Håkon Grjotgardsson Ladejarl

Håkon Grjotgardsson Ladejarl (norrønt: Hákon Grjótgarðsson (Håkon den rike, Håkon den gamle) født ca 860-870, død ca 900-920 var jarl over Håløygaland og Trøndelag. Han er den første dokumenterte Ladejarl og var en innflytelsesrik alliert til kong Harald Hårfagre. Han tilhørte Håløygjarlene, den dominerende stormannsslekten fra Nord-Norge.

Slekt

Håkon tilhørte den nordnorske Håløygætta. Hans far var (sannsynligvis) Grjotgard Herlaugsson (Håløygjarl), men morens navn er ukjent. Etter det vi vet var Håkon oppvokst på farens hovedsete i Selva i Agdenes på sørsiden av Trondheimsfjorden.

Håkon var gift, men navnet på hustruen er ukjent. Han hadde fire barn:

• Grjotgard Håkonsson, falt i slaget ved Solskjel
• Herlaug Håkonsson, falt i slaget ved Solskjel
• Sigurd Håkonsson Ladejarl som senere ble far til Håkon Sigurdsson Ladejarl som var norsk enehersker 970-995
• Åsa Håkonsdatter som ble gift med kong Harald Hårfagre

Håløygjarlenes flytting til Trøndelag

Hålogalendingen Ottar har i sin beretning til den engelske kong Alfred den store gitt et utfyllende bilde av nordlendingenes utfordringer på 800-tallet. De nordnorske stormennenes utbytte fra primærnæringer, spesielt jordbruk og dyrehold, var små. Men skattlegging av og handel med finnene (samer) ga enorme inntekter, spesielt i form av skinnvarer som var kostbare handelsvarer lenger sør. De stormenn som klarte å utruste handelsfartøyer sørover til de store markedene (Ottar selv dro til Slesvig), tjente store penger. Det var imidlertid farefullt å dra med handelsskip langs norskekysten. I denne tida var «hver vestlandsk stormann sjørøver av profesjon», og det var viktig for den nordlandske jarleætta å skaffe seg kontroll sørover.

Sannsynligvis var det på denne bakgrunn at Håkons far Grjotgard etablerte sitt hovedsete i Selva hvor han kunne kontrollere innløpet til Trondheimsfjorden med de rike jordbruksbygdene. Også herfra ble det drevet handel med friserne i Nordvest-Tyskland, og dette falt godt inn i håløygjarlenes forretningside.

I denne situasjonen møter Håkon den østnorske kong Harald Hårfagre. Historikeren Andreas Holmsen hevder at de to storhøvdingene dannet et forbund med felles interesser: Håkon ble Haralds mann i Trøndelag og fikk et solid fotfeste på Lade mens Harald dro til Vestlandet og tuktet småkongene der, noe som var en solid allianse til begges fordel. For å besegle alliansen giftet Harald seg med Håkons datter Åsa.

Håkons liv

Kildene til de tidlige ladejarlene er usikre og delvis motstridende Håkon antas å ha vokst opp på farens hovedsete, gården Sålva (Selva) i Agdenes. Som voksen kan han ha bodd på Ørlandet på nordsiden av Trondheimsfjorden. Snorre skriver at han kom kong Harald Hårfagre i møte med en stor hær og ble hans jarl i Strindafylket (der kongsgarden Lade ble bygd) da Harald la under seg de åtte kongedømmene i Trøndelag. («Det blir fortalt at Håkon jarl Grjotgardsson kom til kong Harald ute fra Ørlandet (utenfra Yrjar, norrønt: útan af Yrjum) og hadde med mange folk til hjelp for kong Harald.»

Håkon slo seg etter dette ned på Lade ved Trondheim og la grunnlaget for jarleætten Ladejarlene gjennom inngifte i flere av høvdingættene i området. Ætten var i stor grad de reelle makthaverne i Trøndelag i to-tre generasjoner framover.

Han falt i Stavnesvågen i Sunnfjord i kamp med den tidligere Firda-jarlen Atle Mjove (Atle jarl). Dette nevnes i Háleygjatal:

På hærmannen

Håkon ble

våpen båret

i væpnet kamp,

Frøys ætling

gav på Fjaler

livet hen

i larm av sverd.

Og der falt

en flokk av venner

om Grjotgards sønn

ved Stavenes,

og vågen

i Odins gny

blandet ble

med manneblod.

Dødsfallet i kampen mot Atle stadfestes både i Heimskringla og i Fagrskinna, men bakgrunnen for kampen er vidt forskjellige.

Kilder

Flere kilder nevner Håløygætten som Håkon stammet fra. Skalden Øyvind Skaldespiller diktet sent på 900-tallet diktet Háleygjatal som et hyldningsdikt til Håkons sønnesønn Håkon Sigurdsson, hvor slekten føres tilbake i 27 slektsledd til de norrøne gudene Frøy og Ty. Det historiske holdet i dette diktet er svært tvilsomt. Det regnes mer som en legalisering av håløygættens jarle- og kongeverdighet på lik linje med Ynglingatal sin legalisering av Ynglingeætten som Harald Hårfagre tilhørte. Avstamning fra de norrøne guder måtte verifiseres for den som skulle ha kongemakt i Norge, og en slik verifisering fikk man gjerne gjennom denne typen propagandadiktning.

Ottars beretning til kong Alfred den store har gitt gode opplysninger om håløygættens næringsvirksomhet.

Landnåmabok henviser to steder til at Håkons far Grjotgard bodde på Selva i Agdenes.

I Heimskringla (Harald Hårfagres saga) framstiller Snorre det som om Håkon kom til kong Harald med sine menn og tilbød ham sin hjelp, mens Fagrskinna gir en helt annen vinkling på Håkons stilling. Her fortelles det om at kongens menn var blitt jaget bort av Atle jarl i Sognefylke. Kongsmennene flyktet nordover til Trøndelag og fikk veitsle hos Håkon på Lade. Det vil si at Håkon allerede på dette tidspunkt var etablert i et maktsentrum på Lade. Harald ga etter det Sognefylket til len for Håkon. Håkon samlet en hær og dro mot Atle. I denne kampen mellom dem ble begge drept.

Det er hevdet (av historikeren Johan Schreiner) at Håløygjarlene hadde etablert sin makt rundt Trondheimsfjorden allerede før kong Harald kom, og Schreiner fester i så måte mest lit til Fagrskinnas beretning.