I.A.L. Diamond

I.A.L. Diamond
Født	Itek Dommnici; 27. juni 1920; Ungheni, Iași, Bessarabia, Romania, (nå Moldova)
Død	21. apr. 1988 (67 år); Beverly Hills, California, USA
Beskjeftigelse	Manusforfatter
Utdannet ved	Columbia University; Boys High School
Ektefelle	Barbara Ann Bentley (1945–1988)
Nasjonalitet	USA; Romania
Utmerkelser	Komplett liste

Itek Dommnici (født 27. juni 1920, død 21. april 1988), bedre kjent som I.A.L. Diamond, var en manusforfatter i Hollywood fra 1940- til 1980-tallet.

Han samarbeidet med regissøren og manusforfatteren Billy Wilder i totalt tolv filmer, inkludert Noen har det hett (1959), Ungkarsleiligheten (1960), Irma la Douce (1963), Kyss meg, tosken (1964) og Hold ryggen stiv! (1966).

Tidlig liv

Diamond ble født Itek Dommnici i Ungheni i Iași i regionen Bessarabia i daværende Romania. I dag tilhører denne regionen Moldova. Da han var ni år gammel emigrerte familien hans til USA og byttet etternavn til Diamond.^[6] De slo seg ned i Crown Heights i Brooklyn.^[7] Diamond studerte ved Boys High School, der han brukte fornavnet Isadore.^[6] Han fikk også kallenavnet «Iz».^[8] Diamond var spesielt dyktig i matematikk, og deltok i delstatsmesterskapet i Mathematics Olympiads i 1936-37, der han vant flere priser.

Diamond studerte ved Columbia University, og ble uteksamert i 1941.^[6] I denne perioden skrev han for Columbia Daily Spectator, under pseudonymet I.A.L. Diamond, var redaktør for humormagasinet Jester of Columbia og var medlem i Philolexian Society. Initialene I.A.L. stod for «Interscholastic Algebra League».^[8] Diamond ble også den første studenten som egenhendig skrev fire påfølgende oppsetninger av den årlige revyen, Varsity Show.^[7] Som følge av dette endret han planen om å studere til en mastergrad ved Columbia, og aksepterte i stedet tilbudet om en korttidskontrakt i Hollywood.

Karriere og senere liv

De neste årene hadde Diamond flere korttidskontrakter, blant annet med Paramount Pictures. Der jobbet han med flere prosjekter, men fikk ikke kreditering. I 1944, mens han jobbet for Universal Pictures, fikk han sin første kreditering for et filmmanus, for Murder in the Blue Room. Året etter jobbet han for Warner Bros., og fikk han sin første suksess med Never Say Goodbye i 1946. Diamond jobbet for 20th Century Fox fra 1951 til 1955, før han bestemte seg for å jobbe som uavhengig manusforfatter.

I 1957 startet han sitt lange samarbeid med regissøren og manusforfatteren Billy Wilder, med filmen Kjærlighet om ettermiddagen. Deretter fulgte de suksessfulle filmene Noen har det hett (1959), Ungkarsleiligheten (1960), som han vant Oscar for beste originalmanus for, En, to, tre (1961), Irma la Douce (1963), Kyss meg, tosken (1964), den Oscar-nominerte Hold ryggen stiv! (1966) og Sherlock Holmes privat (1970). Diamond hadde også suksess alene med Kaktusblomsten (1969), der manuset var basert på teaterstykket med samme navn.

Diamond og Wilder skrev totalt tolv filmer sammen over en periode på 25 år. Noen av disse filmene inneholder rollefigurer som, selv om de er venner, stadig krangler litt med hverandre, slik som Joe og Jerry i Noen har det hett og Holmes og Watson i Sherlock Holmes privat. Diamonds enke hevdet at dette var basert på ektemannens forhold til Wilder.

I 1980 ble Diamond og Wilder belønnet med Writers Guild of Americas Laurel Award for deres karrierer som manusforfattere. Wilder hadde vunnet en WGA Laurel Award i 1957 for sitt samarbeid med Charles Brackett.

Diamond døde av kreft 21. april 1988 i sitt hjem i Beverly Hills i California.^[7]

Filmografi

År	Tittel	Engasjement
1944	Murder in the Blue Room	Manus
1946	Two Guys from Milwaukee	Manus
1946	Never Say Goodbye	Manus
1947	Love and Learn	Manus
1948	Always Together	Manus
	Romance on the High Seas	Bidrag til dialog
	Two Guys from Texas	Manus
1949	Frøken badedrakt	Manus
1949	Stjerneskudd i Hollywood	Historie
1951	Love Nest	Manus
1951	Let's Make It Legal	Manus
1952	Apestreker	Manus
1952	Something for the Birds	Manus
1956	That Certain Feeling	Manus
1957	Kjærlighet om ettermiddagen	Manus
1958	Kryss i taket	Manus
1959	Noen har det hett	Manus, medprodusent
1960	Ungkarsleiligheten	Manus, medprodusent
1961	En, to, tre	Manus, medprodusent
1963	Irma la Douce	Manus, medprodusent
1964	Kyss meg, tosken	Manus, medprodusent
1966	Hold ryggen stiv!	Manus, medprodusent
1969	Kaktusblomsten	Manus
1970	Sherlock Holmes privat	Manus, medprodusent
1972	Avanti!	Manus
1974	Stopp pressen!	Manus
1978	Fedora	Manus, medprodusent
1981	Kompis, kompis	Manus

Priser og nominasjoner

År	Pristittel	Kategori	Film	Resultat
1958	Writers Guild of America Award	Beste manus til en amerikansk komedie (delt med Billy Wilder)	Kjærlighet om ettermiddagen	Vant
1960	Oscar	Beste filmatisering (delt med Billy Wilder)	Noen har det hett	Nominert
	Writers Guild of America Award	Beste manus til en amerikansk komedie (delt med Billy Wilder)	Noen har det hett	Vant
	New York Film Critics Circle	Beste manus (delt med Billy Wilder)	Ungkarsleiligheten	Vant
1961	Oscar	Beste originalmanus (delt med Billy Wilder)	Ungkarsleiligheten	Vant
	Writers Guild of America Award	Beste manus til en amerikansk komedie (delt med Billy Wilder)	Ungkarsleiligheten	Vant
	New York Film Critics Circle	Beste manus (delt med Billy Wilder)	En, to, tre	2.-plass
1962	Writers Guild of America Award	Beste manus til en amerikansk komedie (delt med Billy Wilder)	En, to tre	Nominert
1964	Writers Guild of America Award	Beste manus til en amerikansk komedie (delt med Billy Wilder)	Irma la Douce	Nominert
1967	Oscar	Beste originalmanus (delt med Billy Wilder)	Hold ryggen stiv!	Nominert
1967	Writers Guild of America Award	Beste manus til en amerikansk komedie (delt med Billy Wilder)	Hold ryggen stiv!	Nominert
1970	Writers Guild of America Award	Beste filmatisering av en komedie	Kaktusblomsten	Nominert
1971	Edgar	Beste film	Sherlock Holmes privat	Nominert
1971	Writers Guild of America Award	Beste originalmanus til en komedie (delt med Billy Wilder)	Sherlock Holmes privat	Nominert
1973	Golden Globe	Beste manus (delt med Billy Wilder)	Avanti!	Nominert
1973	Writers Guild of America Award	Beste filmatisering av en komedie (delt med Billy Wilder)	Avanti!	Nominert
1975	Writers Guild of America Award	Beste filmatisering av en komedie (delt med Billy Wilder)	Stopp pressen!	Nominert
1980	Writers Guild of America Award	Laurel Award for sin innsats som manusforfatter	—	Vant

Referanser

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/I-A-L-Diamond, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. mai 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b filmportal.de, Filmportal-ID 474ca62017ef4c9cbb5110284e1ce7b5, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Find a Grave, Find a Grave-ID 6844758, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ro.wikipedia.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c Bennetts, Leslie (22. april 1988). «I. A. L. Diamond Is Dead at 67; Won Oscar for 'The Apartment'». The New York Times (på engelsk). Arkivert fra originalen 8. mars 2016.
^ ^a ^b ^c Folkart, Burt A. (22. april 1988). «Longtime Collaborator of Billy Wilder: I. A. L. Diamond; Oscar-Winning Writer». Los Angeles Times (på engelsk). Arkivert fra originalen 10. mars 2016.
^ ^a ^b Maslon, Laurence (2009). Some Like It Hot: The Official 50th Anniversary Companion (på engelsk). Collins Design. s. 24. ISBN 978-0061761232.

Eksterne lenker

(en) I.A.L. Diamond på Internet Movie Database
(sv) I.A.L. Diamond i Svensk Filmdatabas
(da) I.A.L. Diamond på Filmdatabasen
(da) I.A.L. Diamond på Scope
(fr) I.A.L. Diamond på Allociné
(fr) I.A.L. Diamond på Allociné
(en) I.A.L. Diamond på AllMovie
(en) I.A.L. Diamond hos The Movie Database
(en) I.A.L. Diamond hos Internet Broadway Database

[hash-696daa07cf12284cf6f224064f309672610c6331-1] Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/I-A-L-Diamond, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9853bd3c9f7e9bf72903df1ceedbf1f0fad73a46-2] Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. mai 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-046fb40baa781009fe01f890cb4c3c66aa00e73f-3] rtal.de, Filmportal-ID 474ca62017ef4c9cbb5110284e1ce7b5, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-cdefb48b20d2a6c5bf9f8f808bb231cceed22a44-4] Find a Grave, Find a Grave-ID 6844758, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c076104e46903e130d5056e04a990f95e11eef1c-5] ro.wikipedia.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[NYTimes-6] Bennetts, Leslie (22. april 1988). «I. A. L. Diamond Is Dead at 67; Won Oscar for 'The Apartment'». The New York Times (på engelsk). Arkivert fra originalen 8. mars 2016.

[LATimes-7] Folkart, Burt A. (22. april 1988). «Longtime Collaborator of Billy Wilder: I. A. L. Diamond; Oscar-Winning Writer». Los Angeles Times (på engelsk). Arkivert fra originalen 10. mars 2016.

[Maslon24-8] Maslon, Laurence (2009). Some Like It Hot: The Official 50th Anniversary Companion (på engelsk). Collins Design. s. 24. ISBN 978-0061761232.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

v d r Oscar for beste originalmanus
1940–1960	Preston Sturges (1940) Herman J. Mankiewicz og Orson Welles (1941) Michael Kanin og Ring Lardner jr. (1942) Norman Krasna (1943) Lamar Trotti (1944) Richard Schweizer (1945) Muriel Box og Sydney Box (1946) Sidney Sheldon (1947) Ingen pris (1948) Robert Pirosh (1949) Charles Brackett D.M. Marshman jr. og Billy Wilder (1950) Alan Jay Lerner (1951) T.E.B. Clarke (1952) Charles Brackett Richard L. Breen og Walter Reisch (1953) Budd Schulberg (1954) Sonya Levien og William Ludwig (1955) Albert Lamorisse (1956) George Wells (1957) Nathan E. Douglas og Harold Jacob Smith (1958) Clarence Greene Maurice Richlin Russell Rouse og Stanley Shapiro (1959) I.A.L. Diamond og Billy Wilder (1960)
1961–1980	William Inge (1961) Ennio de Concini Pietro Germi og Alfredo Giannetti (1962) James R. Webb (1963) Peter Stone og Frank Tarloff (1964) Frederic Raphael (1965) Claude Lelouch og Pierre Uytterhoeven (1966) William Rose (1967) Mel Brooks (1968) William Goldman (1969) Francis Ford Coppola og Edmund H. North (1970) Paddy Chayefsky (1971) Jeremy Larner (1972) David S. Ward (1973) Robert Towne (1974) Frank Pierson (1975) Paddy Chayefsky (1976) Woody Allen og Marshall Brickman (1977) Robert C. Jones Waldo Salt og Nancy Dowd (1978) Steve Tesich (1979) Bo Goldman (1980)
1981–2000	Colin Welland (1981) John Briley (1982) Horton Foote (1983) Robert Benton (1984) William Kelley, Pamela Wallace og Earl W. Wallace (1985) Woody Allen (1986) John Patrick Shanley (1987) Ronald Bass og Barry Morrow (1988) Tom Schulman (1989) Bruce Joel Rubin (1990) Callie Khouri (1991) Neil Jordan (1992) Jane Campion (1993) Quentin Tarantino og Roger Avary (1994) Christopher McQuarrie (1995) Joel og Ethan Coen (1996) Ben Affleck og Matt Damon (1997) Marc Norman og Tom Stoppard (1998) Alan Ball (1999) Cameron Crowe (2000)
2001–i dag	Julian Fellowes (2001) Pedro Almodóvar (2002) Sofia Coppola (2003) Pierre Bismuth Michel Gondry og Charlie Kaufman (2004) Paul Haggis og Robert Moresco (2005) Michael Arndt (2006) Diablo Cody (2007) Dustin Lance Black (2008) Mark Boal (2009) David Seidler (2010) Woody Allen (2011) Quentin Tarantino (2012) Spike Jonze (2013) Alejandro González Iñárritu Nicolás Giacobone Alexander Dinelaris jr. og Armando Bó (2014) Thomas McCarthy og Josh Singer (2015) Kenneth Lonergan (2016) Jordan Peele (2017)