John Forsyth
John Forsyth | |||
---|---|---|---|
Født | 22. okt. 1780[1][2] Fredericksburg | ||
Død | 21. okt. 1841[1][2] (60 år) Washington D.C. | ||
Beskjeftigelse | Politiker, advokat, diplomat | ||
Utdannet ved | Princeton University | ||
Parti | Det demokratiske parti | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Congressional Cemetery | ||
Senator fra Georgia | |||
(1) 1818–1819 (2) 1829–1834 | |||
Forgjenger | (1) George M. Troup (2) John M. Berrien | ||
Etterfølger | (1) Freeman Walker (2) Alfred Cuthbert | ||
Guvernør i Georgia | |||
1827–1829 | |||
Forgjenger | George M. Troup | ||
Etterfølger | George R. Gilmer | ||
13. utenriksminister i USA | |||
1834–1841 | |||
President | Andrew Jackson og Martin Van Buren | ||
Forgjenger | Louis McLane | ||
Etterfølger | Daniel Webster | ||
Signatur | |||
John Forsyth (født 22. oktober 1780 i Fredericksburg i Virginia, død 21. oktober 1841 i Washington, DC) var en amerikansk advokat og politiker som var kongressmann, guvernør, senator og utenriksminister i sin politiske karriere.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Forsyth ble født og vokste opp i Fredericksburg i Virginia, hvor hans far, Robert Forsyth, var den første US Marshal som døde i aktiv tjeneste da John var 14 år gammel i 1794. Han startet sin karriere med å studere rettsvitenskap på College of New Jersey (nå Princeton University), hvor han ble uteksaminert i 1799. Forsyth fikk advokatløyve i 1802 og startet deretter egen praksis i Augusta. I 1808 ble han valgt til generaladvokat i Georgia, og i 1810 giftet han seg med Clara Meigs.
Kongressmedlem, minister og senator
[rediger | rediger kilde]Han valgte tidlige en karrière i politikken og ble valgt til Representantenes hus i begynnelsen av mars 1813. Denne perioden varte til slutten av november 1818, slik at han fikk med seg tre kongresser (13–15). Under den siste kongressen ble han satt i komiteen for utgifter under utenriksdepartementet. Etter at George M. Troup gikk av som senator i begynnelsen av november 1818 ble Forsyth valgt til hans erstatter i Senatet, men han satt kun til slutten av februar 1819.
I mai 1819 ble han utnevnt til USAs minister til Spania, en stilling han beholdt frem til mars 1823. Samme måned ble han igjen vararepresentant i Representantenes hus for Georgia som han representerte helt frem til sin avgang i november 1827. I denne siste perioden ledet han utenrikskomiteen (Committee on Foreign Affairs).
Guvernør og andre periode i Senatet
[rediger | rediger kilde]Fra 1827 til 1829 var Forsyth guvernør i Georgia, før han i november 1829 igjen ble innvalgt som senator etter at John M. Berrien ble utnevnt til ny justisminister og måtte forlate senatorstillingen. Han satt frem til slutten av juni 1834, og utmerket seg i denne perioden som aktiv tilhenger av både Andrew Jackson og Det demokratiske partiet. Under kongressens 22. lovgivende forsamling ledet han både handelskomiteen (Committee on Commerce), komiteen for utenriksrelasjoner (Committee on Foreign Relations) og finanskomiteen (Committee on Finance).
Utenriksminister
[rediger | rediger kilde]Den 1. juli 1834 ble Forsyth utnevnt til landets neste utenriksminister av president Andrew Jackson som etterfølger av Louis McLane. Forsyth fortsatte i samme stilling da Martin Van Buren ble valgt til ny president, noe som gjorde at han fikk sitte helt frem til begynnelsen av mars 1841. Som utenriksminister representerte han regjeringen ved Amistad-prosessen. Han forble en lojal tilhenger av Andrew Jackson og motsatte seg John C. Calhoun over Nullifikasjonskrisen. John Forsyth døde den 21. oktober 1841 i Washington, DC, kun måneder etter at han hadde gått av som utenriksminister.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) John Forsyth – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) John Forsyth hos Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek
- (en) John Forsyth hos American National Biography
- (en) State.gov – John Forsyth (1780–1841) – Biografien til Forsyth hos U.S. Secretary of State.
- (en) Millercenter.org – John Forsyth (1834–1841) – Biografien til Forsyth som utenriksminister hos Miller Center of Public Affairs.