Livet er herlig

Livet er herlig
orig. La vita è bella
	Generell informasjon
Sjanger	Dramakomedie / Krig
Utgivelsesår	1997
Prod.land	Italia
Lengde	1 t. 56 min.
Språk	Italiensk / Tysk
Aldersgrense	7 (Norge)
	Bak kamera
Regi	Roberto Benigni
Produsent	Gianluigi Braschi; John M. Davis; Elda Ferri
Manusforfatter	Roberto Benigni; Vincenzo Cerami
Musikk	Nicola Piovani
Sjeffotograf	Tonino Delli Colli
	Foran kamera
Hovedrolle(r)	Roberto Benigni
	Annen informasjon
Filmformat	1.85 : 1
Budsjett	USD 20 millioner
Totalomsetning	USD 229 millioner
Distributør	Miramax Films
Premiere	20. desember 1997 (Italia); 23. oktober 1998 (USA); 24. desember 1998 (Norge)]
	Eksterne lenker
	Offisielt nettsted
	IMDb

Livet er herlig (originaltittel: La vita è bella) er en italiensk dramakomedie 1997 med Roberto Benigni i hovedrollen. Han hadde også regi og skrev manus.

Den ble belønnet med Oscar for beste fremmedspråklige film. I tillegg vant Benigni Oscar for beste mannlige hovedrolle mens Nicola Piovani fikk Oscar for beste musikk. Den ble ellers tildelt Grand Prix ved Filmfestivalen i Cannes, samt ni David di Donatello-priser (inkludert for beste film).

Handling

Guido (Roberto Benigni), en italiensk jøde, kommer til Arezzo hvor han åpner en bokhandel. Guido er både morsom og karismatisk, særlig når han prøver å sjarmere Dora (italiensk, men ikke jødisk; portrettert av Benignis kone i det virkelige liv, Nicoletta Braschi), som han klarer å kapre hjertet til – enda hun er forlovet – fra hennes ondskapsfulle forlovede. Flere år går, hvor Guido og Dora får en sønn i mellomtiden, Giosuè (Giorgio Cantarini). I filmen er Giosuè omtrent 5 år gammel. Likevel er både fortellerstemmen i begynnelsen av filmen og i slutten av filmen lest inn av en eldre Giosuè.

I den andre halvdelen blir Guido, Guidos onkel Eliseo, og Joshua deportert til en konsentrasjonsleir på Giosuès bursdag. Dora krever å få bli med familien sin, og får lov til det. I et forsøk på å holde Giosuès mot oppe, overbeviser Guido ham om at leiren kun er et spill – en konkurranse hvor førstemann som klarer å samle 1000 poeng vil vinne en stridsvogn. Han forteller Giosuè at hvis man klager over sult så mister man poeng, mens stille gutter som gjemmer seg for vaktene får flere poeng. Han overbeviser Giosuè at vaktene er slemme fordi de vil ha stridsvognen for seg selv, og at alle de andre barna gjemmer seg for å samle flest mulig poeng. Han avleder alle Giosuès forsøk på å avbryte konkurransen for å vende hjem ved å overbevise ham om at det er like før de vinner og at spillet snart er slutt. Til tross for at de opplever syke mennesker og mange redselsfulle dødsfall omkring seg, setter ikke Giosuè spørsmålstegn ved hendelsene – dels på grunn av hans fars gode overbevisningsevner og dels hans egen uskyldighet.

Guido holder konkurransen ved like helt fram til slutten, hvor – i kaoset skapt av amerikanernes plutselige nærvær – han beordrer sønnen sin til å gjemme seg i et skap helt til alle er borte. Dette skulle være den aller siste oppgaven før stridsvognen ble hans. Etter å ha prøvd å finne Dora blir Guido tatt til fange, bortført og skutt av en nazivakt, men ikke før han får sin sønn til å le en aller siste gang ved å imitere nazivakten som om de to marsjerte rundt i leiren sammen. Giosuè overlever og tror at han nå har vunnet konkurransen når en amerikansk stridsvogn ankommer for å frigjøre leiren, og han blir gjenforent med sin mor.