Hopp til innhold

Grønlandsleiret (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Grønlandsleiret
Grønlandsleiret sett fra Schweigaards gate
Basisdata
NavnGrønlandsleiret (1–83)
LandNorge
StrøkGamlebyen
BydelGamle Oslo
KommuneOslo
Kommunenr0301
TilstøtendeGrønland, Tøyenbekken, Tøyengata, Mandalls gate, Margit Hansens gate, Norbygata, Platous gate, Åkebergveien, Borggata, Hollendergata, Schweigaards gate, Oslo gate
Kart
Grønlandsleiret
59°54′36″N 10°46′04″Ø
Grønlandsleiret på Commons

Grønlandsleiret (1–83, 4–46) er en av Oslos hovedgater. Gata ligger på Grønland i bydel Gamle Oslo[1] og er en forlengelse av gata Grønland fra Tøyenbekken til Schweigaards gate hvor den fortsetter som Oslo gate. Broen over Tøyenbekken het Lillebroen.[2]

På nordsiden av gata mellom Borggata og Schweigaards gate ligger Grønlands park – Botsparken.

Fra gammelt av het området som Grønlandsleiret går gjennom i dag, Leiret. Leiret var en plass der båter lett kunne trekkes på land. Leiret lå opprinnelig mellom Oslo (Gamlebyen) og Grønland. I middelalderen gikk Oslofjorden helt opp til der Grønland kirke ligger nå.

Bygninger

[rediger | rediger kilde]
Nr Bilde Beskrivelse
3 Grønlandsleiret 4 Boliggård oppført i to etasjer i 1879, senere utøket til tre.[3] Thorleif Foss Bokhandel holdt til her fra 1930-årene. Per 2024 er det bakeri i gateetasjen og for øvrig boliger. Vernet etter Plan- og bygningsloven.[4]
5 Grønlandsleiret 5 Bolig- og forretningsgård fra 1872.[5] Tre etasjer i pusset tegl. Vernet etter Plan- og bygningsloven.
6 Grønlandsleiret 6 Vernet bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[6] Fem etasjer i dels pusset, dels upusset tegl. Ved begynnelsen av krigen bodde jødiske Meyer Fischel Dickman i en leilighet i fjerde etasje sammen med to av barna sine, mens to barn bodde andre steder. Meyer og to av sønnene ble deportert med DS «Donau» i 1942 og drept i Auschwitz.[3] Det er satt ned to snublesteiner i fortauet foran gården til minne om dem[7][8] samt en tredje på den andre sønnens bosted.
8 Grønlandsleiret 8 Bygård (ark. N.S.D. Eckhoff) oppført 1881 for slakter Fredrik Hansen.[9] Tre etasjer i pusset tegl med utpreget nyrenessansefasade. Beskjedent format i forhold til nabogårdene. Vernet etter Plan- og bygningsloven.[10]
15 Grønlandsleiret 15 Restaurant Olympen
19 Grønlandsleiret 15 Nullmeyergården (ark. Georges Heinecke), oppført 1897–98.[11] Listeført.[12]
23 Grønlandsleiret 23 Smedsrudgården (ark. Ivar Cock), oppført 1896 for pølsemakerbrødrene Halvor og Søren Smedsrud. Firmaet Jens Evensen holdt til her fra 1922, før de solgte virksomheten til NorgesGruppen.[13] Vernet etter PBL.[14]
25 Grønlandsleiret 25 Holtangården, markant hjørnegård i funkisstil oppført 1932, arkitekt Kristofer Lange. Listeført.[15]
28 Grønlandsleiret 28 Panelt tømmerhus i to etasjer, oppført ca. 1812. Bolig for Josephine Thrane og hennes barn mens ektemannen Marcus Thrane satt fengslet i Botsfengselet. Listeført.[16]
32 Grønlandsleiret 32 Gamle Grønland brannstasjon. Inneholder nå bl.a. Brannmuseet.
34 Grønlandsleiret 34 Grønland kirke
41 Grønlandsleiret 41 Grønland menighetshus (ark. Ove Ekman), oppført 1911–13 for Grønland menighet[17] vis-à-vis kirken. En høy tverrgavl er visuelt tyngdepunkt i fasaden. Nybarokk med enkelte eldre stiltrekk samt nyere markiser over førsteetasjen.
44 Grønlandsleiret 44 Politihuset
53 Grønlandsleiret 53 Metodistgården, oppført 1895 for 2. metodistmenighet og i likhet med nabogården Hollendergata 8 (tidligere Metodistkirken Elim, nå Caféteatret) tegnet av Rudolf Haeselich.[18] Omregulert til Hollendergata 10–12.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 11. oktober 2015. 
  2. ^ Næsers bykart 1860. Oslo byarkivs hjemmeside.. Besøkt 26.3.2020.
  3. ^ a b Oslo byleksikon: Grønlandsleiret
  4. ^ (no) «Grønlandsleiret 3». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  5. ^ (no) «Grønlandsleiret 5». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  6. ^ (no) «Grønlandsleiret 6». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  7. ^ Meyer Fischel Dickman (Snublestein.no)
  8. ^ Herman David Dickman (Snublestein.no)
  9. ^ Geir Tandberg Steigan: Grønlandsleiret 8 (Arkitekturhistorie.no)
  10. ^ (no) «Grønlandsleiret 8». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  11. ^ Geir Tandberg Steigan: Nullmeyergården, Grønlandsleiret 19 (Arkitekturhistorie.no)
  12. ^ (no) «Grønlandsleiret 19». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  13. ^ Geir Tandberg Steigan: Smedsrudgården, Grønlandsleiret 23 (Arkitekturhistorie.no)
  14. ^ (no) «Grønlandsleiret 23». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  15. ^ (no) «Grønlandsleiret 25». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  16. ^ (no) «Grønlandsleiret 28». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  17. ^ Geir Tandberg Steigan: Grønland Menighetshus, Grønlandsleiret 41 (Arkitekturhistorie.no)
  18. ^ Geir Tandberg Steigan: Metodistgården, Grønlandsleiret 53 (Arkitekturhistorie.no)

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Grønlandsleiret_(Oslo)&oldid=24412603»