Haakon Shetelig
| Haakon Shetelig | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Haakon Shetelig (omtrent 1940, da han gikk av med pensjon) | |||
| Født | 25. juni 1877[1][2][3] Oslo | ||
| Død | 22. juli 1955[1][2][3] (78 år) | ||
| Beskjeftigelse | Arkeolog | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Utdannelse | Klassiske språk, norrøn filologi og historie | ||
| Ektefelle | Frida Grieg | ||
| Foreldre | Harald Fredrik Schetelig og Magnhild Pedersen | ||
| Søsken | Jakob Schetelig | ||
| Barn | Kari Shetelig Hovland og Helene Grieg Shetelig | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien | ||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1913) | ||
Haakon Shetelig, også skrevet Haakon Schetelig, (født 25. juni 1877, død 22. juli 1955) var en norsk arkeolog, humanist og museumsmann.
Han vokste opp i Kristiania og tok examen artium i 1895 ved Aars og Voss' skole. Etter husflidsskole ble han læregutt hos Nicolai Benjamin Aall (1853–1919) ved Næs Jernverk.[4] Etter et kortere studium ved Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo) ble han i 1901 ansatt som konservator og bestyrer ved historisk-antikvarisk del av Bergens Museum. Shetelig åpnet karrieren med å undersøke skipsgraven i Grønhaug på Karmøy. I 1904 ble han kalt til Oslo for å hjelpe Gabriel Gustafson med å grave ut Osebergfunnet. Han disputerte til doktorgrad i 1906 på avhandlingen The Cruciform Brooches of Norway (om korsformede spenner fra folkevandringstiden). Han var kunstinteressert og grunnla i 1910 tidsskriftet Kunst og kultur, sammen med Harry Fett (1875–1962) som han kjente fra Kristianiatiden. Shetelig ble i 1914 en av de fire første professorer utnevnt ved Bergens Museum. Etter Gustafsons død 1915 samarbeidet han med Anton Wilhelm Brøgger for å publisere Osebergfunnet ferdig. I 1920 ledet han utgravningen av Kvalsundskipet.
Han arbeidet ved museet fram til 1942 da han ble forvist til Oslo. Shetelig hadde nemlig under den første verdenskrig slettet bokstaven «c» fra sitt tyske etternavn «Schetelig».
Shetelig var sønn av skipsreder Harald Fredrik Schetelig (1846–1918) og Magnhild Pedersen (1850–1920) som var søster av Tord Pedersen (1857–1926) ved Drammen latinskole. De fikk åtte barn.[1] Storebroren Jakob Schetelig (1875–1935) ble geolog som kartla Oslofeltet, mens søsteren Thea Louise Schetelig (1878–1973) ble mor til meteorologiprofessor Jørgen Holmboe (1902–1979), se Holmboe-slekten. Haakon giftet seg i 1906 med Frida Grieg (1880–1955) som var datter av skipsmegler Joachim Grieg, se Grieg (slekt). De var foreldre til forfatteren Kari Shetelig Hovland (1916–2006).
-
Shetelig (til høyre) med deler av arbeidslaget under utgravingen av Osebergfunnet i Vestfold 1904. -
«Den siste middag ved Oseberg» sammen med arkeologiprofessor og utgravningsleder Gabriel Gustafson høsten 1904 -
Haakon Shetelig tegnet av Henrik Lund
.jpg)
.jpg)
Utgivelser
[rediger | rediger kilde]- Elektronisk utgave av Vestlandske graver fra 1912
- (no) Bibliografi fra bibsys.no
- The Cruciform Brooches of Norway doktorgradsavhandling 1906
- Bergen 1814-1914 (1914). Red. med Carl Geelmuyden.
- Festskrift til Haakon Schetelig Paa 40-aars dagen 25. juni 1917. Trykt som manuskript i 100 eksemplarer for tidsskriftet Oldtiden. (Christiania, 1917)
- Kunst og kultur. Tidsskrift redigert med Harry Fett.
- Oseberg-funnet del 1 (1917) og del 2 (1928). Med Anton Wilhelm Brøgger og Hjalmar Falk
- Det norske folks liv og historie gjennem tidene, bind 1 om Fra oldtiden til omkring 1000 e.Kr (1930)
- Befolkningen i oldtiden (bind I av verket Nordisk Kultur, 1936). Han skrev dertil bind XXVI Kunst (464 s, 1931)
- Arkeologi. Historie. Kunst. Kultur. Mindre avhandlinger. Utgitt til syttiårsdagen (Grieg forlag, 1947)
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning 1913
- Det Norske Videnskaps-Akademi innvalgt
- Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab innvalgt
- St. Olavs Orden kommandant 1946
- Den islandske Falkeordenen, Æreslegionen m.m.[5]
- kommandør av Hans Majestet Pinnsvinets orden i 1946 for sin innsats for Studentersamfunnet i Bergen
- Haakon Sheteligs plass ble i 1989 gitt til området ved Historisk museum og Universitetsbiblioteket i Bergen
- Haakon Sheteligs gate finnes på Madla i Stavanger
Verv
[rediger | rediger kilde]- Norsk Arkeologisk Selskap, medstifter og visepreses 1945–49
- Fortidsminneforeningen, formann i Bergensavdelingen 1907–17,
- Det nyttige Selskab, sekretær 1917–42,
- Vestlandske Kunstindustrimuseum styremedlem 1919–33
- Bergens Billedgalleri formann i tilsynsutvalget
- Rasmus Meyers samlinger formann 1915–49
- Bergen bystyre, medlem i to perioder (1935–45).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 6. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 130746986[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Oppr. Schetelig, Norsk biografisk leksikon ID Haakon_Shetelig, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Haakon Shetelig» i Store norske leksikon
- ^ Shetelig, Haakon i Hvem er Hvem (1948)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker om Haakon Shetelig, bøker av Haakon Shetelig