Kaliumhydroksid
| Kaliumhydroksid | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Andre navn | |||
| Kaustisk pottaske, Kalilut | |||
| Identifikatorer | |||
| CAS-nummer | |||
| Kjemiske egenskaper | |||
| Formel | KOH | ||
| Molar masse | 56,11 g/mol | ||
| Utseende | Hvitt luktfritt fast stoff | ||
| Tetthet | 2120 kg/m3 | ||
| Smeltepunkt | 360 °C | ||
| Kokepunkt | 1327 °C | ||
| Løselighet | 121 g/100 mL (i vann 25 °C) | ||
| pKb | −0.7 | ||
Kaliumhydroksid også kjent som kaustisk pottaske og kalilut, er en sterk base som består av ionene K+ og OH-.
Anvendelse
[rediger | rediger kilde]Kaliumhydroksid er en fast ioneforbindelse (et salt) som er bygd opp av K+-ioner og OH--ioner. Når stoffet løses i vann, frigis ionene.
Vannløsningen av kaliumhydroksid kalles kalilut og er en sterkt basisk løsning.
Ved å blande kaliumhydroksid, aluminium og vann dannes gassen hydrogen.
Kaliumhydroksid brukes i alkaliske batterier som elektrolytt, den lagres inni et brunsteinelement som fungerer som svamp. Kaliumhydroksid kan også brukes som en katalysator under produksjon av biodiesel.
Kaliumhydroksid ble i eldre tid fremstilt ved å helle mykt vann i hardtre-aske i en beholder med liten åpning i eller nær bunn (for eksempel en tønne med hull nederst på siden) og filtrere det slik at kun væske kom ut av beholderen. Kaliumhydroksid ble stort sett benyttet til å lage såpe på den tiden. Såpe lagd med kaliumhydroksid er mykere enn såpe lagd med natriumhydroksid.
Ved bakteriell vaginose kan utfloden reagere med 10% KOH og utskille aminer og fettsyrer med fiskelukt.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- (no) «Kaliumhydroksid» i Store norske leksikon