Hopp til innhold

Lagtinget (Færøyene)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lagtinget
Lagtingshuset i Tórshavn ble bygget i 1856.
Foto: Arne List
SystemEttkammersystem
Kammerettkammers parlament
LagtingsformannBjørt Samuelsen
Seter33
Partier     Tjóðveldi (6)
     Javnaðarflokkurin (9)
     Framsókn (3)
     Sambandsflokkurin (7)
     Fólkaflokkurin (6)
     Miðflokkurin (2)
MøtestedLagtingshuset
Nettstedhttp://www.logting.fo/

Lagtinget (færøysk: Løgtingið, uttales /ˈlœktɪɲt͡ʃɪ/) er parlamentet på Færøyene. Færøyene er en selvstyrt del av Kongeriket Danmark, og Lagtinget har derfor lovgivningsmyndighet på de fleste områder. Lagtinget praktiserer parlamentarisme, slik at Færøyenes landsstyre (regjering) er ansvarlig overfor tinget.

Lagtinget er et av verdens eldste parlamenter. Navnet kommer fra norrønt lǫgþing, «lovting». Det kan, i likhet med Alltinget på Island og Tynwald (Tingvoll) på Man, spores tilbake til tingsamlingene i norrøn tid. Frem til 1557 holdt færøyingene ting ute på Tinganes. Det var først etter at Færøyene, som et norsk skattland, kom under dansk overherredømme, og eneveldet ble innført i 1661, at tingets myndighet virkelig ble svekket.

Danmark beholdt Færøyene ved Kielfreden i 1814. Året etter bestemte kongen at Lagtinget skulle avskaffes, og Færøyene ble et vanlig dansk amt. I 1849 ble eneveldet erstattet med en demokratisk grunnlov. I 1852 ble Lagtinget gjenopprettet som et rådgivende organ i færøyske anliggender, og fikk etter hvert noe større beslutningsmyndighet. Med Hjemmestyreloven av 1948 fikk Lagtinget vid lovgivningsmyndighet.

Lagtinget har 33 representanter. Møtene ledes av Lagtingets formann. Riksombudsmannen er danske myndigheters representant på Færøyene og deltar på lagtingsmøtene uten stemmerett.

Danske statsborgere over 18 år som er registrert bosatt på Færøyene, har stemmerett ved lagtingsvalg.

Oppgaver

[rediger | rediger kilde]

Lagtinget arbeider etter de formelle reglene som er nedfelt i Hjemmestyreloven og Lagtingets forretningsorden. Saker legges frem for Lagtinget på fem forskjellige måter:

  1. Forslag til lagtingslov
  2. Forslag til rikslovgivning
  3. Forslag til beslutningsforslag
  4. Redegjørelser, skriftlige, muntlige eller uforberedte spørsmål
  5. Mistillit til statsministeren eller et regjeringsmedlem

Andre behandlingsformer finnes ikke. Kun statsministeren, et regjeringsmedlem eller et lagtingsmedlem kan stille forslag i Lagtinget. Selv om en borger eller forening henvender seg skriftlig til Lagtinget om enhver type sak, så tas en slik henvendelse kun opp til behandling om et lagtingsmedlem tar opp saken i på en av de ovennevnte måtene.

Protokollene fra lagtingsmøtene og noen andre arkiver fra 1852 til dags dato blir oppbevart ved Færøyenes nasjonalarkiv (Føroya Landsskjalasavn). Også protokollene fra 1615 til 1816 blir oppbevart ved nasjonalarkivet. Dette er samlet sett den viktigste kilden til Færøyenes historie, og Lagtinget er et parlament med en særdeles veldokumentert historie, med arkiver som dekker perioden fra 1298 til i dag. Det er bare et fåtall parlamenter i Europa med arkiver som er bevart i samme grad, og hvor protokollene er sammenhengende i både tid og innhold.

Arbeidsordning

[rediger | rediger kilde]
Færøyenes riksvåpen
Færøyenes politiske system

Forslag til lagtingslover behandles på fire forskjellige lagtingsmøter. Utover dette behandles også forslag i lagtingskomiteene og av statsministeren. Et forslag til lagtingslov er fremmet når lagtingsformannen i møte i har meddelt dette fra Lagtingets talerstol. Et eksemplar av forslaget gis til hvert enkelt lagtingsmedlem senest samme dag. På fremmelsesmøtet debatteres ikke forslaget, og det kan heller ikke sendes til behandling i en komité.

Forslagsbehandling

[rediger | rediger kilde]

Første behandling må tidligst finne sted andre hverdag etter fremmelsen. Ved første behandling drøftes forslaget i sin helhet. Endringsforslag kan settes ut på høring og debatteres.

Etter første behandling sendes forslaget vanligvis til behandling i en relevant lagtingskomité. Det er lagtingsformannen som avgjør om et forslag skal sendes til komitébehandling, samt i hvilken komité det skal behandles. Komiteen utarbeider et forslag til Lagtinget, og både flertallet og mindretallet i komiteen kan fremlegge endringsforslag. Vanligvis får forslag kun komitébehandling mellom første og andre behandling, men Lagtinget kan imidlertid også under andre behandling sende forslaget til ny komitébehandling. I komitéarbeidet blir forslaget gått gjennom nøye, og for å belyse forslaget ytterligere blir opplysninger skaffet fra offentlige institusjoner og private. I mange tilfeller blir også regjeringsmedlemmer og andre innkalt til samråd i komiteen.

Andre behandling må tidligst finne sted tredje hverdag etter at første behandling er avsluttet, men først to dager etter at et eventuelt komitéforslag er fremlagt. Alle lagtingsmedlemmer kan fremme skriftlige endringsforslag før den andre behandlingen starter i lagtingssalen. Den samlede komiteen, og flertallet og mindretallet i komiteen, kan etter at andre behandling er påbegynt, men før den avsluttes, fremme endringsforslag. Andre behandling avsluttes med avstemning. Forkastes forslaget er behandlingen av forslaget avsluttet.

Tredje behandling kan finne sted tredje hverdag etter at andre behandling er avsluttet, eller etter at et eventuelt komitéforslag er fremlagt. Fire lagtingsmedlemmer kan i fellesskap fremme endringsforslag, og såfremt forslaget er sendt til komitébehandling etter andre eller tredje behandling, så kan et flertall eller mindretall i komiteen fremme skriftlige endringsforslag. Endringsforslag kan fremmes før behandlingen starter. Under behandlingen tar man først opp innkomne endringsforslag, og det stemmes først over disse. Når dette er avsluttet, finner den endelige behandlingen sted ved at Lagtinget enten vedtar eller forkaster forslaget.

Medlemmer

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Valg på Færøyene og Liste over politiske partier på Færøyene

Lagtingsmedlemmer i 1916
Lagtingsmedlemmer i 1936

En representant i Lagtinget omtales som et medlem (limur), og disse blir valgt for en fireårsperiode, med mindre statsministeren utskriver valg tidligere enn fire år siden siste valg. For at statsministeren skal kunne gjøre dette, må Lagtinget først ha vedtatt å oppløse seg selv. De lagtingsmedlemmer som blir plukket ut av statsministeren til å være regjeringsmedlemmer erstattes av et varamedlem i lagtingssalen.

Tidligere var Færøyene delt inn i valgkretser basert på øyene, men siden lagtingsvalget 2008 har Færøyene vært én valgkrets, slik at alle partiene stiller samme liste over hele landet. Før det nye systemet trådte i kraft kunne antallet lagtingsmedlemmer variere fra 27 til 32. De 7 valgkretsene hadde totalt 27 mandater, og opp til 5 utjevningsmandater.

Lagtingets sammensetning har endret seg en del gjennom tidene, fra å være en embedsmannsdominert forsamling hovedsakelig bestående av middelaldrende og eldre kjøpmenn og sysselmenn, til å bestå av begge kjønn, med variende alder, og med mer variert yrkesbakgrunn. Selv om kvinner fikk stemmerett i 1917, ble ikke Lagtingets to første kvinner, Jona Henriksen og Karin Kjølbro, valgt inn på eget mandat før i 1978. Gjennom hele 1980-årene var Kjølbro alene som kvinne, men siden 1990-årene har tallet steget gradvis. Den som har sittet lengst på Lagtinget, er Johan Poulsen (50 år fra 1920 til 1970). Lagtingets yngste fast innvalgte representant er Beinir Johannesen (22 år i 2019).[1] Jákup Sverri Kass var den yngste fast møtende representanten (21 år i 1998, vararepresentant for Helena Dam á Neystabø), mens den yngste som har møtt på Lagtinget noensinne, er Kristina Clementsen (19 år i 2015).[2]

Det høyeste antallet partier representert på én gang var åtte fra 1994 til 1998.

Komiteer

[rediger | rediger kilde]

Formannskap

[rediger | rediger kilde]
Se også: Liste over Færøyenes lagtingsformenn

Lagtingets formannskap (formansskapurin) planlegger og leder det daglige arbeidet på Lagtinget. Når Lagtinget ikke er samlet, treffer formannen de forføyninger vedkommende Lagtingets indre anliggender som måtte vise seg påkrevet. Lagtingsformannens hovedoppgave er å lede Lagtingets plenumsforhandlinger.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Lindenskov, Eirikur (12. februar 2020). «Fyri fyrstu ferð fyllir ein tingmaður 23 ár» (på færøysk). in.fo. Arkivert fra originalen 20. oktober 2020. Besøkt 12. februar 2020. 
  2. ^ Behrens, Rebekka Manuela (17. desember 2015). «Kristina Clementsen skrivar søgu». Kringvarp Føroya. Besøkt 30. desember 2015. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lagtinget_(Færøyene)&oldid=24563818»