Manuel Lisa
Manuel Lisa | |||
---|---|---|---|
Født | 8. sep. 1772[1][2][3] New Orleans | ||
Død | 12. aug. 1820[1][2][3] (47 år) St. Louis | ||
Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, forretningsdrivende | ||
Ektefelle | Mary Manuel Lisa[4] | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Bellefontaine Cemetery[5] | ||
Signatur | |||
Manuel Lisa (født 8. september 1772 i New Orleans, død 12. august 1820 i Saint Louis) var pelshandler og grunnlegger av Missouri Fur Company.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Lisa ble født i en spansk kolonitjenestemannsfamilie i Nueva Orleans som da var i spansk Louisiana. Hans foreldre var fra Murcia i Spania.[trenger referanse] Som tenåring begynte han å handle med skinn og pelsverk.[trenger referanse]
Handelspionér
[rediger | rediger kilde]Ved det at han i 1796 giftet seg med Polly Charles Chew, en svært formuende enke, og slik skaffet han seg en betydelig startkapital.[trenger referanse] Han kunne derfor kjøpe seg en egen elvebåt og foretok med den handelsferder langs Mississippifloden. Han klarte ved hjelp av farens politiske kontakter i 1802 å utvirke enerett av det franske keiserdømme for handel med osageindianene.[trenger referanse]
Lisa deltok i forberedelsene til Lewis og Clarks ekspedisjon og ble samtidig inspirert til en egen. Fra og med 1807 foretok Lisa jevnlige reiser opp langs Missourifloden og dens bielver, med hovedformål å finne fortsatt uutnyttede handelsmuligheter og gode steder å anlegge handelsstasjoner på. På sin første reise grunnla han sammen med William Morrison og Pierre Menard en handelsstasjon ved Bighorn Rivers munning i Montana.[trenger referanse] Stedet ble befestet på grunn av trusselen fra svartfotindianernes konføderasjon, og blv senere kjent som Fort Raymond.
Selskapsdannelse
[rediger | rediger kilde]Lisa grunnla i 1809 St.Louis Missouri Fur Company sammen med William Clark, Andrew Henry, Pierre og Auguste Chouteau, Pierre Menard og andre. Med den kapital som ble tilført av hans formuende kompanjonger kunne 350 personer ansettes for handelskompaniets første pelsoppkjøpsekspedisjon.[trenger referanse] Dermed kunde Lisa og hans kompanjonger utkonkurrere astorianerne i Missouriområdet.[trenger referanse]
På 1809 års reise ble det etablert handelsforbindelser med arikaraer, hidatsaer og mandaner. Derimot mislyktes Andrew Henry og Pierre Menard med å inngå handelskontakter med svartfotindianerne. De ble angrepet av indianerne ved Three Forks og tvunget til panikkartet flukt.[trenger referanse]
Nebraska
[rediger | rediger kilde]Lisa fikk amerikansk statsborgerskap og ble derigjennom den første representanten for USA som bosatte seg i Nebraska, der han bygde Fort Lisa i nærheten av den nåværende by Omaha.[trenger referanse] William Clark, som var guvernør for Missouriterritoriet, utnevnte i 1814 Lisa til USAs offisielle representant for kontaktene med de indianske urbefolkninger som bodde i området.
Samme år giftet Lisa seg for andre gang, nå med en kvinne fra omahastammen. Han rakk å ta seg ytterligere en hustru, Mary Hempstead Keeney, som tilbragte vinteren 1819-20 i Fort Lisa med ham. Hun syntes imidlertid at tilværelsen i Nebraska var for spartansk om vinteren og overtalte våren 1820 Lisa til å bosette seg i Saint Louis,[trenger referanse] der han døde sensommeren samme år.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Manuel-Lisa, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 9333, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6st8hn0, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.encyclopedia.com, besøkt 15. september 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Walter Bond Douglas, Manuel Lisa. With hitherto unpublished material, annotated and edited by Abraham P. Nasatir (New York, Argosy-Antiquarian, 1964).
- Richard E. Oglesby, Manuel Lisa and the opening of the Missouri fur trade (Norman: University of Oklahoma Press, 1963).