Hopp til innhold

Kolbein Lauring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kolbein Widrik Lauring
Født15. juni 1914
Norges flagg Ljan
Død31. mai 1987 (72 år)
BeskjeftigelseMilitært personell Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
GravlagtNordstrand
UtmerkelserNorges flagg St. Olavsmedaljen med ekegren
Norges flagg H.M. Kongens erindringsmedalje
TroskapNorges flagg Norge
Tjenestetid19401945
EnhetOslogjengen

Kolbein Widrik Lauring (født 15. juni 1914, død 31. mai 1987) var aktiv i motstandsbevegelsen under den andre verdenskrig.

Lauring vokste opp på Ljan, utenfor Oslo, hvor han var barndomsvenn med Max Manus. De to var også sammen under førstegangstjenesten og i vinterkrigen. De deltok også sammen i kampene ved Kongsvinger under angrepet på Norge i 1940.

Sammen med Max Manus, Gregers Gram og Gunnar Sønsteby ga han ut den illegale avisen Vi vil oss et land. I 1941 ble Lauring arrestert av Gestapo, og sendt til Grini hvor han satt i to år og ni måneder. Da han slapp ut, begynte han igjen med illegal aktivitet, og sammen med Manus deltok han i flere aksjoner de siste to år av krigen. Fra 1944 var han med i sabotasjegruppa Oslogjengen.

Lauring giftet seg i 1944 med Kari Lauring,[1] som ble tildelt den britiske King's Medal for Courage in the Cause of Freedom for sin krigsinnsats.[2]

Han var også ansatt i Manus sitt kontormaskinfirma Max Manus A/S etter krigen.[3]

Kolbein Lauring er begravet på Nordstrand kirkegård.

I filmen Max Manus fra 2008 ble han spilt av Christian Rubeck.

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Lauring ble tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren for sin innsats for fedrelandet under andre verdenskrig.[4] For innsatsen som livvakt for kongefamilien i frigjøringsdagene 1945 ble Lauring, sammen med atten andre livvakter, tildelt H.M. Kongens erindringsmedalje med spenne «1940–1945» i 1946.[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Oslogjengen.no - Flukten fra Ljan[død lenke]
  2. ^ Aftenposten, 10. februar 1993, s. 11.
  3. ^ Oslogjengen.no - Max Manus: Max Manus etter krigen Arkivert 9. februar 2016 hos Wayback Machine.
  4. ^ Gjems-Onstad, Erik (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Dreyer 1995, s. 202.
  5. ^ «Kongens og kronprinsfamiliens livvakt dekorert». Aftenposten. 20. august 1946. s. 1. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]