Gortyns lovkodeks

Bestemmelser om arv, steinfragment fra Gortyns lovkodeks, Louvren, Paris.

Inskripsjon fra lovteksten ved Gortyn.

Gortyns lovkodeks var en lovbok som var en ordning av rettsregler i oldtidens greske bystaten Gortyn på sørsiden av Kreta.

Den eneste kilden til loven er en fragmentert plogskrift (Bustrofedon) på en buet murvegg som kan ha vært en del av agora (forsamlingssted). Bygningen var på rundt 30 meter i diameter. De tolv spaltene med tekst av de som er bevart var rundt ni meter lange, en og en halv meter i høyden og noen inneholdt rundt 600 linjer med tekst. I tillegg har ytterligere fragmenterte tekststykker overlevd, de såkalte «andretekstene». Dette er den lengste bevart antikke greske inskripsjonen, bortsett fra Diogenes av Oinoanda. Studier av skriften peker mot at det er en enkelt skulptør som har gjort arbeidet. Inskripsjonen er datert til første halvdel av 400-tallet f.Kr.

Gortyn var i henhold til gresk mytologi det sted hvor Zevs hadde en av sine kjærlighetshistorier. Her forvandlet han seg til en okse for å forføre fønikiske kvinnen Europa. Hun fødte sin sønn her, men stedet skal være oppkalt etter sønnen til en konge på Kreta, Rhadamantys, som var bror til den langt mer kjente Minos.

Historie

Det første fragmentet av loven ble oppdaget på 1850-tallet. Den italienske arkeologen Federico Halbherr fant ytterligere fire spalte med tekst mens han gravde ut et sted i nærheten av en lokal mølle i 1884. Etter som dette åpenbart var en del av en større tekst oppnådde Halbherr, Ernst Fabricius og en arkeologisk gruppe tillatelse til undersøke resten av stedet. De avdekket ytterligere 8 tekstsøyler av steiner som hadde blitt benyttet som en del av fundamentet til et romersk odeon på 100-tallet f.Kr. Muren som i sin tid stilte ut loven har i dag blitt delvis rekonstruert.

Federico Halbherr studerer lovteksten på muren.

«Den store loven», som loven også blir kalt, ble skrevet i en dorisk dialekt og er en av en rekke juridiske inskripsjoner som er funnet spredt over hele Kreta, skjønt merkelig svært få ikke-juridiske tekster fra samme område har blitt bevart. Dorisk språk var gjennomgående i byene på Kreta som Knossos, Lyttos, Axos og ulike andre steder på sentrale Kreta. Loven står innenfor en tradisjon på Kreta som i sin helhet representerer den eneste betydelig tekstkorpus av gresk lov fra antikken som er funnet utenfor Athen. Hele tekstenkorpusen av lovarbeid på Kreta kan bli inndelt i tre brede kategorier: den tidligste (I. Cret. IV 1-40., ca. 600 f.Kr. til ca. 525 f.Kr.) var innhogd i trappene og veggene av tempelet til Apollon Pythios, den neste sekvensen innbefatter Gortyns lovkodeks på murene i eller i nærheten av agora mellom ca 525 og 400 f.Kr. (I. Cret. IV 41-140), fulgt av lovene (I. Cret. IV 141-159) som inneholder joniske bokstaver og er således datert til 300-tallet f.Kr.

Selv om alle tekstene er fragmentariske vitner de om kontinuerlig forbedringer og tillegg til loven, har det vært mulig å spore utviklingen av loven fra arkaiske proskripsjoner (forbud) og framover, særlig sviktende rettigheter for kvinner og økende rettigheter for slaver, og har også gitt en del innsyn en del aspekter av offentlig lov.

Lovens innhold

Det romerske amfiteateret ved Gortyn hvor deler av steinen som inneholdt loven ble gjenbrukt som byggemateriale.

Loven omhandlet slike emner som omstridt eierskap til slaver, voldtekt og utroskap, en hustrus rettigheter ved skilsmisse eller en enkes rettigheter, myndigheten til barn født etter skilsmisse, arv, salg og pantsettelse av eiendom, løsepenger, barn av blandete ekteskap (fra slave, frie og utlendinger), og adopsjon.

Lovteksten gjør juridiske skiller mellom ulike sosiale klasser. Frie, livegne, slaver, og utlendinger er sosiale statuser som er anerkjent innenfor lovteksten.

Loven gjorde det mulig for å beskytte enkeltindivider før en rettssak. Personer som anla sak ble forhindret fra å ta eiendom eller fengsle den anklagede før rettssaken. Brudd ble straffet med bøter som var avhengig av den sosiale statusen til enkelte.

Voldtekt ble straffet med bøter. Boten ble hovedsakelig bestemt av ulikheten i den sosiale status mellom offeret og den anklagede. En fri mann dømt for voldtekt av en livegne eller slave ville få den minste boten; en slave dømt for å voldta en fri mann eller kvinne ville få den høyeste straffen.

Utroskap eller ekteskapsbrudd ble straffet tilsvarende som voldtekt i loven, men tok også forbehold for lokaliseringen av overtredelsen. Loven dikterte høyere bøter for utroskap begått innenfor husholdningen til kvinnens far, ektemann eller bror i motsetning til andre steder. Disse bøtene var målt mot mannen som var involvert i utroskapen, ikke kvinnen. Loven hadde ingen straff for den kvinnelige part.

Loven ga minstemål av eiendomsrett til kvinner i tilfeller av skilsmisse. Skilte kvinner hadde rett til enhver eiendom som de brakte til ekteskapet foruten halvparten av den felles inntekten om den kom fra hennes eiendel. Loven sørget også for en andel av husholdningseiendommen. Loven satte betingelser for at ethvert barn avlet før skilsmissen, men født etter skilsmissen, kom inn under myndigheten til faren. Om faren ikke aksepterte barnet gikk det da til moren.

Loven ga stor oppmerksomhet til fordelingen og behandlingen av eiendom. Selv om ektemannen håndterte det meste av familiens eiendom, ble hustruens eiendom fortsatt opprettholdt. Om hustruen døde, ble ektemannen verge for hennes eiendom og kunne ikke gjøre hva han ville med denne uten samtykke fra hennes barn. Om hustruen døde uten barn ble hennes eiendom arvet av hennes blodslektninger.

Om ektemannen døde med barn ble hustruen verge for eiendommen på vegne av barna. Om barna var myndige ved farens død, ble eiendommen delt mellom barn og hvor landeiendommer ble gitt til de av hankjønn. Om ektemannen døde uten barn, ble hustruen tvunget til å gifte seg på nytt.

Adopterte barn mottok alle rettigheter som andre barn og ble betraktet som legitime arvinger i alle tilfeller. Kvinner kunne ikke adoptere barn.

Litteratur

• Guarducci, M. (1935–1950): Inscriptiones Creticae.
• Willetts, R. F. (1967): The Law Code of Gortyn.
• Gagarin, Michael; Cohen, David J. (red.) (2005): Cambridge Companion to Ancient Greek Law.
• Whitley, J. (1997): «Cretan Laws and Cretan Literacy». Am. J. Archaeol, 101(4).
• Arnaoutoglou, Ilias (1998): Ancient Greek Laws.
• Harris, M.; Rubinstein, Lene (red) (2004): The Law and the Courts in Ancient Greece.
• Gagarin, Michael (2008): Writing Greek Law.

Eksterne lenker

• (en) Gortyn code – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• The Law Code of Gortyn (Crete), c. 450 BCE fra Ancient History Sourcebook Arkivert 26. november 2014 hos Wayback Machine.
• PHI 200508 The Packard Humanities Institute (full gresk tekst etter Willetts 1967).
• Codificiation, tradition and innovation in the law code of Gortyn (PDF)