Direkte anvendelse

Direkte anvendelse (engelsk: direct applicability) er et begrep i EU-retten som viser til at visse rettsakter trer i kraft straks de blir kunngjort av Europakommisjonen, og uten at medlemsstatene behøver vedta særskilte lover for gjennomføringen. Reglene sies med et engelsk uttrykk å være self-executing.^[1]

Forordninger er rettsakter som er definert i artikel 288 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV).^[2] De er almengyldige, bindende i alle enkeltheter og gjelder umiddelbart alle EUs medlemsstater.^[3]

Begrepet direkte anvendelse må prinsipielt holdes atskilt fra begrepet direkte effekt, som viser til at en rettsakt kan påberopes av den enkelte unionsborger eller en bedrift i et medlemsland.^[1]

Referanser

^ ^a ^b Gundersen, Fridtjof Frank (2002). «Direkte anvendelse og direkte effekt». Introduksjon til EU. Bergen. s. 70. ISBN 8290961197.
^ «TEUV, konsolidert utgave» (PDF). Norges regjering. 2012. Besøkt 26. april 2023.
^ «EUR-Lex - l14522 - EN - EUR-Lex». eur-lex.europa.eu (på engelsk). Besøkt 26. april 2023.

Autoritetsdata

[:0-1] Gundersen, Fridtjof Frank (2002). «Direkte anvendelse og direkte effekt». Introduksjon til EU. Bergen. s. 70. ISBN 8290961197.

[2] «TEUV, konsolidert utgave» (PDF). Norges regjering. 2012. Besøkt 26. april 2023.

[3] «EUR-Lex - l14522 - EN - EUR-Lex». eur-lex.europa.eu (på engelsk). Besøkt 26. april 2023.

[1]

[2]

[3]