Hopp til innhold

Forsamlingsfrihet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Sammankomsten», oljemaleri av Ester Almqvist (1929), original ved Nasjonalmuséet i Stockholm. Maleriet ble valgt av FN som motiv for et frimerke til minne om etableringen av Menneskerettighetserklæringen, paragraf 20: Retten til forsamlingsfrihet.

Forsamlingsfrihet er retten til å forsamle seg i private, religiøse eller politiske grupper, uten innblanding fra politiet eller myndigheter.

Retten til å delta i fredelige forsamlinger og til frihet til forening med andre fastslås blant annet FNs verdenserklæring om menneskerettigheter artikkel 20 og 23,[1] og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 11 [2] Det fastslås samtidig at disse rettigheter skal ikke bli undergitt andre innskrenkninger enn de som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet eller offentlige trygghet [3], så forsamligsfriheten er begrenset av andre lover og hensyn.

Det er flere land som ikke har en slik frihet, og i noen land er friheten under press selv om den er lovfestet.[4][5]

Forsamlingsfrihet og organisasjonsfrihet er ofte forbundet. Det samme er forsamlingsfrihet og ytringsfrihet.

Hans Nielsen Hauge satt mange år i fengsel for brudd på konventikkelplakaten, som forbød møter uten sogneprestens godkjennelse.[6]. Maleriet er Haugianerne av Adolph Tidemand (1852)

Konventikkelplakaten av 1741 forbød legpredikanter å avholde gudelige forsamlinger – konventikler – uten sogneprestens godkjennelse, og stoppet effektivt for forsamligsfriheten i Norge og Danmark. Pietismen, som spredte seg i Skandinavia, ble sett på som en trussel. Forbudet hadde som mål å stoppe de som under skin af Gudsfrygt have forladt deres Næring og ordentlige Haandtering og gaaet omkring fra Sted til andet, for at opbygge og opvække Sjæle.[7]

Da konventikkelplakaten ble opphevet i 1842 ble grunnlaget lagt for forsamlingsfrihet i Norge, og en norsk organisasjonskultur vokste frem på 1840-tallet.[8]

I Norge ble forsamlingsfriheten uttrykkelig grunnlovsfestet med grunnlovsrevisjonen 13. mai 2014, da det ble vedtatt et nytt annet avsnitt i § 101 om at alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner.[9][10]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ FN-Sambandet, sist oppdatert 11.april 2024.
  2. ^ «Retten til forenings- og forsamlingsfrihet», Regjeringen.no, 6. mars 2005
  3. ^ «Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven)», Lovdata
  4. ^ Arnesen, Hilde (5. november 2014): «– Har blitt mye verre etter at Putin kom til makten», Vårt land
  5. ^ «Retten til forsamlingsfrihet i Russland: Truer retten til å protestere», Amnesty Norge, 3. jun 2014
  6. ^ Supphellen, Steinar (2021): «Konventikkelplakaten og Hans Nielsen Hauge sitt forhold til den» (PDF), MF vitenskapelig høyskole
  7. ^ «Oversikt over innholdet i konventikkelplakaten 1741», Kirkehistorisk arkiv ved Norsk Lærerakademi
  8. ^ «Frihet og forbud», Senter for froskning på sivilsamfunn og frivillig sektor
  9. ^ «Kunngjøring av Stortingets vedtak 13. mai 2014 om endringer i Grunnloven», Lovdata
  10. ^ Tverberg, Arnulf (12. juni 2014): «Ny vår for menneskerettighetene i Grunnloven?», Lovdata

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]