Frogner kirke (Oslo)
Frogner kirke (Oslo) | |||
---|---|---|---|
Område | Bydel Frogner Oslo kommune | ||
Bispedømme | Oslo bispedømme | ||
Byggeår | 1907 | ||
Endringer | Restaurert i 1939 | ||
Arkitektur | |||
Periode | Art nouveau | ||
Arkitekt | Ivar Næss | ||
Teknikk | Mur | ||
Byggemateriale | Stein og teglstein | ||
Kirkerommet | |||
Plasser | 830 | ||
Beliggenhet | |||
Frogner kirke 59°55′03″N 10°42′24″Ø | |||
Frogner kirke (Oslo) på Commons |
Frogner kirke ligger sentralt i Oslo ved Bygdøy allé. Den er en av de få kirkene i Oslo som ikke er frittliggende, men bygd inn blant byens leiegårder.
Frogner menighet ble utskilt fra Uranienborg menighet i 1897, og ble formelt opprettet 1. januar 1898. Tomt til et nytt kirkebygg ble allerede innkjøpt av Kristiania kommune i 1894. På grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen etter det store krakket etter høykonjunkturen i 1899, ble det bestemt at kirken ikke skulle ligge fritt på Gimlehøyden, men gis en meget mindre tomt, og innbygges i husrekken.
Bygningen
[rediger | rediger kilde]Kirken ble tegnet av arkitekt Ivar Næss og innviet i 1907. Kirkens hovedfasade er utført i grov- og finhuggen granitt, mens de sekundære fasadene mot gårdsrommene er utført i pusset tegl. Kirken er i historisme.
Et kapell tilknyttet kirken ble i 1937-39 oppført etter tegninger av arkitekt Johan Meyer d.y.[1] Kvartalet omkring kirken – det såkalte Gimlekomplekset – ble oppført i årene 1916-25, ved arkitektene Harald Hals, Harald Aars og Lorentz Harboe Ree.
Frogner kirke er dekorert med flere skulpturer av Valentin Kielland. Klebersteinsrelieffet «Jeg vil gi eder hvile» var ferdig sammen med kirken i 1907, sammen med trefigurer av Olav den hellige, Martin Luther og Hans Nielsen Hauge.[2] Bronseskulpturen av Kristus, plassert på utsiden i nisjen over frontvinduene, kom på plass i 1911.[3] Den kunstneren som har satt sterkest preg på utsmykningen, er Per Vigeland, sønn av Emanuel Vigeland og nevø av Gustav Vigeland. I 1945 malte han en ornamentfrise med symboler og engler på orgelgalleriets brystning, og fra 1947 ble kirken beriket med en serie store glassmalerier. Vigeland døde i 1968, og det siste glassmaleriet ble fullført av søsteren Maria Vigeland. I 1962 fikk kirken ny belysning, samtidig som det opprinnelige brystpanelet ble tatt bort. Frogner kirke har god akustikk og er mye brukt til konserter.
Organister[4]
[rediger | rediger kilde]- Peter Brynie Lindeman 1907–1924
- Einar Melling 1924–1949
- Frithjof Spalder 1949–1966
- Reidar Ellef Hansen 1966–1976
- Iver Kleive 1976–1982
- Ove Kristian Sundberg 1983–1987
- Bjørn Kleppe 1988–
Kulturminne
[rediger | rediger kilde]Frogner kirke er et kulturminne og har nummer 84203 i Riksantikvarens kulturminnebase.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Overn, O.M. (Ole Martin) (1928). Boken om Frogner - Frogner kirke og strøket. Stranberg.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Norsk kunstnerleksikon
- ^ Norske-kirkebygg.no
- ^ frognerkirke.no
- ^ Seim, Jardar (2018). Orgelfestuker Frogner kirke 4.-18. februar 2018. Oslo: Kulturrådet.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) «Frogner kirke (Oslo)». Kirkesøk. Den norske kirke.