MT «Teddy»

MT «Teddy»

Generell info
Andre navn	MT «Thorsholm»
Skipstype	Tankskip
Bygget	1930
Flaggstat
Rederi	Golden West A/S A. F. Klaveness & Co. A/S, Lysaker, Oslo
Status	Senket
Døpt	September 1930
Forlist	14. november 1940
Kallesignal	LHJC/LDPP
Tekniske data
Lengde	Loa: 448,6’- Lbp: 435,3’
Bredde	57,2'
Dypgående	33,4' Dypg.: 27’ 2½”
Toppfart	11 knop
Hovedmaskin	Doxford 2-takt/enkltvirkende, 4-sylinder med motgående stempler, sylinder diameter: 600 x 2.320 mm. 2 700 BHK. Bygget av William Doxford & Sons Ltd, Pallion, Sunderland, England.
Ytelse	2 700 bhk
Tonnasje	6 748 (BT)
Deplasement	11 100 tdw, 6 748 brt, 4 064 nrt.
Mannskap	32
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

MT «Teddy» var et tankskip bygget i 1930 ved James Laing & Sons Ltd, Deptford Yard, Sunderland, England, som MT «Thorsholm», byggenummer 709. Det ble kjøpt av rederiet Golden West i 1936, og omdøpt til «Teddy». I 1940 ble skipet kapret og senere senket av den tyske raideren «Atlantis» i Det indiske hav. Besetningen ble tatt om bord på den tyske hjelpekrysseren «Atlantis» og satt i land i det fremdeles nøytrale Japan.

Historie, sammendrag

• 1930: 25. juni: Sjøsatt ved James Laing & Sons Ltd, Deptford Yard, Sunderland, England.
• 1930: september: Levert som «Torsholm» for Thorsholm (A/S Thor Dahl), Sandefjord.
• 1936: Solgt til Golden West A/S (A. F. Klaveness & Co. A/S, Lysaker), omdøpt til «Teddy».
• 1940: 8. november: Kapret av tysk hjelpekrysser «Atlantis» i Det indiske hav.
• 1940: 15. november: Senket i posisjon 02° 21′S 93° 23′Ø.

Skipet

Ved overlevering var tonnasjen 6 748 bruttotonn og 4 064 nettotonn. Hovedmaskinen var en Doxford firesylindret totakts dieselmotor med motgående stempler bygd av William Doxford & Sons Ltd, Pallion, Sunderland, England. Oppgitt ytelse er 2 700 hestekrefter. Marsjfart var 11,5 knop.

Kapteinen

Kapteinen om bord på MT «Teddy» var Thor Kristian Lütken, født 28. september 1883, Øyer i Gudbrandsdalen. Han startet sin karrière til sjøs 19 år gammel i 1902 på barken «Birtha». Han gjennomførte styrmannskole, tjeneste i Marinen og tok skipperskole 1909–1910. Lütken stod som skipper første gang på MS «Brigthon» sommeren 1915. Han var innom flere skip før han tok kommandoen på MT «Teddy» i juni 1935 og sto om bord frem til den ble kapret i 1940. Etter dette fortsatte han å seile til 1947. Fra 1948 til 1954 var han inspektør i Golden West. Han døde i Oslo 21. juni 1983.

Kapringen

• Den 13. oktober 1940 fikk «Teddy» under et opphold i Colombo installert 4.7" kanon på poopen.
• Den 25. oktober 1940 før avgang fra Abadan var kapteinen på British Naval Control Office og fikk skriftlige og hemmelige seilingsanvisninger som ble nøye fulgt. I henhold til disse ble skipets radio ikke benyttet under reisen. Forøvrig ble ingen advarsler gitt.
• Den 26. oktober 1940 kl. 01.00 avgikk MT «Teddy» fra Abadan, bestemt for Singapore med en ladning drivstoff, 10 137 tonn.
• Den 7. november 1940 mellom kl. 23-24 svingte et ukjent skip rundt aktenom «Teddy» og kom opp på babord låring.
• Den 8. november 1940 kl. 00.45 la skipet seg på babord låring om lag 500 fot borte og satte lyskasteren på akterskipet, den morset ordre om å stoppe og ikke benytte radioen og at han ønsket å inspisere skipets papirer. På spørsmål fra «Teddy» hvilket skip som kalte opp ble det svart at det var HMS «Antenor». «Teddy» hadde da stoppet helt og det andre fartøyets motorbåt kom straks etter langs siden. Posisjon ca. 5° 30' N 86° 30' Ø.
  • Skipets kanon var ikke bemannet da kapteinen ikke fant at det var berettiget å nære mistanke til det annet skips identitet, Da man senere forstod at det var et tysk marinefartøy var der ingen sjanse til å foreta noe til «Teddys» forsvar.
  • Raiderens motorbåt fraktet 10-12 fullt bevæpnede marinesoldater om bord i «Teddy» ledet av en offiser med navnet Mohr. Med revolver i hånd kom han opp på midtskipet hvor han meddelte kapteinen at skipet var tatt som prise i den tyske stats navn, og at kaptein og mannskap var krigsfanger, samt at ingen ville lide noen overlast hvis man forholdt seg rolig.
  • De eneste hemmelige papirene om bord var seilingsruten som bordingsmannskapet beslagla, og Oppsummering av instruksjoner til kapteinen. Disse klarte en av mannskapet å rive opp og kaste over bord når ingen observerte ham på motsatt side av raideren.
  • Kapteinen gav overensstemmende ordre til mannskapet.
  • Været var mørkt med regnbyger, svak vind.
  • Prisemannskapet tok straks kommandoen over skipet, fordelt på bro, dekk og maskin. Kommanderende offiser forlangte å se skipets papirer som ble utlevert.
  • Kl. 03.00 ble 19 mann, inklusiv kapteinen, tatt over til raideren.
  • Verken mannskapet eller kapteinen fant ut hva navnet på raideren var. Deres beskrivelse var at den lignet på blåpapir skissene til Narvik. Kapteinen så aldri kanonene, med unntak av maskingevær og såkalte pom pom (maskinkanon for antiluftskyts) under broen. Han så et par ringer over skyligthen til messen og foran skorsteinen som kunne holdt en falsk skorstein som raskt kunne rigges opp. Raideren hadde to maskiner giret til en propell. Hadde torpedoer under presenning akter eller hadde torpedo formede miner. Den hadde ett sjøfly malt i grå farger. Skipet førte aldri noen flagg. Kapteinen trodde skipets navn var «Baden», av ukjent grunn. Størrelsen på fartøyet var mellom 10 000 og 12 000 tonn med marsjfart på 19 knopp. Kapteinen rapporterte og at kapteinen på raideren hadde navnet Rogge, og var mellom 35 og 40 år. Etter krigen viste det seg at raideren var «Atlantis» (HSK II Shiff 16) som derefter avgikk fra stedet, og etterlot «Teddy» med prisemannskapet og 12 av «Teddy»s mannskap ombord.
  • «Teddy»s mannskap ble ombord i raideren behandlet som krigsfanger - streng men korrekt behandling, og man led ingen nød.
  • Ved ombordkomsten i raideren «Atlantis» ble kapteinen kalt opp til raiderens kaptein som bekreftet at «Teddy» var tatt som prise og at mannskapet var krigsfanger. En begjæring om skriftlig bekreftelse av dette ble avslått.
• Den 13. november 1940 ved 07 tiden om morgenen var man igjen i nærheten av «Teddy» og kapteinen fikk beskjed om å gå om bord og pakke sitt og folkenes tøy som senere på dagen ble brakt om bord i raideren «Atlantis». De gjenværende 12 norske mannskaper ble også senere på dagen brakt over til raideren med sitt tøy. Da man ble gitt svært kort tid til pakking ble bare det nødvendigste tøy pakket og tatt med.
  • I løpet av dagen og den neste ble det fraktet proviant og skipsfornødenheter, kanonen og bunkersolje (dieselolje) samt ferskvann over fra «Teddy» til raideren.
• Den 14. november 1940 ved 11 tiden om formiddagen, etter at alle hadde forlatt «Teddy» inntraff to eksplosjoner i «Teddy»s pumperom og maskinrom. Da skipet holdt seg flytende ble det beskutt med kanoner (10-12 skudd), men fortsatt ved 12-tiden middag da alle krigsfanger ble beordret under dekk, kunne «Teddy» sees flytende i omtrent uforandret stilling. En stor røksøyle og varme fra maskinrommet og lugarene på poppen tydet på at det var full fyr i akterskipet aktenom kofferdammen. posisjonen var om lag 02° 21'S 93° 23'Ø.
• Ved 13 tiden hørtes på ny kanonskyting fra raideren og straks etter satte «Atlantis» seg i bevegelse.
• Da kapteinen ved 14 tiden fikk tillatelse til å komme på dekk var man på ca 10 nautiske mils avstand fra «Teddy» og man kunne da se en svær røksøyle - flere hundrede fot høy - stige opp fra skipet.
• Den 16. november 1940 ble hele «Teddy»s mannskap, med unntagelse av 4 australiere satt ombord i et annet prise skip tankeren «Ole Jakob» med prisekapteinen løytnant Kamenz som hadde vært offiser om bord på et treningskip i Porsgrunn juli 1938. Maten om bord var sort brød, kaffe og suppe med mikroskopiske biter kjøtt. Kapteinen trodde at det tyske mannskapet spiste det samme, men med mer kjøtt i suppen.
• Den 4. desember 1940 ankom MT «Ole Jakob» til Kobe i Japan, under kommando av tysk prisemannskap.
• Den 5. desember 1940 ble alle overført til det tyske skipet «Scharnhorst». Her ble kapteinen meddelt at alle som ønsket å reise hjem til Norge ville få opphold i Kobe og hjemreise for tysk regning, mens de som ikke ønsket å reise hjem ville bli overlatt til seg selv.
• Den 10. desember 1940 ble med den norske konsuls assistanse 19 mann avmønstret den og samme dag sendt via Nagasaki til Hongkong og senere til London. Seks svenske mannskaper og to offiserer ble avmønstret neste dag. Fire australiere ble holdt i fangenskap og endte opp i tyske fangeleirer.

Ettervirkninger

• Rogge ble kritisert av sine overordnede for senkingen av Teddy ettersom lasten med drivstoff kunne vert verdifull for for den tyske hjelpekrysseren «Orion», men Rogge «Fant det viktigere å forsyne seg selv med 500 tonn drivstoff enn å hjelpe en kollega.». Som forsvar hevdet Rogge at det var lite poeng i å sende prise skipet til Europa om det ikke ville være bedre beskyttet en det MS «Tirranna» hadde vært.
• Ifølge Ulrich Mohr, som var Bernhard Rogges nestkommanderende, filmet han senkingen av «Teddy». Denne ble senere brukt i filmversjonen av The Cruel Sea.
• En av mannskapet, Eirik Eiriksen, overlevde senere senkingen av MS «Eidanger». Etter det tjenestegjorde han på «Crawford Ellis» og MS «Idræt». Etter tapet av «Idræt» mønstret han på «Marpesia» og «Kronprinsessen».
• Der er motstridende meldinger om hvorvidt alle nordmennene ble hjemsendt eller om noen av dem var i japansk fangenskap. Ifølge Nortraship ble alle norske fra «Teddy» hjemsendt.
• Selv om mannskapet ble hjemsendt mønstret mange på nye skip i Singapore allerede i februar.

Meslingutbruddet i Kobe desember 1940

Når mannskapet på MT «Teddy» og MT «Ole Jackob» ankom Kobe ble de flyttet over til passasjerskipet «Scharnhorst». De viste de var i Japan, et nøytralt land, og det var viktig å la det norske konsulatet vite at der var krigsfanger på et tysk skip i havnen. Det ble blant fangene bestemt å gi en av dem meslinger. Pasienten som ble valgt var 2. styrmann Trygve Nilsen fra Moss. Diagnosen ble bakket opp med artistisk plasserte røde prikker på-tegnet av en av de kunstneriske mannskapet. Planen virket og mannskapet på «Scharnhorst» reagerte raskt for å unngå en epidemi om bord. Pasienten ble sett i en livbåt for å bli fraktet til sykehuset i byen. Men det ble sendt med en offiser for å passe på pasienten. Når livbåten nådde land ble pasienten merkbart bedre. Skubbet offiseren på sjøen og tok taxi til det norske konsulatet. Inngripen fra konsulatet overfor «Scharnhorst» medførte frigiving av det norske og svenske mannskapet.

Referanser

Autoritetsdata