Hopp til innhold

Tarmkreft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Endetarmskreft»)

Tarmkreft (også kalt kolorektal kreft) er en av de vanligste kreftformer. Menn og kvinner er like utsatt.

Med tarmkreft menes vanligvis tykktarmskreft, som er den vanlige betegnelsen på ondartede svulster i tykktarmen eller endetarmen. Svulstene sitter oftest i tykktarmens siste del (sigmoidkolon) eller i endetarmen.

Tykktarmen er omtrent halvannen meter lang, og forbinder tynntarmen med endetarmen. Fordøyelsesprosessen er i hovedsak avsluttet i siste del av tynntarmen., og tykktarmens viktigste funksjon er derfor oppsuging av vann. Endetarmen, som er cirka 15 cm lang, er den siste del av tarmen, mellom tykktarmen og endetarmsåpningen.

Risikofaktorer

[rediger | rediger kilde]

Kostholdet har trolig en viss betydning for utvikling av denne kreftformen. Mat med mye fett og lite fiber, samt lavt inntak av grønnsaker og frukt, øker risikoen. Omtrent 10 prosent av pasientene har en arvelig disposisjon. I risikogruppen er også personer med langvarig ulcerøs kolitt, en betennelsessykdom i tarmen.

Det finnes to hovedtyper av arvelig tykktarmskreft. Ved mutasjon i genet APC oppstår syndromet familial adenomatous polyposis (FAP). Denne formen for arvelig tykktarmskreft nedarves etter et autosomalt dominant arvemønster. De fleste med dette svært alvorlige syndromet får hundre eller tusenvis av godarterte polypper i tarmen, som vanligvis er lett å oppdage ved koloskopi, men som også oftest fører til tarmkreft allerede i 30-årene (gjennomsnittlig alder 39 år)[1].

Det andre genetiske syndromet som gir svært stor risiko for tarmkreft er hereditary non-polyposis colon cancer syndrome (HNPCC eller Lynch syndrome). Dette syndromet involverer en mengde ulike mutasjoner og nedarves derfor i forskjellig grad. Familier med HNPCC har som oftest også opphopning av andre krefttyper, spesielt galleveis-, endometrium-, ovarie- og nyrekreft[2]. HNPCC er mye mer vanlig enn FAP.

For familier der flere er blitt syke med tykktarmskreft (og også de andre krefttypene nevnt over), er det viktig å sette opp en nøyaktig familiehistorie.

Symptomer

[rediger | rediger kilde]

Symptomene vil være forskjellige alt etter hvor i tarmen svulsten sitter.

  • Det første sykdomstegn vil likevel oftest være knyttet til avføringen. I mange tilfeller er det første symptomet endringer i avføringsvaner som har vært uendret i mange år.
  • Blod og slim i avføringen er også symptomer som absolutt må tas alvorlig. Er det tidligere påvist blødende hemoroider, skal man ikke ta for gitt at det er det samme problem som er årsaken til nye blødninger.
  • Uvanlig trykk i underlivet eller smerter i magen kan være tegn på tarmkreft.
  • Hos noen kan lav blodprosent være tegn på svulst i tarmen.

Behandling

[rediger | rediger kilde]
  • Kirurgi
  • Strålebehandling
  • Cellegift
  • Operasjon er hovedmetoden i behandlingen av tarmkreft. Under operasjonen fjerner kirurgen svulsten og så mye som mulig av vevet rundt, for også å fjerne eventuelle dattersvulster i nærliggende lymfeknuter.

I noen tilfeller har svulsten vokst seg så stor at den før operasjonen må skrumpes ved hjelp av strålebehandling, cellegift eller en kombinasjon av strålebehandling og cellegift.

En type terapi heter på engelsk «boron neutron capture therapy» (BNCT).[3] En medisin laget av boronkomponenter injiseres i kreftcellene før neutronene blir bestrålet fra utsiden.[4] Et svakhet ved denne type terapi er at boronkomponentene har lett for å lekke fra kreftcellene.[4] I et forsøk med mus som hadde tarmkreft, fant et forskerteam ut at kreftcelleveksten ble nesten fullstendig stanset ved å blande i medisinen polyvinylalkohol (PVA), en komponent i lim i flytende form.[4]

Fremtidsutsiktene for pasienter med tykktarmskreft er avhengig av i hvilket stadie sykdommen blir diagnostisert. Dersom spredning allerede er tilstede er prognosen svært mye dårligere (rundt 10%).[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]