Huseby

Huseby, av norrønt Húsabýr eller Húsabǿr, er et gårdsnavn som forekommer over hele Norden og på Orknøyene.

Navnet er sammensatt av genitiv flertallsform av hús og entallsordet býr eller bǿr, som i de fleste tilfeller betyr gård. På svensk og dansk kan býr også nyttes om landsby. Oluf Rygh, i Norske Gaardnavne, fastslår at på norsk område er betydningen en gård med mange og gode hus.^[1] Navnet er svært vanlig; i Sverige finnes 70 Huseby, i Danmark åtte, tre eller fire på Orknøyene^[2]

I Danmark og Sverige har historikerne lenge vært klar over at disse gårdene har eller har hatt en egen posisjon i det administrative systemet. I Norge foreligger ikke direkte dokumentasjon på dette i skriftlige kilder. Likevel greide historikeren Asgaut Steinnes å argumentere overbevisende om at de likevel hadde hatt en slik funksjon også i Norge.^[3] Over hele Norden er det nå enighet om at husebygårdene gikk inn i et system av kongseide gårder, som kongen kunne bruke på veitslereisene. Den daglige driften av gården ble styrt av en kongelig oppnevnt gårdsbestyrer, en årmann.^[4]

Hvor gammelt dette systemet er, kan ikke fastslås med sikkerhet. Mye tyder imidlertid på at den konsentrasjonen av husebygårder som finnes rundt Uppsala kan dateres til det tidligste kongedømmet her, til 600-700 e.Kr. I Norge vil det være rimelig å knytte dem til det tidligste rikskongedømmet, eller til småriker tidligere enn dette.^[5]