Hopp til innhold

Enhetstesting

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Enhetstesting er en type programvaretesting som blir brukt innen programmering, hvor individuelle deler av kildekode eller dataprogrammer, sammen med tilhørende kontrolldata, brukerprosedyrer og operasjonsprosedyrer, testes for å se om de er egnet for en gitt type bruk.[1] En kan si at en testenhet er den minste testbare enhet som tilbyr en gitt funksjon. I prosedyrisk programmering kan en enhet være en komplett modul, men det er vanligere at en funksjon eller prosedyre brukes. I objektorientert programmering er en testenhet ofte et helt grensesnitt, for eksempel en klasse, men kan også være en enkelt metode (funksjon).[2] Enhetstester er korte programfragmenter[3] skapt av programmerere eller av og til hvitboks-testere i løpet av utviklingsprosessen. Enhetstesting er grunnlaget i komponenttesting.[4]

Ideelt så er hvert testtilfelle uavhengig fra alle andre. Substitutter slik som metodestubber, etterlingningsobjekter,[5] fakes, og testrammer kan bli brukt for å assistere testing av en isolert modul. Enhetstester blir typisk skrevet og kjørt av programvareutviklere for å verifisere at kode tilfredsstiller krav til design og oppførsel.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Kolawa, Adam (2007). Automated Defect Prevention: Best Practices in Software Management. Wiley-IEEE Computer Society Press. s. 426. ISBN 0-470-04212-5. 
  2. ^ Xie, Tao. «Towards a Framework for Differential Unit Testing of Object-Oriented Programs» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 23. juli 2012.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 23. juli 2012. Besøkt 27. september 2015. 
  3. ^ «Unit Testing». Arkivert fra originalen 29. april 2012. Besøkt 6. januar 2014. 
  4. ^ «ISTQN Exam Certification». ISTQB Exam Certification. Besøkt 12. mars 2015. 
  5. ^ Fowler, Martin (2. januar 2007). «Mocks aren't Stubs». Besøkt 1. april 2008. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata