Erich Steidtmann
| Erich Steidtmann | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. nov. 1914 Weißenfels | ||
| Død | 25. juli 2010[1] (95 år) Hannover[2] | ||
| Beskjeftigelse | Politibetjent, Hauptsturmführer | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Erich Steidtmann (1914–2010) var en tysk politioffiser i det okkuperte Polen.
Liv
[rediger | rediger kilde]Erich Steidtmann gikk på reformgymnasiet i Weißenfels og ble medlem av SS i 1933. Fra april 1934 til september 1936 utførte han verneplikt i Sachsen.[3] I oktober 1936 ble han ansatt i beskyttelsespolitiet, besto utdannelsen ved politioffiserskolen i Berlin-Köpenick tidlig i 1938, og ble forfremmet til løytnant i beskyttelsespolitiet. Han ble overført til Würzburg og var involvert i de antisemittiske aksjonene under Reichspogromnacht i Würzburg.[4] Etter krigsutbruddet var han i 1939 i Polen, i 1940 i Norge, og i 1941/42 deltok han i den såkalte bandekampen i Nord-sektoren av Østfronten i Sovjetunionen. Etter det vellykkede attentatet på Reinhard Heydrich deltok han "sannsynligvis" i gjengjeldelsesaksjoner mot sivilbefolkningen i det tyske protektoratet Böhmen og Mähren.[5] I Praha ble han forfremmet til politihovedmann. Her møtte han sekretæren Lisl Urban som var ansatt i Gestapo, og innledet et forhold med henne.
Fra oktober 1942 fungerte han som politihovedmann og kompani-sjef for 3. kompani i politibataljon 53 (SS-Polizei-Regiment 22) i det okkuperte Warszawa og var involvert i bevoktning og opprydding av Warszawaghettoen. På grunn av et forhold med den polske kvinnen Maria K. ble Steidtmann fratatt tjenesten og ble i begynnelsen av 1943 satt i varetekt,[6] men klarte å komme seg ut og ble kun straffet med overføring til 1. kompani.[7] I andre halvdel av 1943 var han kompanisjef for 1. kompani i reservepolitibataljon 101 i området rundt Lublin. I midten av 1944 ble han overført til Waffen-SS og var en periode bataljonskommandør i den 7. SS-frivillige fjelldivisjon "Prinz Eugen". Han giftet seg med Maria K. i juli 1944,[8] etter at ekteskapsplanene ble godkjent av SS-hovedkontoret.
Etter krigen var Steidtmann i britisk krigsfangenskap i seks måneder. Han ble 1949 avnazifisert i Hannover, men hans søknad om gjeninnsettelse hadde først ingen suksess. I 1952 ble han ansatt i kriminalpolitiet i Essen, men ble i 1956 avskjediget på grunn av disiplinærproblemer.[9][10] Steidtmann oppga ved sin første avhør i forbindelse med etterforskning av NS-kriminalitet i 1963 yrket som frilans handelsagent og kjørelærer i Hannover.[11] Selv om han gjentatte ganger (1957, 1963, 1965, 1972) ble innkalt som vitne, møtte han sjelden opp i retten, for eksempel i rettssaken mot Ludwig Hahn i 1963.[12] Hans selvmotsigende uttalelser ble ikke etterforsket nærmere, og en etterforskning mot ham ble henlagt.
I 2007 saksøkte han sin tidligere kjæreste fra årene 1942/43, Lisl Urban,[13] som i et flerbinds memoarverk også beskrev sitt kortvarige kjærlighetsforhold med en SS-offiser hun kalte "Eike", som hun hadde møtt i Praha i 1942 og besøkt i Warszawa mot slutten av året, og som han nå gjenkjente seg selv i.[14] Hans krav om erstatning og inndragning av bøkene ble avvist av Landgericht Leipzig. På grunn av søksmålet og det offentlige oppstyret som Steidtmann skapte, begynte også forleggeren av memoarene Joachim Jahns og historikeren Stefan Klemp å undersøke saken. Klemp oppdaget at Steidtmann som leder av en politienhet også hadde vært involvert i nedkjempe opprøret i Warszawaghettoen og deretter i masseutryddelsene under Aktion Erntefest i området rundt Lublin. Etterforskningen ble i 2009 henlagt av påtalemyndigheten uten at Steidtmann ble avhørt om anklagene. Han døde i 2010, 95 år gammel.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Joachim Jahns: Der Warschauer Ghettokönig. Leipzig: Dingsda 2009, ISBN 978-3-928498-99-9.
- Stefan Klemp: Vernichtung. Die deutsche Ordnungspolizei und der Judenmord in Warschau 1940–1943. Münster: Prospero 2013, ISBN 978-3-941688-42-1.
- Rudolf Scholz: »Die Klage wird abgewiesen«, Neues Deutschland, 20. Dezember 2007 mit dem Foto c:File:Stroop Report - Warsaw Ghetto Uprising - 26549.jpg, das laut ND mit „großer Wahrscheinlichkeit ganz rechts den SS-Hauptsturmführer und Hauptmann der Polizei Erich Steidtmann“ zeige.
Nettlenker
[rediger | rediger kilde]- Christoph Cadenbach, Bastian Obermayer: Ein verhängnisvoller Brief, SZ, 20. Mai 2010
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ news.scotsman.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ archive.boston.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stefan Klemp: Vernichtung, 2013, S. 196.
- ^ Stefan Klemp: Vernichtung, 2013, S. 37f.; S. 197.
- ^ Stefan Klemp: Vernichtung, 2013, S. 203.
- ^ Stefan Klemp: Vernichtung, 2013, S. 26.
- ^ Stefan Klemp: Vernichtung, 2013, S. 144.
- ^ Stefan Klemp: Vernichtung, 2013, S. 143.
- ^ Stefan Klemp: Vernichtung, 2013, S. 229.
- ^ Dennis Hevesi: Erich Steidtmann, Ex-Nazi Officer in Inquiry, Dies at 95, NYT, 31. Juli 2010
- ^ Stefan Klemp: Vernichtung, 2013, S. 188.
- ^ Stefan Klemp: Vernichtung, 2013, S. 191.
- ^ Lisl Urban: Ein ganz gewöhnliches Leben. Buch 1. Leipzig : Dingsda, 2006, ISBN 978-3-928498-03-6.
- ^ Uwe Wittstock: Streit um One-Night-Stand eines SS-Offiziers, Die Welt, 8. November 2007