Kjøpmann
Kjøpmann er i sin videste forstand en betegnelse på en person som bedriver handel, og begrepet er mest brukt i historiske sammenhenger. Bruken av begrepet har variert med tid, sted og sammenheng. I eldre tid ble begrepet brukt synonymt med en handelsmann, forretningsmann, og normalt forbeholdt personer som drev en større forretningsvirksomhet, gjerne med handelsprivilegier (borgerskap) i en by eller kjøpstad.
Eldre bruk av begrepet
[rediger | rediger kilde]
Kjøpmann (tysk Kaufmann, engelsk merchant) er i eldre kontekst å forstå som et bredt og generelt synonym til «forretningsmann» eller «handelsmann». Begrepet ble brukt på denne måten i middelalderen, tidlig moderne tid og inn på 1800-tallet. Det kunne da omfatte nær sagt all handelsvirksomhet drevet i et omfang av en viss størrelse, men ble skilt fra kremmer- og høkervirksomhet, som betegnet mindre og omreisende handelsfolk. Kjøpmenn drev ofte, men ikke utelukkende, handel engros. For å drive handel som kjøpmann var det i mange land fra middelalderen av krav om (handels-/kjøpmanns-)borgerskap i byer og kjøpsteder. I Danmark–Norge gav handelsborgerskap den mest omfattende tillatelsen til å drive forretningsvirksomhet, og ble skilt fra høker- og skipperborgerskap som gav mer avgrensede tillatelser.
En kjøpmann kunne engasjere seg seg i mange ulike typer virksomhet. I Norge kunne kjøpmenn f.eks. engasjere seg i trelasthandel, skipsrederi og lignende virksomhet, men det var i eldre tid også vanlig å kombinere mange ulike former for handelsvirksomhet. Da Knud Ibsen etablerte seg som kjøpmann i Skien i 1820- og 1830-årene drev han en kombinasjon av brennevinsbrenneri, trelasthandel, import og salg av luksusvarer, og muligens skipsrederi.
I bl.a. dansk-norsk språkbruk ble betegnelsen grosserer fra slutten av tidlig moderne tid brukt om en kjøpmann som drev grossistvirksomhet, og begrepet erstattet delvis kjøpmann som tittel. I andre land, f.eks. Tyskland, holdt man noe lenger på det tradisjonelle kjøpmannsbegrepet, og der var begrepet kjøpmann helt til inn på 1900-tallet som regel forbeholdt personer som drev en mer omfattende handelsvirksomhet, med handelsborgerskap og rett til å drive engroshandel, til forskjell fra mindre handelsfolk.[1]
«Butikkjøpmenn»
[rediger | rediger kilde]På 1800-tallet ble handelsprivilegier i Norge avskaffet, slik at det ikke lenger var krav om borgerskap for å drive større eller mindre handelsvirksomhet. I nyere tid, på 18–1900-tallet, er kjøpmann på norsk delvis også brukt synonymt med butikkjøpmenn. En butikkjøpmann selger varer til forbrukere, til forskjell fra kjøpmenn i den tradisjonelle betydningen som forretningsmann eller grosserer. Næringsvirksomheten til en butikkjøpmann foregår vanligvis fra en eller flere butikker som har en selvstendig beliggenhet eller er en del av et kjøpesenter. En butikkjøpmann kan selge et mer eller mindre bredt utvalg av varer. Kolonialkjøpmann er en som selger mest matvarer, mens en landhandel gjerne har et bredere utvalg. I tidligere tider ble uttrykket krambod brukt om butikk med en varehandel som omtrent tilsvarer en landhandel. Kjøpmannens virksomhet kan være organisert i enkeltmannsforetak uten ansvarsbegrensning, som aksjeselskap eller på annen måte. Kjøpmann i denne nyere betydningen vil på engelsk, i motsetning til den eldre betydningen nevnt over, gjerne betegnes som shopkeeper e.l. snarere enn merchant. Siden slutten av 1900-tallet har betegnelsen kjøpmann blitt mindre vanlig.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Mirjam Litten: Bürgerrecht und Bekenntnis: Städtische Optionen zwischen Konfessionalisierung und Säkularisierung in Münster, Hildesheim und Hamburg. 2003, s. 30
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Shopkeepers – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
