Frihandel

Frihandel er et økonomisk system hvor handelen mellom borgere fra ulike stater foregår uten noen form for tollrestriksjoner eller andre hindringer. Frihandel som økonomisk system slo igjennom på 1800-tallet og avløste merkantilismen, hvor handel ble sett som et «nullsumspill».

Etter henrettelsen av Struensee i 1772 fulgte den viktigste reformperioden i enevoldstiden. Myndighetene i København baserte seg på Adam Smiths teorier, fremlagt i Wealth of Nations fra 1776, i håp om at dette ville føre til økte statsinntekter. Smith hevdet prinsippet om fri konkurranse i motsetning til merkantilisme, og nye toll-lover brøt helt med denne. Ikke noe land i Europa hadde den gang toll-lover som gikk like langt i retning frihandel som Danmark-Norge, og korn- og jernmonopolet ble opphevet. For Norge var det av særskilt betydning at sageierne fikk skjære ubegrenset, og handelspatrisiatet i Norge slo seg opp på dette.^[1]

Begrepet «frihandel» kan også brukes som motsetning til økonomiske system med kjøpstadsrettigheter eller handelsprivilegier, og som motsetning til proteksjonisme, der import begrenses for å beskytte innenlandsk produksjon.

Norge

Per 2021 har Norge inngått 30 bilaterale frihandelsavtaler med 41 land.^[2]

Referanser

^ Emblem, Libæk, Stenersen: Norge 1 (s. 155), forlaget Cappelen, ISBN 82-02-14174-5
^ handelsdepartementet, Nærings-og (13. oktober 2021). «Norges frihandelsavtaler». Regjeringen.no. Besøkt 12. september 2024.

Se også

Eksterne lenker

[1] Emblem, Libæk, Stenersen: Norge 1 (s. 155), forlaget Cappelen, ISBN 82-02-14174-5

[2] sdepartementet, Nærings-og (13. oktober 2021). «Norges frihandelsavtaler». Regjeringen.no. Besøkt 12. september 2024.

[1]

[2]