Kamtsjija
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Kamtsjija | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Bulgaria | ||
| Lengde | 244,5 km | ||
| Nedbørfelt | 5 358 km² | ||
| Middelvannføring | Ved munningen: 26,3 m³/s Ved landsbyen Titsja: 1,14 m³/s | ||
| Start | Balkanfjellene | ||
| – Høyde | 710 moh. | ||
| Munning | Svartehavet, 25 km sør for Varna | ||
 Kamtsjija 43°02′00″N 27°53′00″Ø | |||
Kamtsjija (også kalt Kamtsjia og Kamčija, bulgarsk: Камчия) er en 244,5 km lang elv øst i Bulgaria, den lengste elva på Balkan som munner direkte ut i Svartehavet. Den har sitt utspring der elvene Goljama Kamtsjija og Luda Kamtsjija renner sammen øst i Balkanfjellene, og renner østover mot Svartehavet der den munner ut 25 km sør for Varna.
I antikken var elva kjent som Panisos, og seinere ga slaverne den navnet Titsja. Det nåværende navnet mener man har kiptjakisk opphav. Romerne bygde festningen Erite på den venstre bredden av elva. Området rundt Kamitsjija spilte en viktig rolle i historien til Det første bulgarske riket. Mye av den bulgarske flåten fra 800- til 1300-tallet ble bygd ved munningen av elva på grunn av det gode tømmeret i området. På 1700-tallet slo lipovanerne seg ned ved den nedre delen av elva.
Kamtsjija renner blant annet gjennom Longoz, et biosfærereservat som står på UNESCOs verdensarvliste og som verner de gjenværende skogene fra nedhogginga som foregikk på midten av 1900-tallet.
Området rundt munningen har et svært variert landskap, som ofte blir oversvømt. Her finner man gamle skoger, opp til 450 meter breie strender med opp til 20 meter høye trær eller grasskledde sanddyner, ferskvannsmyrer og myraktige rester av gamle elveleier. Den uvanlige blandinga av ask, alm, or og lønn, som noen steder reiser seg 40-50 meter over bakken med lianer mellom greinene, skaper et inntrykk av en tropisk regnskog. Jonsok-klosterklokke (Leucojum aestivum) og flere planter fra soleiefamilien (Scilla sp.), i tillegg til bregner, vokser også i deltaet. Reservatet er 40 km langt og opp til 5 km bredt enkelte steder. Man kan se dyr som oter, dåhjort, hjort, villsvin og villkatt av de 26 pattedyra her, i tillegg til tjuvjo, ørner og opp til 200 andre fuglearter, inkludert 56 verna arter. Elva inneholder 25 fiskearter.
Blant landsbyene som elva renner gjennom er blant annet Veliki Preslav og Smjadovo i provinsen Sjumen, Dalgopol og Dolni Tsjiflik i provinsen Varna. Flere demninger er bygd langs elva, som gir vann til blant annet Varna og Burgas.