Hopp til innhold

Lapprose

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lapprose
Rhododendron lapponicum ved Lom
Nomenklatur
Rhododendron lapponicum
(L.) Wahlenb.
Populærnavn
lapprose[1]
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonDekkfrøete planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenLyngordenen
FamilieLyngfamilien
SlektRhododendronslekta
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

VU — Sårbar
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: tørr, kalkholdig jord i kjølig klima
Utbredelse: spredt på den nordlige halvkule

Lapprose (Rhododendron lapponicum) er en dvergbusk i lyngfamilien. Den ble tidligere regnet som den eneste naturlig forekommende rhododendronarten i Norge, men etter endringer i systematikken regnes også finnmarkspors (Rhododendron tomentosum) til denne slekta.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Rhododendron lapponicum er godt kjent blant botanikere og andre planteinteresserte, men overraskende få har sett den i naturen. Dette skyldes både at den vokser på få steder og at den er så liten at de fleste overser den. Blomstringa kommer kort etter at snøen går og er over på 1–2 uker, altså før de fleste har begynt å gå i fjellet om sommeren. For mange plantearter er kalk en absolutt forutsetning for å trives, og de blir regnet som såkalte kalkindikatorer, planter som viser at fjellet er kalkholdig. For Lapprosa gjelder dette i stor grad. Ulikt andre rhododendron, som er typiske surjordsplanter, må den ha kalkholdig grunn for å kunne etablere seg og vokse. Den skal også ha full sol og helt åpent lende, men samtidig fuktighet rundt røttene. Dette er en vanskelig kombinasjon som igjen begrenser utbredelsen.

Den er en 5–15 cm høy dvergbusk som danner matter. Bladene er samlet i greinspissene og er toårige, 6–20 mm lange, læraktige, vortete og duftende. Blomstene er rødfiolette og sitter 2–6 sammen i en klase. Krona er skålformet, og griffelen er lang og bøyd. Blomstringstida er i juni–juli rett etter at snøen har smeltet. Frukten er en kapsel med en 8–10 mm lang stilk.[3][4]

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Arten er utbredt i kjølige strøk på den nordlige halvkule fra Øst-Sibir gjennom Nord-Amerika og Grønland til de skandinaviske fjellene. Det er et sprang på mer enn 100 lengdegrader mellom forekomstene i Skandinavia og Øst-Sibir. I det meste av utbredelseområdet har plantene en krypende vekst, men i nordøstlige Asia og nordvestlige Nord-Amerika finnes det planter med en buskaktig vekst. De sistnevnte blir skilt ut som en egen underart (Rhododendron lapponicum subsp. alpinum) eller art (Rhododendron parvifolium).[5][6][7]

I Norge har lapprosa en tredelt utbredelse. I Sør-Norge vokser den sparsomt i Jotunheimen og Reinheimen. I Nord-Norge finnes den fra Junkerdalen og Saltfjellet nordover til Rago. Videre nordover er det en luke før arten igjen blir ganske vanlig i kalkområdene fra Skjomen til Porsanger. I 2020 ble arten oppdaget ved Smalfjorden i Tana. De to områdene i Nord-Norge er deler av et større, sammenhengende utbredelsesområde som strekker seg inn i Sverige og Finland.[2]

En hypotese er at lapprosa har overlevd istidanunataklignende fjelltopper og siden spredt seg utover i større områder.[8] Dette kan ha skjedd på flere kontinent.

De store, purpurfargede blomstene er tilpasset insektpollinering. Frøene er små og spres antagelig hovedsakelig med vinden. I Norge forekommer arten nesten bare i tørr fjellhei i lavalpin sone, men spredte forkomster finnes under skoggrensa, spesielt i tørr furuskog, og opp i mellomalpin sone. Voksestedene er tørre, ofte litt vindutsatte rabber med kalkholdig jord. Her forekommer også reinrose, fjellsmelle, rødsildre, snøbakkestjerne, flekkmure, harerug, gullmyrklegg, setermjelt, rynkevier, fjellkrekling, flere arter gras og halvgras, og i Nord-Norge også kantlyng, fjellsolblom og lodnemyrklegg.[2][9][10][11]

I Norsk rødliste for arter (2021) har lapprose status sårbar (VU). Det skyldes at en forventer tilbakegang i populasjonsstørrelsene på grunn av klimaendringer. Når klimaet blir varmere, vil busker og etter hvert trær begynne å vokse på de tørre rabbene og utkonkurrere lapprose. Arten har liten mulighet til å flytte seg høyere i terrenget ettersom berggrunnen der som regel er sur.[2]

Den norske lapprosa regnes for umulig å dyrke i hager i lavlandet. Det blir rett og slett for varmt. Derimot kan varianter av Rhododendron lapponicum fra Japan, Sibir og Canada godt plantes i hagene. Disse er oftest en god del større enn den norske varianten, men blomstene er ganske like.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 26. februar 2022. Besøkt 26. februar 2022. 
  2. ^ a b c d Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av lapprose Rhododendron lapponicum som VU for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023. 
  3. ^ B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 454. ISBN 978-82-05-42485-2. 
  4. ^ «Rhododendron lapponicum». Flora of the Canadian Arctic Archipelago. Besøkt 18. juni 2024. 
  5. ^ R. Elven m.fl. (red.) Rhododendron lapponicum i Annotated Checklist of the Panarctic Flora (PAF): Vascular plants. Besøkt 26. mai 2024.
  6. ^ «Rhododendron lapponicum». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 26. mai 2024. 
  7. ^ «Rhododendron parvifolium». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 26. mai 2024. 
  8. ^ Pio Larsen, red. (1977). Møre og Romsdal. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205091609. 
  9. ^ «Reinrosehei». NIBIO. Besøkt 14. juni 2024. 
  10. ^ T. Elkington (1982). «Høyfjellet». I G. Halliday og A. Malloch. Ville vekster i Norge og våre naboland. Oversatt av P. Sunding og A.M. Sunding. Schibsted. s. 84. ISBN 82-516-0908-9. 
  11. ^ O. Gjærevoll (1984). Norges planteliv. Tanum-Norli. s. 214–215. ISBN 82-518-1903-2. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]