Hopp til innhold

Karen-Marie Ellefsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karen-Marie Ellefsen
Født25. aug. 1950Rediger på Wikidata (74 år)
Sør-Aurdal (Oppland)
BeskjeftigelseSportsjournalist, sportskommentator, reporter, TV-programleder Rediger på Wikidata
Utdannet vedRingerike videregående skole
Skjeberg Folkehøyskole
Universitetet i Oslo
Norsk journalisthøgskole
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje[1]
Gullrutens hederspris (2011) (tema for: Gullruten 2011)[2]

Karen-Marie Ellefsen (født 1950) er en norsk sportsjournalist, reporter og programleder som var ansatt i NRK-sporten i drøyt 40 år.

Hun var fast ansatt i NRK fra 1. oktober 1979 til hun gikk av med pensjon i 2020.[3] Hun arbeidet også frilans for kanalen som student i tjueårene.[4] Hun var programleder og kommentator i NRK-sporten, og kommenterte friidrett (Golden League, Diamond League, mesterskap osv.) sammen med Jann Post,[5] og tidligere Lars Lystad.[6] Hun har også kommentert turn i en årrekke.[7]

Ellefsen gikk på Ringerike gymnas, Skjeberg Folkehøyskole og Universitetet i Oslo før hun gikk på Norsk journalisthøgskole i Oslo.[7]

Sportskommentator

[rediger | rediger kilde]

Ellefsen startet som frilans produksjonsassistent i NRK Sporten og i Dagsrevyen i 1973.[8] Hun hadde sin debut som programleder i 1978, da hun var ansatt som sommervikar.[8] Hun ble fast ansatt i 1979.

Ellefsen fikk sin første store oppgave under sommer-OL i Moskva 1980. Hun har siden kommentert olympiske sommerleker, samt vært programleder for NRK på Lillehammer i 1994, Nagano 1998 og Vancouver 2010. Ellefsen har stor interesse for friidrett og har bidratt for NRK på alle EM og VM i friidrett siden 1987. Hun har også vært reporter under ski-VM i Holmenkollen i 1982, Trondheim 1997, Ramsau i 1999 og Holmenkollen i 2011.[7] Ellefsen har også kommentert hurtigløp på skøyter under Allround-NM 1983 for herrer i NRKs dekning av norgesmesterskapet.[9]

Hun kommenterte åpnings- og avslutningsseremonien i vinter-OL 2022 i Beijing for Discovery.[10]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Ellefsen fikk hedersprisen under Gullruten 2011.[11]

Hun mottok Kongens fortjenstmedalje i august 2020.[12]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.vg.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Rushprint, rushprint.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Eliassen, Heather Ørbeck (16. oktober 2020). «40 år i NRK: – Det har vært en fantastisk reise». NRK. Besøkt 16. oktober 2020. 
  4. ^ Grønneberg, Anders (12. desember 2016). «Jeg sluttet å be til Gud da min mor døde». Dagbladet. 
  5. ^ Wiik, Jon (17. desember 2014). «Stemmeskiftet». Romerikes Blad. 
  6. ^ Lote, Arve. «Lars Lystads siste jobb». NRK. Besøkt 7. august 2018. 
  7. ^ a b c *Valle, Viggo (9. februar 2011). «Stjerneklart. Karen-Marie Ellefsen». NRK. Besøkt 9. juni 2014. 
  8. ^ a b «Arbeiderbladet 1978.06.13». s. 9. 
  9. ^ NM 1983YouTube med 23min 53sek inkludert med kommentarer fra NRKs Karen-Marie Ellefsen.
  10. ^ Hansen, Ole Jonny Eriksrud (2. februar 2022). «Karen-Marie Ellefsen tilbake på skjermen med sportsoppdrag». Nettavisen (på norsk). Besøkt 20. februar 2022. 
  11. ^ Hole, Ronald E. (13. mai 2011). «Karen Marie Ellefsen fikk hedersprisen». Bergens Tidende. Besøkt 7. august 2018. 
  12. ^ Murtnes, Sindre (12. august 2020). «Her får Ellefsen Kongens fortjenstmedalje: – Jeg er målløs». NRK. Besøkt 12. august 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]