Hiphop

Den amerikanske rapperen Wiz Khalifa under en konsert i Norge i 2018

Foto: Tore Sætre

Hiphop, eller hip-hop, er en kulturell retning med opprinnelse i svarte og latino ungdomsmiljøer i the Bronx i New York på 1970-tallet, med fokus på utøvelse av kunstneriske uttrykk i det offentlige rom, ofte i en konkurransepreget og selvhevdende form.

Uttrykket «hiphop» brukes ofte synonymt med «hiphop-musikk», opprinnelig kalt «b-beat» og senere også «rap» eller «rap-musikk», Musikkformen ble skapt da den Jamaica-fødte DJ Kool Hercs laget såkalte «breakbeats» under spilling på gratis gatefester («block parties»). Som en helhetlig kulturell og sosial bevegelse regnes gjerne Afrika Bambaataa som grunnleggeren av hiphop. Han definerte de fire grunnelementene: det musikalske uttrykket i dj-ing, det uttalte ordet i MC-ing (rapping), det skrevne ordet i graffiti og det akrobatiske kroppsspråket i hiphopdans. I tillegg kom det femte elementet kunnskap. Selverklært hiphop-filosof KRS-One har senere definert forholdet mellom de ulike elementene og kulturen som helhet slik; «Rap is something you do, hip hop is something you live» (fritt oversatt: «Rap er noe du gjør, hiphop er noe du lever»). KRS-One har også lagt til (human) beatboxing, gate-klesmote, gate-språk og gate-entreprenørskap på listen over hiphopens elementer. Uttrykkene «b-boy» og «b-girl» blir brukt om en ungdom som «lever» og uttrykker hiphop i stil og holdning, dog opprinnelig kun om break-dansere.

Årene fra slutten av 1980-tallet til midten av 1990-tallet regnes som «the golden age» (den gylne tiden) for den kommersielle hiphop-musikken, da den forandret store deler av populærmusikken og populærkulturen over hele verden. Mens den tidlige hiphop-bevegelsen i utgangspunktet var uttalt anti-vold og anti-rusmidler, har hiphop-artister også vært opptatt av å beskrive virkeligheten i fattige urbane, ofte svarte, strøk. Mye hiphop har senere blitt kritisert for å være både sexistisk, rasistisk og volds- og dopforherligende, og for bruk av banning og annet «stygt språk». Musikalsk har denne dobbeltheten gjerne kommet til uttrykk i kategoriseringen mellom såkalt concious- og gangster-rap. Mens hiphop-musikken er det de fleste forbinder med hiphop, er hiphop-graffitien og break-dansen på hver sin side blitt vel så allmenne fenomener, til den grad at de i dag nærmest forstås synonymt med henholdsvis graffiti og club-dans generelt.

Etymologi

Uttrykket «hip» er ebonics-slang for «forståelse», «i tiden», og «hop» viser til en hoppende bevegelse på engelsk. Ebonics (også tittelen på en låt av rapperen Big L), eller «afrikansk-amerikansk engelsk dagligtale» som det heter offisielt, har i stor grad også blitt popularisert gjennom hiphop og rapmusikk.

Den faktiske historien bak hiphop-uttrykkets tilblivelse er noe uklart, men det skal først ha blitt tatt i bruk av Keith «Cowboy» Wiggins fra The Furious Five i 1978 som et rytmisk utrop på konserter, ved å snu det fra et diskrediterende uttrykk brukt av deres kontemporære disco-artister («those hip-hoppers»). Afrika Bambaataa har kreditert Bronx-DJ Lovebug Starski for først å ha brukt begrepet om kulturen. Her (nok en gang) forklart med KRS1s filosofi:

Hip means to know
It's a form of intelligence
To be hip is to be up-date and relevant
Hop is a form of movement
You can't just observe a hop
You got to hop up and do it
Hip and Hop is more than music
Hip is the knowledge
Hop is the movement
Hip and Hop is intelligent movement

KRS-One på Hip-Hop lives (2007)

Opprinnelse og historie

1520 Sedgwick Avenue, the Bronx, arenaen til Kool Herc, ofte ansett som hiphopens fødested

Hiphop-bevegelsen oppstod på midten av 1970-tallet da nabolags- eller gatefester, et alternativ til de eksklusive discoklubbene, begynte å bli en vanlig ting i New York.^{[trenger referanse]} Festene ble ofte ledsaget av musikk spilt av DJ-er som isolerte og repeterte de mest intense rytme-bruddstykkene (såkalte breaks) av funk-, disco- og electronica-låter for å skape stemning blant publikum.

DJ Kool Herc, som var den personen som oppfant denne teknikken^{[trenger referanse]} – breakbeat, eller b-beat som hiphop-musikken først ble kalt – gjorde det for første gang i 1974 på søsterens bursdagsfest. Kool Herc kalte de unge guttene som danset til denne nye musikkstilen for break-boys, eller kort b-boys.^{[trenger referanse]} DJ Grandmaster Flash er kjent for å ha videreutviklet break-beat-teknikken til hva i dag gjerne omtales som beat juggling (rytme-sjonglering), i tillegg til bruk av scratching (vinylperkusjon) og beatbox (trommemaskin) som konsertinstrumenter. MC-ens rolle var opprinnelig å annonsere musikk og andre fester via lydanlegget, og å opprettholde publikumets engasjement. Fra å snakke mellom og over sangene, fortellinger, ble MC-ing etterhvert mer en stor del av moderne hiphop.

Taki var en av de første taggerne i New York

Graffitibevegelsen som etterhvert ble ansett som en del av hiphop-kulturen hadde imidlertid startet noe tidligere, først og fremst i form av tagging, som en alternativ måte å gjøre seg sett og få status til de voldelige gjengene som preget bylivet i mange us-amerikanske byer på denne tiden.^{[trenger referanse]} Om ikke den aller første, ble Taki 183 (fra Demetaki, et gresk alternativ til hans fødenavn Demetrius, og adressen hans, 183rd Street) i hvert fall den første virkelig kjente hiphop-taggeren/taggen da The New York Times i 1971 hadde ham som et førstesideoppslag.^{[trenger referanse]}

Før hiphopmusikken slo igjennom kommersielt og flernasjonalt (se egen del under), var det først og fremst gjennom filmer at kulturen ble spredt utenfor New York og USA. Av de første klassiske hiphop-filmene regnes blant andre den halvdokumentariske Wild Style og graffitidokumentaren Style Wars. Størst nedslag fikk imidlertid Hollywood-versjonen Beat Streat, som gikk på kinoer verden over.^{[trenger referanse]}

Til tross for sin korte fartstid, er hiphop dominerende i kulturlivet over hele verden. Både musikken, dansen, graffitien og livsstilen er representert i ulike urbane og artistiske miljøer, og over hele verden har lokalvarianter og avarter av hiphopkulturen vokst frem. Med sitt «svarte» og «latino» utgangspunkt har hiphop i andre land enn USA fått særlig fotfeste blant etniske minoriteter og innvandrerungdom. Med den Dr. Dre-produserte rapperen Eminem, og tilbakekomsten av hiphop-filmen med hans semibiografiske og Oscar-belønnede 8 Mile, har imidlertid også skillet mellom hvit og svart i hiphopen i stor grad også blitt visket ut, og musikken fått et endelig innpass i bredere befolkningslag over hele verden.^{[trenger referanse]}

Elementer

Rap

Utdypende artikkel: Rapping

Rapping, eller MC-ing, er en måte å bruke vokal på som inneholder tekster som rimer og framføres på en bestemt rytmisk måte. Rap har ofte en musikalsk bakgrunn av sampling, scratching og mixing.

En form for rap er freestyling, hvor utøveren improviserer teksten, ofte «inspirert» av foregående handlinger av de tilstedeværende, og enda oftere ved «dissing» av motstanderen. Dette foregår ofte som «freestyle battles».

Graffiti

Utdypende artikkel: graffiti

Graffiti er tekster eller tegninger som blir malt eller risset inn på offentlige steder, for eksempel på vegger og murer. I hiphopmiljøet blir disse gjerne omtalt som pieces og kunstnerne omtales som writers.

Graffiti blir av mange ansett som hærverk og visuell forsøpling av offentlige fellesrom, særlig av dem som eier bygningene som blir dekorert eller tilgriset. De fleste utøverne mener derimot at innskriftene og bildene forskjønner kjedelige miljøer eller at de uttrykker viktige meninger og følelser.

Hiphopdans

Utdypende artikkel: hiphopdans

Hiphopdans refererer til dansestiler som har utviklet seg som en del av hiphopkulturen. Dette inkluderer et bredt spekter av stilarter, blant annet breakdance, locking og popping.

Breakdance

Utdypende artikkel: breakdance

Breakdance er en gatedans som opprinnelig oppstod i South Bronx, i New York City på slutten av 1970-tallet. Det var gjerne fattige gatebarn som brukte dansen for å tjene penger. Breakdance ble så en del av hiphop. I breakdance konkurreres det i «battles». Det å battle hverandre, vil si at en konkurrerer mot hverandre ved at det er to crews, eller to single konkurrenter, som danser annenhver gang på ett bestemt område. Battlen blir ofte avgjort av en dommer, men kan også avgjøres av publikum.

Locking

Utdypende artikkel: locking

Locking er en funk-dansestil hvor navnet er basert på konseptet av å låse bevegelsene, som går ut på frysing av en rask bevegelse og «låse» den i en bestemt posisjon, og holde den posisjonen i en kort stund.

Popping

Utdypende artikkel: popping

Popping er en robotlignende dansestil fra 70-tallet, den kommer fra California, og er delinspirert av locking.

DJ-ing

Utdypende artikkel: Turntablism

DJ-ing, eller turntablism, er et av de fire elementene i hiphop-kulturen. En hiphop-DJ (turntablist) bruker to platespillere (typisk Technics 1210) og en battle-mixer som sitt instrument. Han/hun lager «beats» og egne komposisjoner ved å mikse samples fra vinylplater og arbeider oftest sammen med rappere.

En turntablist er ikke en DJ som bare «spiller plater», men en fullblods musiker. Avanserte teknikker («juggling», «scratching», «flares», etcetera) brukes til å lage nyskapende musikk.

Beatboxing

Utdypende artikkel: Beatboxing

Beatboxing, eller human beatbox (engelsk: menneskelig trommemaskin), er kunsten å skape rytmer, lydeffekter og musikk kun ved å anvende sin egen kropp (i hovedsak munnen).

Streetfashion

Utdypende artikkel: Streetwear

Streetwear, streetfashion eller gate(kles)mote, har sitt utgangspunkt i surfermiljøer i California, men sterkt influert og inkorporert i hiphop-kulturen utover 1980-tallet.

Musikksjangeren

Hiphop
Opprinnelse:		Soul Disco Funk Elektronisk
Sted og tid:		South Bronx, New York City, USA
Vanlige instrumenter:		Trommemaskin Platespiller Synthesizer Sampler Beat
Undersjangere
Alternativ hiphop - Akustisk hiphop - Bounce - Chicano rap - Chopped and screwed - Chopper - Kristen hiphop - Cloud rap - Komedie hiphop - Crunk - Dirty rap - Drill - East Coast - Experimental hiphop - Freestyle rap - Gangsta rap - G-funk - Hardcore hiphop - Horrorcore - Indie hiphop - Instrumental hiphop - LGBT hiphop - Memphis rap - Midwest - Nerdcore hiphop - Politisk hip hop - Pop rap - Snap music - SoundCloud rap - Southern - Trap - Turntablism - Underground hiphop - West Coast

Den mest (aner)kjente delen av hiphop-kulturen er helt klart musikken, ikonisert i uttrykket «two turntables and a microphone», to platespillene (DJ-ing) og en mikrofon (rap). Men etter hvert som musikken gikk fra gatene og inn i studio ble det vel så korrekt å snakke om en mikrofon og en sampler og en trommemaskin. Hiphop kan således betegnes som elektronisk musikk, eller konkret musikk, med hovedsakelig bakgrunn i funk.

Den første hiphop-singelen til å slå an på salgslistene var Rappers Delight, gitt ut i 1979 av gruppen Sugarhill Gang. Og Grandmaster Flash and the Furious Fives The Message fra 1982 har flere ganger blitt kåret til den beste hiphop-låten gjennom tidene. Hiphop fikk imidlertid først sitt store kommersielle gjennombrudd som musikksjanger når Queens-baserte Run DMC på begynnelsen av 80-tallet tok hiphopen ut av sitt fødested og gjorde stor suksess med sin bruk av rock-elementer i låtene.

Årene fra slutten av 1980-tallet til midten av 1990-tallet regnes imidlertid som the golden age (den gylne tidsalder) for den kommersielle hiphop-musikken. En viktig aktør var produsent Rick Rubin og hans New York-baserte plateselskapet Def Jam med stjerneartister som b-boy-ikonet LL Cool J og tøysenummeret Beastie Boys. Def Jams Public Enemy, med plater som It takes a nation of million to hold us back, ikke bare innførte et politisk og militant uttrykk i hiphop, men også revolusjonerte måten å bruke sampling til å lage lydcollager på en måte som satte standarden for en produksjonsteknikk som har definert hiphop og senere strukket seg langt utover sjangerens grenser. For raplyrikkens del fremheves ofte den samtidige Rakim, gjerne i vitenskapelige termer, som oppfinneren av moderne hiphop-poesi.

På slutten av 80-tallet, vokste også gangsta-rap frem som en ny og dominerende undersjanger, og bragte betydelig kontrovers til den offentlige scene på grunn av tekstinnholdet. Med stjerneartister som 2Pac, samt Dr. Dre og Snoop (Doggy) Dogg og deres The Chronic, ble g-funken og plateselskapet Death Row etablerte Los Angeles som den nye hiphop-hovedstaden. Den samtidige afrosentriske Native Tounge-bevegelsen på østkysten hadde likevel også stor flernasjonal suksess med artister som pop-eklektikerne De La Soul og jazzelskerne A Tribe Called Quest, i tillegg til gettomytikerne i Wu-Tang Clan og sjangerdefinerende artister som Gang Starr og Nas.

Etter å ha levd i skyggen av rapperen fikk hiphop-DJ-en en betydelig «tilbakekomst» fra midten av 1990-tallet, og oftere under merkelappen turntablism for å markere avstand til personer som kun «setter på plater». Innen popmusikken har dette tatt form av en oppblomstring av instrumental hiphop og annen hiphop-basert musikk uten rap, og ofte i fusjoner med andre sjangere, og i sin tid stemplet som såkalt trip hop. Trenden har til dels kommet fra rock-, soul- og dub-orienterte utgangspunkt, som Massive Attack og Portishead, men i stor grad også fra hiphop-DJ/produsenter som DJ Shadow, DJ Krush og senere DJ Muggs (fra Cypress Hill), Dan the Automator, Madlib (Beat konducta) og Danger Mouse. Og mens instrumental-hiphopen har gitt opphav til nye breakbeat-baserte sjangre som jungle/drum and bass, big beat og annen electronica, har også rappen på sin side fusjonert til sjangre som Nu metal og tekno-rap.

Etter at vestkysten gjorde slutt på New-York-monopolet, har også andre regioner og land bemerket seg flernasjonalt. Stilsjangrene Miami bass og senere blant annet Dirty South og Crunk viser til oppblomstringen av særegen hiphop i de us-amerikanske sørstatene, hvor Atlanta-baserte OutKast har gjort seg mest gjeldende på salgslistene rundt om i verden. Britisk hiphop, har også flyttet grensene musikalsk sett, først med britcore og sendere med artister som Roots Manuva og Dizzee Rascal. Frankrike er derimot det landet som selger mest hiphop etter USA men – som i de fleste andre land – først og fremst innenlands og i større grad etter klassisk oppskrift, blant de mest flernasjonalt kjente finnes artister som MC Solaar og beatbox-artistene i Saïan Supa Crew. Franske TTCs Bâtards Sensibles, utgitt i Storbritannia, har blitt hyllet som et av 00-tallets viktigste verk med sin blanding (eller gjenforening) av rapmusikk og elektronisk dansemusikk, en trend som har preget hele dette tiåret, spesielt gjennom artister som tamilsk-britiske M.I.A. og hennes produsent Diplo.

Undersjangere

Britcore

Britcore er en form for hiphop som stammer fra Storbritannia. Sjangeren hadde sin storhetstid på 90-tallet og de viktigste ambassadørene var Gunshot, Hijack, Silver Bullet og Blade. Til tross for sjangerens navn og eksplisitte link til De britiske øyer så eksisterte britcore da gjerne under navnet «hardcore rap» i Tyskland, Frankrike og Norge etc. Norske hardcore rap artister som gjorde seg bemerket var spesielt B.O.L.T. Warhead og Warlocks.

Gangsta rap

Utdypende artikkel: Gangster rap

Gangsta rap er en form for hiphop der tekstene fokuserer på å speile det harde og voldelige livet som utfolder seg i ghettoen på en mest mulig realistisk eller rå, og minst mulig sensurert måte. Formen for hiphop startet på begynnelsen av 1980-tallet. Ice T og Schoolly D var blant de første gangsta rapperne. Selv om gangsta rap startet tidlig på 80-tallet fikk ikke sjangeren kommersiel suksess før 1987. Eksempel på kjente rappere er Eazy-E, Schoolly D, Ice-T,Nas Ice Cube, Snoop Dogg, 2Pac, Dr. Dre, Biggie Smalls og JAY Z

Alternativ hiphop

Utdypende artikkel: Alternativ hiphop

Alternativ bestselger: OutKast besitter med sin Speakerboxxx/The Love Below (2003) tidenes mestselgende hiphop-plate, her fra One Music Festival i 2001

Alternativ hiphop, også kalt indie-hiphop, er en form for hiphop der artistene ikke ønsker å tilpasse seg til noen av de tradisjonelle undersjangrene. I stedet blander de sammen forskjellige sjangre. Eksempel på slike rappere er De La Soul, Outkast, Atmosphere, Common, Jurassic 5, Gangstarr, Pharoahe Monch, Mos Def, og Aesop Rock.

Grime

Utdypende artikkel: Grime (musikk)

Grime er en form for hiphop som stammer fra London, hvor det fortsatt er mest aktivt, fra rundt år 2000. Produksjonene kjennetegnes ofte ved at de har et tempo rundt 140 BPM, har mørke basslinjer og ofte et komplekst sammensatt lydbilde. Eksempel på slike rappere er Dizzee Rascal, Newham Generals Wiley, Lethal Bizzle, Kano, Lady Sovereign, JME og Skepta

Pop rap

Utdypende artikkel: Pop rap

Pop rap er en form for hiphop med pop-inspirerte tekster. Denne formen for hiphop ble populær fordi den hadde radiovennlige tekster. Eksempel på slike rappere er Lil Wayne, Tone Loc, Bow Wow, Mc Hammer, Ice MC, Cam'ron og 50 cent.

Nu metal

Utdypende artikkel: Nu metal

Rapcore er en form for hiphop der elementer fra metal og rock blir blandet inn. Eksempel på slike artister og rappere er Ill Bill Linkin Park, Rage Against the Machine, Zebrahead, Run DMC, Public Enemy Cypress Hill og Korn

Se også

• Liste over norske hiphop-artister

Litteratur

• Hiphop-hoder Fra Beat Street til bygde-rap, av Øyvind Holen, utgitt i 2004 (Oslo) – ISBN 82-430-0342-8.
• The Vibe history of hip hop, redigert av Alan Light, utgitt i 1999 (New York/London) – ISBN 0-609-80503-7 ISBN 0-85965-290-4.
• Hip hop Amerika, av Nelson George, utgitt i 1998 (London) – ISBN 0-14-028022-7 ; norsk oversettelse av Jonas Bjørnebye utgitt for første gang i 2007 (Oslo) – ISBN 978-82-997687-6-4.
• Hiphop: Graffiti, rap, breaking, DJ-ing, av Øyvind Holen, utgitt i 2009 (Oslo) – ISBN 978-82-02-29471-7

Eksterne lenker

• Martin Bjørnersen: «Typisk 00-tallet» Arkivert 28. august 2009 hos Wayback Machine., artikkel i Morgenbladet, opprinnelig publisert 31. juli 2009]
• Hiphop: Om sjangeren og de viktigste artistene, internettside om hiphop-musikk i USA og Norge.
• Norsk hiphop-leksikon, lenkesamling til artikler av Øyvind Holen på Rockipedia.
• Frogner, Alexander (2014), Norsk Hiphop i 30 År, wimp, arkivert fra originalen on 2016-10-25, https://web.archive.org/web/20161025053158/http://magazine.wimp.no/2014/11/norsk-hiphop-30-ar/, besøkt 24-10-2016  Arkivert 25. oktober 2016 hos Wayback Machine.
• Jan-Erik Smilden (29. juni 2016). «1956 – et av de mest bemerkelsesverdige åra i det 20. århundre». Dagbladet. Besøkt 24. oktober 2016.