Hopp til innhold

Lady Bird Johnson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lady Bird Johnson
FødtClaudia Alta Taylor
22. des. 1912[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Karnack[5]
Død11. juli 2007[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (94 år)
Austin
BeskjeftigelseGründer, politiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Texas
University of Alabama
Marshall High School
Moody College of Communication
EktefelleLyndon B. Johnson (19341973) (avslutningsårsak: ektefelles død, bryllupssted: St. Mark's Episcopal Church)[6]
FarThomas Jefferson Taylor, II[7]
MorMinnie Pattillo[8]
BarnLynda Bird Johnson Robb
Luci Baines Johnson
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
GravlagtJohnson Family Cemetery
UtmerkelserPresidentens frihetsmedalje
Texas Women's Hall of Fame
Kongressens gullmedalje
Rachel Carson Award (2013)
Ladies' Home Journal Women of the Year (1975)[9]
USAs førstedame
22. november 196320. januar 1969
PresidentLyndon B. Johnson
ForgjengerJacqueline Kennedy
EtterfølgerPat Nixon
Signatur
Lady Bird Johnsons signatur

Claudia Alta Taylor «Lady Bird» Johnson (født Claudia Alta Taylor 22. desember 1912 i Karnack i Texas, død 11. juli 2007 i Austin[10]) var gift med president Lyndon B. Johnson, og var USAs førstedame fra 22. november 1963 til 20. januar 1969. Hun er kjent for sitt engasjement for miljøet og spesielt villblomster.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Lady Bird Taylor ble født i småbyen Karnack i Øst-Texas og fikk kallenavnet sitt allerede som spedbarn.[11] En av barnepasserne til familien sa at hun var like vakker som en «Lady Bird» (marihøne). Moren, Minnie Lee Pattillo (18741918), døde da Lady Bird var bare fem år gammel.[12]

Tidlig karriere

[rediger | rediger kilde]

Lady Bird Taylor hadde øye for forretninger. For de beskjedne 17 500 dollar, som hun arvet fra sin mor, kjøpte hun et lite og falmende radioselskap. Hun snudde det til å bli et radiokonsern verdt flere millioner, som senere også utvidet til TV og bankdrift.

Hun studerte journalistikk ved University of Texas og fikk etter hvert en bachelor of arts i 1933 og en bachelorgrad i journalistikk i 1934. Noen uker etter at hun hadde tatt sin andre bachelorgrad møtte hun Lyndon B. Johnson, da assistent til kongressmannen Richard Kleberg, gjennom en venn. Dagen etter deres første stevnemøte, fridde Johnson. De giftet seg to måneder senere, 17. november 1934 i San Antonio i Texas.[13] Sammen fikk de døtrene Lynda Bird i 1944, og Luci Baines i 1947.

Hun flyttet etter hvert til Washington, D.C. sammen med sin mann. Hun var en aktiv politikerhustru og var med i valgkampene hans til både Representantenes hus og Senatet. Hun var svært aktiv da Lyndon B. Johnson stilte til president i 1960. Han tapte nominasjonen til John F. Kennedy, men da han ble nominert til å være Kennedys visepresidentkandidat ble Lady Bird Johnson med i valgkampen for Kennedy-Johnson. Hun reiste mye rundt i sørstatene, ofte alene, og drev valgkamp. Flere av Kennedys rådgivere uttalte at hun hadde et spesielt talent for valgkamp.

Førstedame

[rediger | rediger kilde]

Lady Bird Johnson var med sin mann til Dallas i Texas 22. november 1963 da president John F. Kennedy ble myrdet. Hun sto ved hans side på Air Force One, da han tok presidenteden på vei tilbake til Washington, D.C. Lady Bird Johnson ble en aktiv førstedame. Hun engasjerte seg veldig i borgerrettsproblematikken og var en aktiv miljøforkjemper.

Hun grunnla Society for a More Beautiful National Capital og kjempet også for et lignende program for motorveier. Hun kjempet også for «Head Start»-programmet som var en støtte for barn i lavinntektsfamilier.

Etter Det hvite hus

[rediger | rediger kilde]

De flyttet til Austin i Texas etter at president Johnson gikk av. Der levde de begge resten av livet. Etter at de forlot Det hvite hus startet Lady Bird Johnson arbeidet med boken «White House Diary» som kom ut i 1970. Lady Bird Johnson ble enke i 1973, fire år etter at hennes mann gikk av som president. Hun fortsatte å være en offentlig person og var aktiv i å fremme sin manns Lyndon Baines Johnson Presidential Library. Hennes kamp for miljøet fortsatte å være hennes fanesak videre i livet.

På hennes 70-årsdag i 1982 grunnla hun og Helen Hays National Wildflower Research Center, senere omdøpt til «Lady Bird Johnson Wildflower Center». Hun hadde ofte forskjellige offentlige opptredener, selv om det ble færre av dem etter at hun ble rammet av et slag i 2002. Hun døde 11. juli 2007, 94 år gammel, etter et kort sykeleie.

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Lady Bird Johnson fikk USAs høyeste sivile utmerkelse, «Medal of Freedom», av president Gerald Ford i 1974 og «the Congressional Gold Medal» i 1988.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Lady-Bird-Johnson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Claudia Johnson, Munzinger IBA 00000010469, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID taylorc[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Peerage person ID p32361.htm#i323608, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.fordlibrarymuseum.gov[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Nettavisen: Tidligere førstedame død
  11. ^ New York Times: Lady Bird Johnson, Former First Lady, Dies at 94
  12. ^ Washington Post: Champion of Conservation, Loyal Force Behind LBJ
  13. ^ San Antonio Express: 'A warm place in my heart' for S.A.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]