Hopp til innhold

Emilie Nicolas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Emilie Nicolas
Emilie Nicolas på Sentrum Scene i 2018
Foto: Stian Schløsser Møller
FødtEmilie Nicolas Kongshavn
26. nov. 1987[1]Rediger på Wikidata (36 år)
Bekkestua
BeskjeftigelseSanger, låtskriver, programleder, skuespiller Rediger på Wikidata
Partner(e)Herbert Nordrum[2]
NasjonalitetNorge
Frankrike
UtmerkelserSpellemannprisen for årets popsolist (2014)
Spellemannprisen for årets nykommer (2014)
Spellemannprisen for årets album (2018)[3]
Spellemannprisen for årets popartist (2018)[4][5]
Musikalsk karriere
SjangerElektronisk musikk[6]
InstrumentVokal
Aktive år2013–
PlateselskapWarner Music Norway
Nettstedhttps://www.emilienicolas.com
IMDbIMDb
Emilie Nicolas på Commons

Emilie Nicolas Kongshavn (født 1987) er en norsk elektronikamusiker. Hun er kjent for sin jazz-inspirerte vokal i møte med elektronika.

Tidlig liv og utdanning

[rediger | rediger kilde]

Kongshavn vokste opp på Bekkestua i Bærum med en fransk far og norsk mor.[7] Hun begynte å skrive låter som ung etter at hun fikk en gitar av sin onkel.[8][9] Hennes musikalske preferanser ble utvidet og utviklet gjennom mye musikkeksponering på skolen. Kongshavn har fremhevet Bossa nova som en musikalsk favorittsjanger.[10] Hun gikk på musikklinja ved Rud videregående skole i Bærum, og var skuespiller i Rudrevyen. Siden fortsatt hun med musikk ved Toneheim folkehøgskole.[11] I 2010 begynte hun på jazzlinja ved NTNU[12], med vokal som hovedinstrument.[13] I løpet av studiet hospiterte hun også i utøvende jazzsang på Norges musikkhøgskole. Det var gjennom løpet på NTNU hun møtte trommis og nåværende bandmedlem Eivind Helgerød. Kort tid etter begynte Kongshavn og Helgerød et musikalsk samarbeid med Nicolay Tangen Svennæs og Anders Opdahl, noe som til slutt kom til å danne grunnlaget for Nicolas' debutalbum, Like I’m a Warrior. Sammen med Hanna Paulsberg og Ellen Andrea Wang startet hun i 2013 jazztrioen GURLS men sluttet i trioen etter et par år for å prioritere solokarrieren.[14]

Karriere

[rediger | rediger kilde]

I anledning Pstereofestivalen i Trondheim sommeren 2013 fikk Emilie Nicolas et bestillingsoppdrag. Hun ble spurt om å lage sin versjon av DumDum Boys-låta Pstereo, som i utgangspunktet bare skulle være et stunt for festivalen. Kort tid etter ble «Pstereo» A-listet på P3.[15] 4. oktober samme år signerte hun med Sony Music, og utga sin versjon av «Pstereo» på plateselskapet.[16] For låten ble hun nominert til P3 Gull 2013 i klassen årets låt og i tillegg i klassen årets nykommer.

Den 22. september 2014 slapp Kongshavns sitt debutalbum Like I'm a Warrior.[17] Albumet ble godt mottatt av norsk musikkpresse.[17] Natt&Dag roste albumet,[18] og Aftenposten kåret det til et av årets ti beste album.[19] For albumet vant hun to priser under Spellemannprisen 2014; klassen årets nykommer med det tilhørende Gramostipendet på 250 000 kroner og klassen popsolist.[20][21] Hun ble i tillegg nominert til Nordic Music Prize 2014 for albumet og P3 Gull 2014 i klassen årets liveartist.

20. januar 2017 gav Kongshavn ut singelen «Sky» som del av et bestillingsverk fra NRK for serien Stemmene i hodet.[22]. I 2018 ga hun ut oppfølgeralbumet Tranquille Emile. For albumet vant hun Spellemannprisen 2018 i klassene årets album og popartist.[23] I tillegg ble både Kåre Christoffer Vestrheim og Aksel Carlson nominert i produsentklassen, blant annet for Nicolas' utgivelser.[24]

5. juni 2020 ga hun ut sitt tredje studioalbum Let Her Breathe, som debuterte med en førsteplass på Topplista.[25] Hun ble tildelt Bendiksenprisen for 2020 med et prisbeløp på 100 000 kroner og ble nominert til Spellemannprisen 2020 i klassen pop for albumet.[26][27] Sammen med Daniel Herskedal ga hun i 2022 ut albumet Out of the Fog. For albumet ble de nominert til Spellemannprisen 2022 i klassen alternativ pop/rock.[28]

Kongshavn har vært aktiv siden debutalbumet i 2014, med opptredener på blant annet på Øyafestivalen[29] og by:Larm.[30]

Kongshavn har også en birolle i humorserien Hvite gutter som kjæresten til Herman.[31][32]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Studioalbum:

Singler:

  • «Pstereo» (2013)
  • «Grown Up» (2014)
  • «Nobody Knows» (2014)
  • «Fail» (2015)
  • «Sky» (2017)
  • «Higher Love» (2018)
  • «Wild One» (2018)
  • «Who's Gonna Love You» (2020)
  • «If I Call» (2020)
  • «White Highway» (2020) – med Bendik Brænne
  • «Who's Gonna Love You» (2021) – med Isah

Priser og nominasjoner

[rediger | rediger kilde]
Utmerkelse Kategori For Resultat
P3 Gull 2013 Årets nykommer — Nominert
Årets låt «Pstereo» Nominert
Spellemannprisen 2014 Popsolist Like I’m a Warrior Vant
Årets nykommer & Grammostipend Vant
Nordic Music Prize 2014 — Nominert
P3 Gull 2014 Årets liveartist — Nominert
P3 Gull 2018 Årets låt «Feel Fine» Nominert
Spellemannprisen 2018 Popartist Tranquille Emile Vant
Årets album Vant
Bendiksenprisen 2020 — — Vant
Spellemannprisen 2020 Pop Let her Breathe Nominert
Spellemannprisen 2022 Alternativ pop/rock Out of the Fog Nominert

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Dagens Næringsliv, Simen V. Gonsholt, «– Jeg er så jævlig idiot, for jeg tror at jeg er så mystisk og sånn», utgitt 28. mai 2020, besøkt 26. august 2020, «"I døråpningen står hennes samboer, skuespilleren Herbert Nordrum (32)."»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.vg.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.aftenposten.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.vg.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ https://www.dagbladet.no/kultur/det-nye-elektronika-hapet-er-ikke-helt-i-mal-enna/61134795; besøksdato: 25. november 2018.
  7. ^ Gonsholt, Simen V. (28. mai 2020). «– Jeg er så jævlig idiot, for jeg tror at jeg er så mystisk og sånn». Dagens Næringsliv. Arkivert fra originalen 29. september 2020. Besøkt 26. august 2020. 
  8. ^ «Biography». emilienicolas.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 26. februar 2018. Besøkt 25. februar 2018. 
  9. ^ «St. Nicolas». www.dn.no (på norsk). Arkivert fra originalen 26. februar 2018. Besøkt 25. februar 2018. 
  10. ^ Hi-Fi Scenen (15. august 2015). «Hi-Fi Scenen Talks at ØYA 2015 - Emilie Nicolas». Oversatt fra engelsk til norsk. Besøkt 25. februar 2018. 
  11. ^ «Se opp for Emilie Nicolas! - NATT&DAG». NATT&DAG. 17. april 2013. Arkivert fra originalen 26. februar 2018. Besøkt 26. februar 2018. 
  12. ^ «– Magien ligger i Emilie Nicolas sin stemme - Universitetet i Agder». www.uia.no. Arkivert fra originalen 26. februar 2018. Besøkt 25. februar 2018. 
  13. ^ NTNU. «STUDENTER VED JAZZLINJA I TRONDHEIN 1979-2016 ETTER OPPTAKSÅR» (PDF). 
  14. ^ «Jazz til folket». p3.no. 16. februar 2018. Arkivert fra originalen 16. februar 2019. Besøkt 16. februar 2019. 
  15. ^ «P3 Gull: Emilie Nicolas – Tøff sommerfugl». NRK P3 (på norsk). 11. oktober 2013. Arkivert fra originalen 26. februar 2018. Besøkt 25. februar 2018. 
  16. ^ «Emilie Nicolas signerer med Sony Music! - Sony Music Norge». Sony Music Norge. 4. oktober 2013. Arkivert fra originalen 26. februar 2018. Besøkt 25. februar 2018. 
  17. ^ a b «Emilie Nicolas: Like I'm A Warrior». gaffa.no. Arkivert fra originalen 26. februar 2018. Besøkt 25. februar 2018. 
  18. ^ «Anmeldelse: Emilie Nicolas - Like I'm A Warrior». NATT&DAG. Arkivert fra originalen 26. februar 2018. Besøkt 25. februar 2018. 
  19. ^ «Dette er årets ti beste norske album». Aftenposten. Arkivert fra originalen 26. februar 2018. Besøkt 25. februar 2018. 
  20. ^ «Årsmelding 2014» (PDF). gramo.no. Arkivert (PDF) fra originalen 26. februar 2018. 
  21. ^ NRK. «Emilie Nicolas er Årets nykommer». NRK. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 25. februar 2018. 
  22. ^ «Skyhøyt nivå». NRK P3 (på norsk). 20. januar 2017. Arkivert fra originalen 26. februar 2018. Besøkt 25. februar 2018. 
  23. ^ «Her er årets Spellemann-vinnere». nrk.no. 30. mars 2019. Arkivert fra originalen 30. mars 2019. Besøkt 30. mars 2019. 
  24. ^ Am; Str, a; Askel; Hammer, Jonas Scheie (30. mars 2019). «Alan Walker er årets Spellemann». Seher (på norsk). Arkivert fra originalen 2. april 2019. Besøkt 2. april 2019. 
  25. ^ «Album 2020-W24». Topplista. Besøkt 12. juni 2020. 
  26. ^ «Emilie Nicolas vinner Bendiksenprisen 2020». gramart.no. Besøkt 11. september 2020. 
  27. ^ «Cezinando er nominert i fire kategoriar under Spellemannprisen 2020». nrk.no. 12. februar 2021. Besøkt 17. april 2021. 
  28. ^ «Karpe nominert til syv Spellemenn – med nykommerne Undergrunn hakk i hæl». dagsavisen.no. 3. mars 2023. Besøkt 12. mars 2023. 
  29. ^ Øyafestivalen Arkivert 25. oktober 2014 hos Wayback Machine.
  30. ^ «Plateanmeldelse: Emilie Nicolas - «Like I’m A Warrior»». Arkivert fra originalen 15. august 2015. Besøkt 18. oktober 2014. 
  31. ^ «Norsk serietips: Hvite pappagutter overrasker». 730.no. 8. februar 2018. 
  32. ^ ««Hvite gutter»: Dette var utfordrende på innspilling (VGTV Underholdning)». 13. februar 2021. 
  33. ^ a b Musikkredaksjon, Aftenpostens. «Aftenposten kårer: Hun har laget årets beste album – igjen». Aftenposten. Besøkt 11. desember 2018. 
  34. ^ Borge, Espen (4. juni 2020). ««Setter nok en gang standarden for eksperimentell og ambisiøs pop»». NRK. Besøkt 4. juni 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Emilie_Nicolas&oldid=24619088»