Hopp til innhold

Det perifere nervesystemet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Det perifere nervesystemet (iblant forkortet PNS) deles inn i to deler; det sensoriske og det motoriske. Det sensoriske består av nerver fra sansene inn til Sentralnervesystemet, mens det motoriske består av nerver fra sentralnervesystemet til muskler og kjertler. Det motoriske deles videre inn i Det autonome systemet og Det somatiske nervesystem. Det somatiske er viljestyrt, og kontrollerer først og fremst skjelettmuskulatur, og er avgjørende for bevegelser. Det autonome nervesystemet er ikke viljestyrt, og styrer blant annet kjertler, hjertet og glatt muskulatur etter kommandoer fra høyere nivåer i nervesystemet for å holde en tilnærmet homeostase i kroppens organer. Det perifere nervesystemet består av en serie av nerver som går parvis ut fra sentralnervesystemet og forgrener seg gjennom nervebaner til tynnere nerver og nervefibrer. Disse er i kontakt med kroppens sanseceller, muskler og kjertler.

Det er tolv par hjernenerver. Disse springer ut fra ulike nivåer i hjernestammen, og styrer blant annet viktige funksjoner fra halsen og opp, i tillegg til at noen hjernenerver har med respirasjon og andre viscerale funksjoner å gjøre (bl.a. nervus vagus, 10.hjernenerve).

Fra ryggraden går det nerver ut på begge sider under hver rygghvirvel. Det blir 8 par halshvirvel- nerverøtter (cervicale), 12 par brysthvirvel- nerverøtter (thoracale) og 5 par korsrygghvirvel- nerverøtter (lumbale).

Tre hovedtyper

[rediger | rediger kilde]

eNerveceller og de tilhørende nervefibre i det perifere nervesystemet inndeles i tre hovedtyper: sensoriske, motoriske og autonome.

De sensoriske nervefibrene blir også kalt tilførende eller afferente nervefibrer. Impulser går fra sanseceller og langs de sensoriske nervefibrene, og til sentralnervesystemet. Disse impulsene formidler informasjon om tilstanden i og utenfor kroppen.

De motoriske nervefibrene formidler kommandoer fra hjernen og ryggmargen til ulike effektororganer, og kalles også fraførende eller efferente nervefibrer. Målcellene som påvirkes i effektororganene er kjertelceller og muskelceller.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]