Hangbe
Hangbe var regent, en tid kanskje også dronning, i det vestafrikanske kongedømmet Dahomey, som eksisterte som selvstendig stat fra ca. 1625 til 1894. Navnet hennes er skrevet på flere måter, blant annet som Hangbè, Ahangbe, Tassin Hangbé og Na Hangbe. Hun var av folkegruppen fon, datter av kong Wegbaja og tvillingsøster av Akaba. Hangbe regjerte en kort tid etter at Akaba døde i 1708 og før en annen bror, Agaja, overtok som konge for perioden 1708–1740. Det har vært en viss tvil blant historikere om hennes eksistens, men etter at en fransk embetsmann i Dahomey, Auguste le Hérissé (1876–1953), skrev om henne i 1911, har mange historikere anerkjent henne som en historisk person.
Lite er kjent om Hangbe, ettersom hun sjelden omtales i den offisielle Dahomey-historien og ikke er med på listen over landets monarker, men hun finnes fortsatt i enkelte historier, og dagens dronning Hangbe (per 2018) regner seg som direkte etterkommer etter henne.
Legende eller historisk person?
[rediger | rediger kilde]Hangbe ble nesten ikke omtalt på nærmere 200 år. Dette kan være fordi hun ikke har eksistert, men det kan også være at hun bevisst ble fjernet fra den offisielle versjonen av historien. Det er kjent at dette skjedde med en senere konge, Adandozan (regjeringstid 1797–1818). Han ble fjernet fra historien på grunn av sine upopulære handlinger og sitt brutale styre. Adandozan er en historisk person, som levde i en tid da flere europeere besøkte landet og skrev bøker og rapporter om det de så og opplevde. I oversikter over Dahomeys monarker mangler både Hangbe og Adandozan. I hans tilfelle gir det et hull i kongerekken på 21 år (1794–1818). Når det gjelder Hangbe, er den tiden hun eventuelt regjerte bare lagt inn i Agajas regjeringstid (1708–1740).[1]
Historikeren Robin Law skrev i 1993 at Hangbe mest sannsynlig var oppdiktet på 1900-tallet, for at man skulle ha en slags mytisk grunnlegger i historien om «amasonene», Dahomeys kvinnelige krigere. Han begrunnet sin teori med at ingen tidligere skriftlige kilder hadde omtalt henne.[2] Historikeren Stanley B. Alpern viste i 1998 at dette ikke var helt riktig. Hun ble omtalt av Victor-Louis Maire som publiserte sin bok Dahomey-Abomey: la dynastie dahomeenne i 1905, men samlet informasjonen i landet i 1894. Han registrerte navnet på 59 (mannlige) avdelinger i den dahomeiske hæren, opprettet av konger fra Wegbaja (regjeringstid 1645–1685) til Behanzin (regjeringstid 1889–1894). Den åttende avdelingen, «Zokhenou», ble etablert under kong Akaba, og kaltes også «Dronning Angbes kompani».[3]
.jpg)
Den første som skrev mer utfyllende om Hangbe, var en fransk embetsmann i Dahomey, Auguste le Hérissé, i 1911. Han hadde fått sin informasjon fra Agbidinoukoun, bror av kong Behanzin. Agbidinoukoun var en tidligere ahanjito («skald», gjenforteller av kongenes og landets historie) ved det dahomeiske hoffet. Da han møtte Le Hérissé eksisterte ikke Dahomey lenger som et kongedømme med hoff, så han kunne snakke fritt. Han fortalte at Akaba hadde en tvillingsøster, Hangbe, og at Akaba og Hangbe hadde en yngre bror som het Dosu. Dette var det navnet fon-folket ga sin første sønn født etter tvillinger.[3]
Det finnes et fysisk bevis for at Hangbe har eksistert. Et av verdighetstegnene for en dahomeisk monark var mankpo, et økselignende septer. Hver konge fikk utformet sin egen mankpo. På håndtaket var det skåret ut figurer som skulle symbolisere kongen.[4] De samme symbolene ble brukt i andre fremstillinger, som i applikerte tepper og relieffer på palassvegger og -dører. De fleste kongene hadde bare én mankpo, men for Akaba er det registrert to. Håndtaket på den ene er utsmykket med et sverd, som var et av Akabas symboler. På det andre er det skåret ut to bjeller. Ifølge Le Hérissé, som i sin tid donerte septeret til Musee de l'Homme i Paris, skulle bjellene symbolisere tvillingene Akaba og Hangbe. Den ene bjellen er mindre enn den andre, angivelig for å angi at den ene tvillingen var en kvinne. Bjellene tilsvarte symbolene på den asen (voodoo-figur) som ble plassert foran voodoo-altere til ære for tvillinger.[3]
Etter at le Hérissé skrev om Hangbe i 1911, har mange historikere anerkjent henne som en historisk person.[3]
Hangbes plass i kongerekken
[rediger | rediger kilde]
Etter dahomeisk skikk skulle tvillinger behandles likt, så Hangbe skulle vises samme respekt og ha de samme rettigheter som sin bror. Hun bodde i et eget palass med eget hoff, og regjerte, i teorien, sammen med Akaba, men utøvde ingen makt.[6] Ifølge muntlig tradisjon skal kong Wegbaja ha plassert Akaba i kong Dans[7] palass i Abomey – og Hangbe i et palass kalt Allada-vikpe («lille barn av Allada» på fon-språk) i Zassa, fire kilometer sørvest for Abomey.[6] Når kongelige tvillinger ble født, førte det til et problem ved at man fikk to konkurrerende kongelige slekter, som begge hadde rett til tronen. Hangbe kan ha blitt sendt fra Abomey for å minske muligheten for politiske intriger, i håp om at potensielle etterkommere etter henne ikke ville fremme sine krav til tronen. Et eventuelt palass i Zassa er ikke funnet under arkeologiske utgravninger. I dagens museum i palassområdet i Abomey, er et av husene merket som Hangbe og Akabas palass, med informasjonstavler utenfor (se illustrasjon).[8]
Hangbe skal ha overtatt tronen etter sin tvillingbror Akaba. Han etterfulgte deres far, Wegbaja, i 1685 og regjerte til 1708, da han brått døde, muligens av virussykdommen kopper, under et hærtog mot et naboland. Hangbe ønsket ikke å informere de dahomeiske krigerne om dette før krigen var over. Hun var svært lik tvillingbroren, kledde seg ut som ham – og ledet hæren til seier.[9]
Den lovlige etterfølgeren etter Akaba var hans sønn Agbo-Sassa. Han var for ung til å overta tronen da faren døde, så Hangbe fungerte som regent den første tiden. Ifølge noen kilder regjerte hun i tre måneder, ifølge andre i tre år. Hun hadde inntil da tilbrakt tiden med fornøyelser og nytelser, og blant annet hatt kjønnslig omgang med de mennene hun ønsket. Dette var en akseptabel oppførsel for dahomeiske prinsesser, men passet seg ikke for en dronning. Hangbe nektet å endre livsstil, og det oppsto stor uvilje mot henne som regent. Ekstremister myrdet sønnen hennes, for å tvinge henne til å abdisere. Hun frasa seg da tronen, og ble etterfulgt av sin yngre bror Dosu, ikke av nevøen, som fortsatt var mindreårig. Dosu tok kongenavnet Agaja og regjerte fra 1708 (eventuelt fra 1718) til 1740. Det er blitt antydet at det var Agaja som prøvde å slette Hangbe fra dahomeisk historie fordi hun var imot at han ble innsatt som konge.[9]
Ettermæle
[rediger | rediger kilde]I enkelte tradisjoner heter det at Dahomeys fryktløse kvinnehær, «amasonene», ble opprettet under den opprinnelige dronning Hangbe. De fleste historikere mener dette er usannsynlig.[3] Det er flere dokumenterte historier om kvinner i Dahomeys hær under kong Agaja, fra slutten av 1720-årene.[10] Hangbes etterkommere lever fortsatt (per 1998) i et område like ved kongepalassene i Abomey, og ifølge en muntlig tradisjon har det hittil vært minst sju etterkommere som har fungert som leder for Hangbe-ætten, med tittelen dronning Hangbe.[11] Disse dronningene har kun seremonielle oppgaver.[12]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Alpern (1998) «On the origins …», s. 10–11
- ^ Law, Robin (1993). «The 'Amazons' of Dahomey». Paideuma (39): 250.
- ^ a b c d e Alpern, Stanley B. (1998). «On the origins of the amazons of Dahomey». History in Africa. 25: 9–25 – via Jstor.
- ^ «Les Récades des Rois du Dahomey». Les Récades des Rois du Dahomey. Besøkt 15. januar 2021.
- ^ Macdonald, Fleur. «The legend of Benin’s fearless female warriors». www.bbc.com (på engelsk). Besøkt 12. januar 2021.
- ^ a b Le Hérissé, Auguste (1911). L'ancien royaume du Dahomey, moeurs, religion, histoire (på fransk). s. 288; 291.
- ^ Dan var en konge som bodde på Abomey-platået før aja-folket kom fra Allada. Se artikkelen Kongedømmet Dahomey.
- ^ Monroe, J. Cameron (2014). «Royal Palaces on the Abomey Plateau». The pre-colonial state in West-Africa : building power in Dahomey (på engelsk). Houndmills, Basingstoke, Hampshire: Palgrave Macmillan. ISBN 1-139-95041-X.
- ^ a b Alpern, Stanley B. (1998). Amazons of black Sparta : the women warriors of Dahomey (på engelsk). New York: New York University Press. s. 22–24.
- ^ Snelgrave, William (1754). A new account of some parts of Guinea and the slave-trade.
- ^ Bay, Edna G. (1998). Wives of the Leopard : gender, politics, and culture in the Kingdom of Dahomey. University of Virginia Press. ISBN 978-0813917924.
- ^ Macdonald, Fleur. «The legend of Benin’s fearless female warriors». www.bbc.com (på engelsk). Besøkt 17. januar 2021.