Mamma Mia! (musikal)
Mamma Mia! er en musikal fra 1999 med manus skrevet av den britiske dramatikeren Catherine Johnson. Musikalen er et eksempel på sjangeren jukeboksmusikal, ved at musikken er basert på et utvalg av den svenske gruppen ABBAs sanger. Tittelen kommer fra ABBAs 1975-hit, «Mamma Mia».
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Norske Lisa Stokke spilte karakteren Sophie i den opprinnelige oppsetningen på West End i London, som hadde premiere 6. april 1999. Björn Ulvaeus og Benny Andersson, som komponerte originalmusikken i ABBA, var involverte i utviklingen av musikalen fra begynnelsen. Anni-Frid Lyngstad var involvert på den økonomiske siden og møtte ofte opp da musikalen hadde premiere i nye land. Agnetha Fältskog har ikke vært direkte involvert, men møtte opp ved den svenske premieren 12. februar 2005 på Cirkus i Stockholm, og ved siste forestilling der 7. januar 2007.
Mamma Mia! er bygd opp rundt 24 av ABBAs mest kjente sanger, blant andre «Super Trouper», «Dancing Queen», «Knowing Me, Knowing You», «Thank You for the Music», «Money Money Money», «The Winner Takes It All», «Voulez Vous», «I Have a Dream» og «SOS», og har blitt sett av millioner i et stort antall oppsetninger verden over. Fra premieren i 1999 til 2007 hadde musikalen bruttoinntekter på 1,6 milliarder amerikanske dollar.[1]
I oktober 2006 hadde musikalen blitt fremført på åtte forskjellige språk: engelsk, tysk, japansk, nederlandsk, koreansk, spansk, svensk og russisk, med oppsetninger i Australia, Irland, Sverige, Nederland, Finland, Belgia, Østerrike, Danmark, Frankrike, England, Spania, New Zealand, Tyskland, Hongkong, Israel, Singapore, Sør-Korea, Portugal, Tsjekkia, Ungarn, Estland, Slovakia, Latvia og Qatar.
Idé og bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Gruppen ABBA opplevde allerede i sin tid stor interesse for musikken fra artister og musikere som ville spille inn sangene, særlig i klassiske arrangementer. I Frankrike kom radarparet Alain Boublil og Claude-Michel Schönberg (sammen skulle de bli kjent for Les Misérables) på ideen å gjøre en musikal basert på de melodiøse sangene til Björn Ulvaeus og Benny Andersson.
I 1983 produserte de forestillingen Abbacadabra, hvor handlingen var hentet fra klassiske eventyr. ABBAs melodier fikk nye, franske tekster, og Anni-Frid Lyngstad fra nyoppløste ABBA viste interesse for forestillingen. Blant annet spilte hun inn en singel, «Belle», i duett med Daniel Balavoine. Da forestillingen ble oversatt til engelsk, bidro Ulvaeus og Andersson med en ny sang til forestillingen, «I Am The Seeker», og Lyngstad spilte inn «Belle» i engelsk versjon i duett med B. A. Robertson med tittelen «Time». Forestillingen gikk for fulle hus, men kun i åtte uker, med stjerner som Elaine Paige og Finollah Hughes i større roller.
Et par år senere var Ulvaeus og Andersson engasjert i musikalen Chess i London, og det var her kontakten med teaterprodusenten Judy Cramer begynte. Cramer hadde en idé om at ABBAs katalog av sanger kunne fungere i en handling, og tok kontakt med Ulvaeus og Andersson med forslag om å lage en jukeboks-musikal. Først nærmere ti år senere ble ideen bearbeidet: i 1996 startet Andersson og Ulvaeus selskapet Littlestar Services Ltd sammen med Judy Cramer og hennes medprodusent Richard East.
Komponistene satte som krav at skulle det bli noe av, måtte det ikke bli noe hyllest-show med løvtynn historie – sangene måtte fungere i handlingen. Judy Cramer kontaktet den prisbelønte skuespillforfatteren Catherine Johnson som skrev manus. Regissør Phyllida Lloyd, scenograf Mark Thompson og koreograf Anthony van Laast skapte forestillingen i nært samarbeid med Ulvaeus og Andersson.
Handling
[rediger | rediger kilde]Første akt
[rediger | rediger kilde]Handlingen er lagt til den fiktive greske øya Kalokairi, hvor hovedpersonen Donna eier og driver en taverna, besøkt både av lokalbefolkningen og turister. Donnas datter Sophie, som er forlovet med Sky, har forsøkt å få sin mor til å fortelle hvem som er hennes far, men Donna vil ikke snakke om fortiden. Sophie vil at hennes far skal følge henne til alteret («Prolog»). Hun finner sin mors gamle dagbok og oppdager i denne intime betroelser om tre forskjellige menn den sommeren hun ble unnfanget («Honey, Honey»). I troen på at én av disse må være hennes far, oppsporer hun dem og sender alle tre en invitasjon til det forestående bryllupet, uten å fortelle det til sin mor.
Etter hvert som Donna begynner å få flere gjester i tavernaen ankommer også hennes to bestevenninner øya: Tanya som er skilt tre ganger og søkkrik, samt Rosie, en ugift dame med stor appetitt på alt livet har å by på. Denne trioen utgjorde for 20 år siden gruppen Donna and the Dynamos. De tre oppdaterer hverandre på hva som foregår i livene sine («Money, Money, Money»). Senere samme dag ankommer også Sophies tre potensielle fedre, Harry «Head Banger» Bright, Bill Austen og Sam Carmichael. Alle tre fremstår som noen rare skruer: Harry er en nerdete bankmann med en snål latter, Bill er en stereotyp australsk vagabond, mens Sam er en amerikansk arkitekt som hadde et forhold med Donna den sommeren han var forlovet med en annen kvinne. Sophie overtaler dem til å ikke fortelle Donna at det var henne som inviterte dem («Thank You for the Music»). Donna blir overrasket over å se sine tre tidligere elskere («Mamma Mia») og haster av sted i tårer. Tanya og Rosie prøver å oppmuntre Donna etter at hun har fortalt dem situasjonen («Chiquitita»). De to prøver å overbevise henne om at hun fortsatt kan være jenta hun en gang var («Dancing Queen»).
Sophei hadde håpet at hun skulle vite hvem faren hennes er i det hun så ham, men blir bare mer forvirret. Hun prøver å fortelle, Sky, sin forlovede, hvordan hun føler seg uten å si hva hun har gjort. Han forteller henne at han er den eneste mannen hun noen gang vil trenge («Lay All Your Love on Me»).
På Sophies utdrikningslag gjør trioen Donna and the Dynamos comeback i sine gamle kostymer mens de fremfører sangen «Super Trooper». Sam, Bill og Harry støter uventende på festen, og gjestene overtaler dem til å bli værende («Gimme! Gimme! Gimme! (A Man After Midnight)»). Sophie tar med seg Sam for å snakke med ham, men når han spør hva han gjør der blir Sophie overøst av skyldfølelse. Hun går for å snakke med Harry i stedet. Harry spør om Sophies far er på festen, og hun ender opp med å fortelle ham hele sannheten. Sophie tar deretter med seg Bill for å snakke med ham. Sophie forteller ham at hun er oppkalt etter en dame ved navn Sophia som moren hennes passet på da hun var yngre, og at det var fra denne Sophia Donna arvet en stor sum med penger. Det viser seg at denne Sophia er tanten til Bill. Sophie ønsker at Bill skal følge henne opp kirkegulvet, men han vil diskutere det med Donna først. Det ingen vet er at ikke engang Donna er klar over hvem faren er, da hun lå med de tre mennene på så kort tid etter hverandre. Sophie insisterer på å ikke si noe til Donna («The Name of the Game»), og Bill sier seg til slutt enig.
Etterpå ankommer alle Sophies utdrikningslag, inkludert mennene fra Skys utdrikningslag. I løpet av festen finner også Harry og Sam ut hvorfor de er i bryllupet, og oppsøker Sophie. Alle de tre potensielle fedrene tror nå de er hennes far, og alle har lyst til å følge henne til alters. Sophie forlater festen enda mer forvirret og fortvilet enn hun ankom; hun vil tross alt ikke skuffe dem («Voulez-Vous»).
Andre akt
[rediger | rediger kilde]Sophie har mareritt om sine tre mulige fedre som alle vil følge henne ned midtgangen. Hun våkner fortvilet («Under Attack»).
Sophie er opprørt, og Donna antar at det er fordi hun har lyst til å avbryte bryllupet. Sophie blir fornærmet og lover at hennes barn ikke skal måtte vokse opp uten å vite hvem faren er, før hun stormer ut. Sam entrer rommet og prøver å snakke fornuftig med Donna, men hun vil ikke høre etter («One of Us»). Hun hater Sam, og på slutten av deres sommerlige affære sa hun at hun aldri ville se ham igjen. Det virker dog som om Sam er mannen Donna brydde seg mest om, og begge ønsker de kunne gå tilbake til start («SOS»).
Nede ved stranden spør Harry Tanya om hva brudens far burde bidra med i et bryllup. Hun forklarer at i hennes bryllup kom faren hennes ga henne råd, før det endte opp med at han betalte. Pepper, en av karene som jobber på Donnas taverna, legger an på Tanya. Tanya avviser ham blankt («Does Your Mother Know»).
Sky finner ut at Sophie har invitert sine tre potensielle fedre, og anklager henne for å ville ha et stort bryllup kun for å finne ut hvem faren hennes er. Han er svært såret over at hun har holdt dette hemmelig for ham. Han stormer ut akkurat i det Sam kommer inn. Han prøver å gi Sophie noen råd med tanke på hans eget trøblete ekteskap («Knowing Me, Knowing You»), men Sophie er ikke overbevist.
Harry tilbyr Donna å betale for bryllupet, og de mimrer tilbake til sin sommerflørt for 20 år siden («Our Last Summer»). Sophie ankommer og Donna hjelper henne med å kle seg. Hun kan ikke tro at hennes egen datter skal være brud («Slipping Through My Finger»). Hun forteller Sophie at hennes egen mor vendte henne ryggen da hun ble gravid. Sophie spør om Donna vil følge henne til alteret, noe hun vil. Sam ankommer, igjen for å snakke med Donna. Donna vil ikke og ber ham om å gå, men Sam nekter. En bitter konfrontasjon oppstår mellom dem. Donna forteller Sam at han knuste hjertet hennes da hun fant ut at han var forlovet («The Winner Takes It All»). Det blir tydelig at de to fremdeles elsker hverandre svært mye.
Rosie gjør siste finpuss i tavernaen i det Bill ankommer. Han er lei seg fordi han har fått en beskjed om at Donna kommer til å følge Sophie til alters. Bill innser at han må innfinne seg i singellivet, men Rosie, som har fått et godt øye til Bill, antyder at han burde revurdere utsagnet sitt («Take a Chance on Me»).
Bryllupet begynner, og Donna følger Sophie ned midtgangen. Før presten rekker å begynner seremonien avbryter Donna og ønsker velkommen til Sophies tre fedre. Sophie forteller moren sin at hun vet om dem, og Donna innser at det var Sophie som inviterte dem i utgangspunktet. Med spørsmålet om hvem av dem som er Sophies biologiske far uoppklart, er de alle enige i at de er fornøyde med å være «en tredjedel far». Til sist viser det seg at Harry, som gjennom hele musikalen har vist til «sin bedre halvdel», er i et seriøst, homofilt forhold. Plutselig stopper Sophie hele seremonien. Hun er ikke klar for å gifte seg, og Sky sier seg enig i at de burde utsette det. Sam griper sjansen og frir til Donna. Han forklarer at da han dro hjem for å gifte seg avlyste han bryllupet og vendte tilbake til øya for å møte henne igjen. Da han kom tilbake fikk han imidlertid vite at Donna allerede hadde reist med en annen mann. Han dro tilbake, giftet seg med sin forlovede, men ble siden skilt. Donna godtar frieriet («I Do, I Do, I Do, I Do, I Do»).
Musikalen slutter med at Sam og Donna gifter seg, og Sophie og Sky forlater den greske øya for å reise jorda rundt («I Have a Dream»).
Finale og encore
[rediger | rediger kilde]Etter bukkingen fremfører ensemblet en reprise av «Mamma Mia». Deretter følger en reprise av «Dancing Queen», hvor Donna, Tanye og Rosie er kledd i fargerike, ABBA-inspirerte kostymer. Forestillingen ender med sangen «Waterloo» hvor Sam, Bill og Harry blir med resten av ensemblet, også kledd i fargerike kostymer.
Musikk
[rediger | rediger kilde]
|
|
Encores
(Publikum oppfordres til å synge med i ekstranummerne)
Tidlig versjon
[rediger | rediger kilde]I prøvetiden var flere andre ABBA-sanger vurdert inkludert. «Summer Night City» fungerte en stund som en intro etter «I Have a Dream» i åpningsnummeret, og var en scene som iscenesatte prøvene på selve bryllupet. Under denne sangen ankom Ali, Lisa, Tanya og Rosie til øya. Nå fungerer en del av sangen som mellomspill mellom «The Winner Takes It All» og «Take a Chance on Me».
I prøvetiden var også en uutgitt ABBA-sang vurdert inkludert, «Just Like That», som ble spilt inn av ABBA under de aller siste studioinnspillinger gruppen hadde sommeren 1982. Sangen ble kassert av gruppen, men har vært en populær bootleg, og har slik fått en hype blant iherdige ABBA-fans. Ideen var å få litt ekstra oppmerksomhet med en ekstra og ukjent sang. «Just Like That» ble ikke inkludert i Mamma Mia!.
Det har vært vanlig at Donna nynner på «Fernando» mens hun støvtørker tavernaen rett før hun ser sine tre gamle flammer ankomme. I den svenske oppsetningen pleide Sky (Tom i Sverige) å synge strofer fra «King Kong Song» som intro til «Lay All Your Love on Me».
Spillefilm
[rediger | rediger kilde]- Se artikkelen Mamma Mia! (film)
En spillefilm basert på musikalen hadde verdenspremiere i juli 2008, med regi av Phyllida Lloyd, og med hovedrollene besatt av Meryl Streep, Pierce Brosnan, Stellan Skarsgård og Colin Firth, og med blant andre Tom Hanks som produsent. I filmversjonen er flere sanger kuttet: «Knowing Me Knowing You», «Under Attack» og klassikeren «Thank You for the Music». I stedet er «When All Is Said And Done» fra ABBAs åttende album The Visitors inkludert i filmmusikken.
Mamma Mia! i Norge
[rediger | rediger kilde]Mamma Mia! hadde premiere på Folketeateret i Oslo 19. mars 2009. De norske oversettelsene ble utført av Ingrid Bjørnov (sangtekster) og Linn Skåber (manus). Regissør var Johan Osuldsen, og kapellmester var Anders Eljas.
- Donna Nordheim – Heidi Gjermundsen Broch
- Sofie Nordheim – Mari Lerberg Fossum
- Ruth – Kjersti Elvik
- Tanja – Arlene Wilkes
- Tom Landmark – Nils Christian Fossdal
- Harry Blickfeldt – Heine Totland
- Arne Svart – Paul Ottar Haga
- Leo – Espen Grjotheim
- Marte – Anette Amelia Larsen
- Lisa – Mari Kjølstad
- Eddie – Jon Yuen
- Pepper – Anders Dahlen
- Alternerende Donna, ensemble – Guro Dugstad
- Sjømannsprest Halvorsen, ensemble – Trond Teigen
- Ensemble – Allister Svein Kindingstad, Øyvind Boye Løvold (Owen Hansen), Ellinor Nilsson, Linda Fredriksen, Sofie Bjerketvedt, Eivind Dundas Andresen, Vegard Kristiansen, Ave Granli Johnsen, May Schjørlien, Urban Haglund, Kirsti Lucena Andersen, Jorunn Hauge, Linda Stol Strigsve
- Sving/dansekaptein – Anna Afzelius
- Sving – Anthony Robinson, Emmi Christensson, Nina Dehle, Lars Jacobsen, Jon Torger Storsnes
Sommeren 2021 forlenges med den feststemte forestillingen MAMMA MIA!
[rediger | rediger kilde]Opprinnelig skulle MAMMA MIA! ha premiere på Folketeateret 11. februar 2021. 2020 har vært et krevende år, og med stengte dører i lange perioder må vi gjøre noen endringer i de opprinnelige planene våre også for 2021. For å kunne ivareta publikummet vårt, og alle våre medvirkende, best mulig blir det endringer i datoer og planer for flere av forestillingene våre. Det innebærer at MAMMA MIA! ble flyttet til høsten 2021.
Cast 2021/2022/2023 - Folketeateret, Scenekvelder.
[rediger | rediger kilde]- Donna – Karoline Krüger
- Sophie – Ulrikke Brandstorp
- Tanya – Siren Jørgensen
- Rosie – Siw Anita Andersen
- Sam – Kåre Conradi/Håvard Bakke
- Harry – Thomas Numme/Heine Totland
- Bill – Ingar Helge Gimle
- Sky – Thomas Wesley Brasel
- Lisa – Katarina Lund
- Ali – Amanda Kamara
- Eddie – Henrik Jansson.
- Pepper – Martin Lilleberg.
- Ensemble: Helene Winter, Gina Ranheim Bjerkan, Fransiska Sveinall, Charlotte Brænna, Pål Jensen, Øyvind Boye Løvold, Malin Hoff Skjolde, Jorunn Hauge, Liv-Ellen Haugland Kahrs, Preben Moseid, Sigurd Marthinussen, Simon Lockström, Sindre Fløistad.
- Swing: Sarah Kitson, Carl Martin Prebensen, Cecilie Marjatta Välinen, Sindre Bjørke Høyang.
Diverse fakta
[rediger | rediger kilde]- 6471 meter med elektriske kabler
- 1044 lyspærer for å lyse opp scenen
- 750 personer meldte seg til audition
- 300 timer med prøver
- 204 par sko per forestilling
- 273 kostymer per forestilling
- 60 timer syarbeid per Super Trouper-kostyme
- 22,5 liter spraytan til skuespillerne hver måned
- 8 kostymemakere jobbet i seks måneder
- 10 nasjonaliteter bak oppsetningen
- 102 folk på og bak scenen hver kveld
Avisenes terningkast av premieren
[rediger | rediger kilde]- 6 – VG
- 6 – P4
- 5 – Dagbladet
- 5 – Dagsavisen
Priser
[rediger | rediger kilde]2002 Tony Awards
[rediger | rediger kilde]- Tony Award for Best Musical (nominert) – Produced by Judy Craymer, Richard East, Björn Ulvaeus, Littlestar Ltd.; Produced in association with Universal Music Group
- Tony Award for Best Book of a Musical (nominert) – Catherine Johnson
- Tony Award for Best Actress in a Musical (nominert) – Louise Pitre
- Tony Award for Best Featured Actress in a Musical (nominert) – Judy Kaye
- Tony Award for Best Orchestrations (nominert) – Benny Andersson, Björn Ulvaeus, Martin Koch
2002 Drama Desk Awards
[rediger | rediger kilde]- Drama Desk Award for Outstanding Actress in a Musical – Louise Pitre
- Drama Desk Award for Outstanding Featured Actress in a Musical – Judy Kaye, Karen Mason
2002 Theatre World Award
[rediger | rediger kilde]- Theatre World Award – Louise Pitre (Vinner)
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Varity.com: 'Mamma Mia' hits the mother lode 18. mai 2007; besøkt 6. juni 2011.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Offisielt nettsted
- (fr) Offisielt nettsted
- (en) Mamma Mia! – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Mamma Mia! på Internet Broadway Database
- Norsk hjemmeside
