Klodio

Klodio Konge av de saliske frankere
Klodio, fiktivt portrett fra fransk medaljong
Født		ca. 390
Død		450 Vicus Helena
Beskjeftigelse		Monark
Embete		Konge av Frankerne (ukjent–ukjent)
Ektefelle		Basina/)
Far		Theudemeres
Barn		Merovek?
Nasjonalitet		Romerriket
Klodio på Commons

Merovingernes dynasti

Frankernes konge Konger av Neustria Konger av Austrasia Faramund 410–426 Klodio 426–447 Merovek 447–458 Kilderik I 458–481 Klodvig I 481–511   Kildebert I 511–558   Klotar I 511–561   Klodomer 511–524   Teoderik I 511–534     Teodebert I 534–548     Teodebald I 548–555 Klotar I 558–561   Karibert I 561–567   Kilperik I 561–584     Klotar II 584–629   Guntram 561–592     Childebert II 592–595     Teoderik II 595–613     Sigibert II 613   Sigibert I 561–575     Childebert II 575–595     Teodebert II 595–612     Teoderik II 612–613     Sigibert II 613 Klotar II 613–629   Dagobert I 623–629 Dagobert I 629–639   Charibert II 629–632     Chilperik 632   Klodvig II 639–658     Klotar III 658–673     Teoderik III 673     Childerik II 673–675     Teoderik III 675–691   Sigibert III 634–656      Kildebert den adopterte      656–661     Klotar III 661–662      Childerik II 662–675      Klodvig III 675–676      Dagobert II 676–679 Teoderik III 679–691 Klodvig IV 691–695 Childebert III 695–711 Dagobert III 711–715 Chilperik II 715–720   Klotar IV 717–720 Teoderik IV 721–737 Childerik III 743–751

Klodio (født ca. 392/395, død 445/448; også stavet Clodio/Chlodio, Clodius, Clodion, Cloio eller Chlogio; bokstaven c uttales som k) var en konge eller krigshøvding av de saliske frankerne som knyttes til dynastiet merovingene som begynte med Merovek, slektens stamfar. Klodio var kjent som den langhårete konge, et trekk som preget de senere merovingske kongene, og kontrollerte området Nordrhein-Westfalen fra Disbargum (Duisburg) i hva som er dagens Tyskland.

Klodio og hans folk dro vestover, krysset Rhinen med en stor hær og klarte å slå seg fram som høvding over området rundt Thérouanne (i nordlige Frankrike og Belgia) i 414. Derfra angrep han Romerriket i 428, beseiret en romersk hær ved Cambrai og bosatte seg i nordlige Gallia, hvor mange frankere allerede hadde slått seg ned. Selv om han ble angrepet av romerne, greide å han opprettholde sin posisjon og tre år senere, i 431, kunne han kontrollere området mer eller mindre sørover til elven Somme i det framtidige Frankerriket. I 448, rundt tjue år etter at hans styre begynte ble Klodio beseiret ved Vicus Helena i Artois av Flavius Aëtius, kommandanten av den romerske hæren i Gallia. Han døde antagelig i dette slaget, rundt femti år gammel.

Som alle senere merovingske konger hadde Klodio langt hår som en rituell skikk. Hans etterfølger (og kanskje sønn) kan ha vært Merovek, som ga navn til dynastiet, «merovingene». Det ikke samtidige historieverket Liber historiae Francorum hevdet at hans far var Faramond, som antagelig var en legendarisk figur som ble knyttet til Klodios slekt en gang på 700-tallet. Det senere verket Fredegars krønike gjør Klodio til en sønn av Theudemeres, en av lederne til de salinske frankerne og en konge av Thérouanne (409–414). En av kildene til Klodio var Gregorius av Tours' verk Historia Francorum, «frankernes historie».

Eksterne lenker

• Stirnet: Franks1 (betalingsmur)
• Stirnet: Franks2 (betalingsmur)