolais Denis Mukwege», utgitt 8. januar 2009, besøkt 15. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «DR Congo doctor Denis Mukwege wins Sakharov prize», publisert i BBC News Online, utgitt 21. oktober 2014, besøkt 15. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Right Livelihood Award Foundation, rightlivelihood.org, besøkt 15. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ De forente nasjoner, «WINNERS OF 2008 UNITED NATIONS HUMAN RIGHTS PRIZE ANNOUNCED; AWARDS WILL BE MADE ON HUMAN RIGHTS DAY, 10 DECEMBER, IN GENERAL ASSEMBLY», utgitt 26. november 2008, besøkt 15. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.civilcourageprize.org[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.civilcourageprize.org[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.civilcourageprize.org[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ Umeå universitet, «Honorary doctor Denis Mukwege wins the 2018 Nobel Peace Prize», utgitt 5. oktober 2018, besøkt 15. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ IdRef, www.idref.fr, IdRef-ID 181760703, besøkt 17. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ «The Nobel Peace Prize Announcement», besøkt 5. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ «2010, Denis Mukwege», utgitt 16. november 2010, besøkt 15. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ «Category: Medal Recipients», besøkt 15. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ www.harvard.edu, besøkt 15. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ «Denis Mukwege, prix Nobel de la paix», utgitt 5. oktober 2018, besøkt 15. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ Université de Liège, «Séance de Rentrée académique 2018», besøkt 15. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ Universidade Nova de Lisboa, «Dr. Denis Mukwege, médico e Nobel da Paz, recebeu doutoramento honoris causa pela NOVApt», utgitt 28. mai 2019, besøkt 15. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ Université de Montréal, distinctions.umontreal.ca, besøkt 15. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  27. ^ Roosevelt Foundation, www.fourfreedoms.nl, besøkt 15. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  28. ^ Université de Pau et des pays de l'Adour, «Remise du titre et des insignes de Docteur honoris causa au docteur Denis Mukwege», utgitt 3. mai 2022, besøkt 15. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  29. ^ Université de Montpellier, «Denis Mukwege, docteur d’honneur», besøkt 15. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  30. ^ Université Rennes-II, nouvelles.univ-rennes2.fr, besøkt 15. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  31. ^ Université d'Angers, «Exposition Denis Mukwege», besøkt 15. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  32. ^ «Cérémonie honoris causa de l’Université d’Angers», utgitt 5. desember 2019, besøkt 15. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  33. ^ Berthil Åkerlund: «Denis Mukwege. Lege på liv og død», 2015. ISBN 978-82-02-49673-9
  34. ^ a b Nolen, Stephanie: «Where repairing rape damage is an expertise», The Globe and Mail, 22. oktober 2008.
  35. ^ «Nobels Fredspris 2018». Nobels Fredspris (på norsk). Arkivert fra originalen 6. oktober 2018. Besøkt 7. oktober 2018. 
  36. ^ Bakken, Laila Ø. (5. oktober 2018). «Nobels fredspris for 2018 tildeles Denis Mukwege og Nadia Murad». NRK. Besøkt 5. oktober 2018. 
  37. ^ Brandsnes, Håkon Østmoe (5. oktober 2018). «Fredsprisvinneren er onkelen til norsk Eliteserie-profil». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 7. juli 2024. 
  38. ^ Nilsen, Petter Moen (5. oktober 2018). «Mushaga Bakenga om onkel Denis: – Jeg er sjokkert og rørt. Det er en fantastisk følelse». NRK. Besøkt 7. juli 2024. 
  39. ^ «DR Congo doctor Denis Mukwege wins Sakharov prize». BBC News. 21. oktober 2014. Besøkt 22. oktober 2014. 
  40. ^ Om tildelingen av Wallenbergmedaljen
  41. ^ Dagbladet 24. desember 2010, side 14 av Lars Saabye Christensen

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Colette Braeckman: L’Homme qui répare les femmes. Violences sexuelles au Congo. Le combat du Dr Mukwege. André Versaille éditeur, 2012. ISBN 978-2-87495-194-7
  • Birger Thureson: De glömda kvinnornas röst