Ferdinand Laub
| Ferdinand Laub | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. jan. 1832[1][2][3][4] Praha[2][3][4][5] | ||
| Død | 17. mars 1875[2][3][5][6] (43 år) Gries-Quirein | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, musikkpedagog, fiolinist, konsertmester | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Prahas musikkonservatorium | ||
| Nasjonalitet | Keiserdømmet Østerrike | ||
| Gravlagt | Vyšehrad gravlund | ||
Ferdinand Laub (1832–1875) var en tsjekkisk fiolinist og komponist.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Faren, fiolinisten og musikklæreren Erasmus Laub, gav den første musikkundervisningen. Den første egne offentlige konserten arrangerte Ferdinand Laub 27. februar 1842. I årene 1843–1846 studerte han ved konservatoriet i Praha, og 29. mars 1846 spilte han sammen med andre eksaminander for Hector Berlioz og Franz Liszt. Berlioz inviterte ham til Paris og deretter holdt Laub konserter i Wien, blant annet for keiser Ferdinand I av Østerrike. I 1851 deltok han i likhet med Charles-Auguste de Bériot, Henri Vieuxtemps og andre ved den første verdensutstillingen der han ble feiret som en av verdens største virtuoser.
Fra 1853 til 1855 fikk han på oppfordring av Franz Liszt posten som konsertmester i Weimar og ble utnevnt til kammervirtuos og æresborger av Sachsen-Weimar. Senere ble han konsertmester ved den prøyssiske hoffoperaen og utnevnt til prøyssisk kammervirtuos. De følgende årene, fra 1857 til 1865, reiste han, til dels sammen med den spanske sopranen Adelina Patti, på konsertreiser til Praha, Danmark, St. Petersburg, Tyskland, Belgia, Frankrike, Nederland, Norge og Sverige. I Göteborg 1860 traff han Bedřich Smetana og arrangerte to konserter sammen med ham.
Laub etterfulgte Josef Mayseder som østerriksk kammervirtuos i 1863. Tre år senere ble han utnevnt til professor ved konservatoriet i Moskva. Pjotr Tsjajkovskij kalte ham den største fiolinisten i verden og Laub var førstefiolinist ved premieren på Tsjajkovskijs første og andre strykekvartett. Den tredje strykekvartetten (1876) dediserte Tsjajkovskij ham posthumt.
Sykdom tvang Laub til å oppgi vervene i Moskva. Etter en mislykket kur i Karlovy Vary, begav han seg til Merano men døde underveis. Han er gravlagt på Vyšehrad gravlund i Praha.
Laub skapte seg en navn også som konsertmester og musikkpedagog. Til elevene hørte blant andre Adolf Brodský, Jan Hřímal og sønnen Váša Laub. I tillegg skrev han noen dikt.
Noen verk
[rediger | rediger kilde]- Polonéza (Polonaise de concert) i g-dur for fiolin og piano, op. 8 (1861) eller fiolin og orkester (1862)
- Kvartett i ciss-moll for strykere
- Romance et Improptu for fiolin og piano, op. 7
- České písně (tsjekkiske sanger), op. 2 (1857)
- Élégie for fiolin og piano, op. 3 (1857)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Regional Database of the Central Bohemian Research Library in Kladno, SVKKL authority ID p0095375-Laub-Ferdinand-18321875, besøkt 20. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 39243, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Laub, Ferdinand (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000720142, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Discogs, Discogs artist-ID 2998175, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Antonicek: «Laub Ferdinand». I Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (ÖBL). Bind 5, Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 1972, s. 44.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Ferdinand Laub – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ferdinand Laub på Discogs
- (en) Ferdinand Laub på MusicBrainz
- Biografi på tchaikovsky-research.com
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Ferdinand Laub i International Music Score Library Project