Mania (mytologi)

Mania kan referere til to ulike mytologiske figurer. I gresk mytologi var Mania personifiseringen av galskap (se Mani).

I romersk og etruskisk mytologi var Mania eller Manea en dødsgudinne. Hun, sammen med etruskiske Mantus, styrte underverden. Hun var etter sigende mor til spøkelsene, de udøde, og andre vesener i natten, foruten også Larer og Maner. Hennes navn knytter henne til Maner, Mana Genita, og Manius.^[1]

Både den greske som den latinske Mania er antatt avledet fra urindoeuropeisk ordet *men-, «å tenke». Det er ordslektskap til greske menos («liv», «livskraft») og til avestiske mainyu, «ånd».^[2]

Referanser

^ Woodard, Roger D. (2006): Indo-European Sacred Space: Vedic and Roman Cult, University of Illinois Press, s. 116–117.
^ «Mania», Online Etymology Dictonary

Se også

Maniæ
Lyssa

Autoritetsdata

[1] Woodard, Roger D. (2006): Indo-European Sacred Space: Vedic and Roman Cult, University of Illinois Press, s. 116–117.

[2] «Mania», Online Etymology Dictonary

[1]

[2]