Gullfaksfeltet
Gullfaks[1][2] | |||
---|---|---|---|
Beliggenhet | Nordlig Nordsjøen, Tampenområdet | ||
Blokk | 34/10 | ||
Operatør | Equinor Energy | ||
Funnår | 1978 | ||
Produksjonsstart | 22. desember 1986 | ||
Investeringer | |||
1981-2018 | 98,456 milliarder NOK | ||
Gjenværende | 25,739 milliarder NOK | ||
Opprinnelige ressurser | |||
Total olje | 745,0 MSm³ | ||
Total gass | 84,0 GSm³ | ||
Fri gass | 0 | ||
Kondensat | 0 | ||
Opprinnelige reserver | |||
Olje | 387,06 MSm³ | ||
Gass | 23,08 GSm³ | ||
Gyldighetsdato volumer | |||
31. desember 2019 | |||
Eiere | |||
Equinor Petoro OMV (Norge) | 51,0 % 30,0 % 19,0 % | ||
Beliggenhet | |||
Gullfaks 61°12′54″N 2°16′48″Ø | |||
Gullfaksfeltet er et gass- og oljefelt som ligger i blokk 34/10 på norsk kontinentalsokkel i Nordsjøen. Feltet ble oppdaget i 1979, med produksjon siden 1986. Feltet er også utvidet med tre Gullfaks Satellitter: Gullfaks Sør, Rimfaks og Gullveig.
Equinor er operatør for feltet, som er bygget ut med tre oljeplattformer i betong av typen condeep: Gullfaks A, Gullfaks B og Gullfaks C.
Gullfaks er det første feltet på norsk sokkel som ble bygget ut med Statoil som operatør, og med utelukkende norske selskaper i lisensen (Statoil, Hydro og Saga).[3]
Geologi
[rediger | rediger kilde]Gullfaksfeltet finnes i Tampenområdet i Nordlige Nordsjøen. Reservoiret av olje og gass tilhører Brentgruppen, Cook-, Statfjord- og Lundeformasjonen.
Lundeformasjonen består av 800-1200 meter tykke kontinentale sand/skifer-avsetninger. Over Lundeformasjonen ligger Statfjordformasjonen med fra 170 m til mer enn 250 m tykke alluviale-, sump- og kanalavsetninger. Deretter følger Cookformasjonen, som er en 150 m tykk sandsteinsavsetning med gradvis grovere kornstørrelse oppover. Øverst ligger Brentgruppen med deltaiske sand- og leiravsetninger.
Navn
[rediger | rediger kilde]I norske folkeeventyr er Gullfaks navnet på et skip som går like fort til lands som til vanns, og i norrøn mytologi er Gullfakse navnet på hesten til jotnekjempen Rungne.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Gullfaks». Faktasider Oljedirektoratet. Besøkt 26. februar 2020.
- ^ «Gullfaks». norskpetroleum.no. Besøkt 26. februar 2020.
- ^ «Felt: GULLFAKS». Norskpetroleum.no. Besøkt 1. november 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Olje- og energidepartementet: Fakta norsk petroleumsverksemd 2005. Nettversjon
- Gullfaks på Aftenbladets interaktive sokkelkart Arkivert 6. mars 2013 hos Wayback Machine.