Frederik II av Danmark og Norge
Frederik II Konge av Danmark-Norge | |||
---|---|---|---|
Født | 1. juli 1534[1][2] Haderslev | ||
Død | 4. apr. 1588[3][4][5][6] (53 år) Slagelse | ||
Beskjeftigelse | Kunstsamler | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Sophie av Mecklenburg (1572–1588) (bryllupssted: København)[7] | ||
Far | Christian III av Danmark og Norge | ||
Mor | Dorothea av Sachsen-Lauenburg | ||
Søsken | Anna av Sachsen Dorothea av Danmark Magnus av Øsel Hans den yngre av Sønderborg | ||
Barn | |||
Nasjonalitet | Danmark-Norge | ||
Gravlagt | Roskilde domkirke[8] | ||
Regjeringstid | 1559–1588 | ||
Valgspråk | Intet uden Gud | ||
Våpenskjold | |||
Frederik II (født 1. juli 1534, død 4. april 1588), sønn av kong Christian III og Dorothea av Sachsen-Lauenburg. Han ble født på Haderslevhus i Haderslev. Frederik var konge av Danmark-Norge i perioden 1559–88 og var av den oldenborgske slekt.
Etter farens seier i grevefeiden ble Frederik valgt som tronfølger med tittel prins av Danmark i 1536. Da faren døde i 1559 underskrev Frederik håndfestningen og besteg tronen som konge av Danmark-Norge. Fra sin tid som kronprins på Malmøhus, hadde han vært forelsket i adelsdamen Anne Hardenberg, men oppga omsider tanken om et forhold etter press fra familie og adel. I 1572 giftet han seg i stedet med sin 15-årige kusine Sophie, som var 23 år yngre. Hun døde i 1631.
Kriger
[rediger | rediger kilde]I 1559 erobret han Ditmarsken sammen med sin onkel hertug Adolf av Gottorp. Ellers var de første årene av hans regjeringsperiode preget av et sterkt motsetningforhold til Sverige. Frederik II klarte ikke å realisere sine militære planer under den nordiske syvårskrigen fra 1563–1570. Han hadde regnet med at han raskt kunne vinne krigen mot svenskene med sine tyske leiesoldater. Men på grunn av et dårlig organisert forsyningssystem måtte man stanse fremrykningen mot Stockholm og gå i vinterkvarter i Skåne.
Året etter var det svenskene som hadde initiativet, og de trengte inn i Norge flere steder og herjet også i Halland og Blekinge. Sent på sommeren tok Frederik II opp et lån for å finansiere planene om et angrep på Stockholm. Det ble en fullstendig fiasko og hæren måtte trekke seg tilbake. Da et nytt forsøk i oktober samme år led samme skjebne, var Riksrådet nær ved å miste tålmodigheten. Til slutt så Frederik II seg nødt til å kalle hjem sin fars gamle uvenn, Peder Oxe. Peder Oxe hadde mistet Christian IIIs gunst i 1556 og blitt tvunget til å ta opphold i utlandet. Ved Christian IIIs død ble alle Peder Oxes eiendommer konfiskert. Peder Oxe hadde flere ganger uten hell forsøkt å bli tatt i nåde igjen, men nå fikk han fritt leide og reiste til Danmark, hvor han ble forsonet med Frederik.
Peder Oxe ble medlem av Riksrådet igjen og fikk Vordingborg slott som len og sitt konfiskerte gods tilbake. Året etter ble han utnevnt til rikshovmester og medvirket i de følgende årene til å bringe de danske statsfinansene på fote igjen. Heretter var det i realiteten Riksrådet med Peder Oxe i spissen som styrte landet. Det lyktes Peder Oxe å overtale adelen til å bære en større del av de økonomiske byrdene og han tredoblet Øresundstollen. Ved fredsslutningen i Stettin i 1570 var Danmark fortsatt den sterkeste staten i Norden. Blant annet ble Jemtlands tilknytning til Norge konsolidert ved at fylket også i religiøst henseende ble underlagt Norge ved biskopen i Trondheim.
Frederik som byggherre
[rediger | rediger kilde]Etter krigen kastet kongen seg over forskjellige byggeprosjekter. Ved hjelp av makeskifter kom han i besittelse av hovedgården Hillerødsholm nord på Sjælland. Kongen lot gården bygge om til Frederiksborg slott i 1560.
For å kontrollere seilasen gjennom Øresund og sikre inntektene fra Øresundstollen fikk han bygget Nordens sterkeste festning i perioden 1574-84 . Festningen fikk navnet Kronborg. Byggingen kunne finne sted ved hjelp av en forhøyet Øresundstoll. Ved diverse makeskifter med adelen ble krongodset samlet. Slik ga det mer avkastning og kongen fikk et sammenhengende jaktterreng.
Frederik har muligens blitt undervurdert i historien og nærmest blitt ansett for å være dårlig intellektuelt utrustet; dette kan skyldes at han formulerte seg dårlig skriftlig på både tysk og dansk. Enkelte historikere mener at dette kan skyldes ordblindhet. [9]
Frederik var den første av de danske kongene som opptrådte som mesén; han støttet blant annet Tycho Brahe økonomisk og på andre måter. Da kongen fikk oppført og smykket ut Kronborg var det ved hjelp av noen av de beste bygningsingeniørene, arkitektene og kunstnerne som fantes i samtidens Nord-Europa. En av dem var billedhuggeren Johan Gregor van der Schardt som tidligere hadde vært knyttet til kretsen rundt Palladio.[10] Av andre kunstnere kan nevnes Melchior Lorck og Hans Knieper samt arkitekt Hans van Steenwinckel den eldre.
Frederik sett fra Norge
[rediger | rediger kilde]Frederik skal ha vist liten interesse for Norge. Han var på reise og lot seg hylle i 1548 i Oslo før han overtok tronen. Som konge var han på et besøk i 1585, men da bare til Båhus.[11] I 1567 grunnla han imidlertid Fredrikstad, som dermed ble den første norske byen som ble oppkalt etter en konge.
I 1572 utnevnte kongen en stattholder til Norge, og noen år senere lot han Ludvig Munk overta dette embetet. Ludvig Munk var dårlig likt i Norge etter en konflikt han hadde hatt med bøndene i Trøndelag. Muligens har kongen etter hvert blitt misfornøyd med hans måte å utføre stattholderembetet på, ettersom Munk ble avsatt allerede i 1583.[12]
I 1574 skjenket han gården Thorstenes utenfor Bergen til Sankt Jørgens hospital for spedalske i Bergen.[13]
Ved kong Frederiks død i 1588 utga Jacob Jacobsen Wolf, rektor ved Oslo katedralskole 1584-94, en minnetale (Cenotaphium Friderico II), som ble holdt i Oslo skole på kongens begravelsesdag.[14]
Barn
[rediger | rediger kilde]- Elisabeth (1573–1626). Hun ble senere gift med hertug Henrik Julius av Braunschweig-Wolfenbüttel, (1564–1613)
- Anna (1574–1619), gift i Oslo med Jakob I av England i 1589
- Christian (1577–1648). Han overtok tronen som konge i 1588 som Christian IV
- Ulrik (1578–1624), biskop av Schwerin
- Augusta (1580–1639). Gift med hertug Johan Adolf av Slesvig-Holsten-Gottorp (1575–1616)
- Hedevig (1581–1616). Gift med kurfyrst Christian II av Sachsen (1583–1611)
- Hans (1583–1602)
Død
[rediger | rediger kilde]Frederik II døde 53 år gammel på det tidligere Antvorskov kloster den 4. april 1588, sannsynligvis av en lungesykdom.[15] Han ligger begravet i Roskilde domkirke.[16]
Hans sønn Christian IV etterfulgte han på tronen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118703188, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ J.H. Schultz Forlag, Dansk Biografisk Leksikon, 2. utgave, «Frederik II.», publisert i Dansk Biografisk Leksikon, 2. utgave, utgivelsessted København, side(r) 230, redaktør Povl Engelstoft, Svend Dahl, utgitt 1935[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Frederick II, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Frederick-II-king-of-Denmark-and-Norway, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 20633, oppført som Fridrik II. (1534-1588)[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Fridrik II., Proleksis enciklopedija-ID 22192[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p10139.htm#i101382, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dansk biografisk leksikon, oppført som Frederik 2., Dansk Biografisk Leksikon-ID Frederik_2.[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hanne Honnens de Lichtenberg: Frederik IIs kunstnere på Kronborg Arkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine. PDF
- ^ Johan Gregor van der Schardt fra Weilbachs kunstnerleksikon
- ^ Norsk biografisk leksikon – Frederik II
- ^ Norsk biografisk leksikon – Ludvig Munk
- ^ https://www.nb.no/nbsok/nb/f3c88f00eeac4e359918f22227a00acb?lang=no#27
- ^ https://biografiskleksikon.lex.dk/Jacob_Jacobsen_Wolf
- ^ Lars Roar Langslet: Christian IV : konge av Danmark og Norge, 1997. som E-bok side 32
- ^ Gravsted dk - Frederik IIs grav
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]Stamtavle
[rediger | rediger kilde]Frederik II av Danmark og Norge – stamtavle i tre generasjoner | |||
---|---|---|---|
Frederik II av Danmark og Norge | Far: Christian III |
Farfar: Fredrik I |
Farfars far: Christian I |
Farfars mor: Dorothea av Brandenburg født 1430 | |||
Farmor: Anna av Brandenburg |
Farmors far: Johann Cicero av Brandenburg | ||
Farmors mor: Margarethe av Sachsen | |||
Mor: Dorothea av Sachsen-Lauenburg |
Morfar: Magnus I av Sachsen-Lauenburg |
Morfars far: Johann V av Sachsen-Lauenberg-Ratzburg | |
Morfars mor: Dorothea av Brandenburg født 1446 | |||
Mormor: Kathrine av Braunschweig-Wolfenbüttel |
Mormors far: Heinrich I av Braunschweig-Wolfenbüttel | ||
Mormors mor: Kathrine av Pommern |